Det er mulig at den skøyinga mi, (sommeren 2004), tok litt vel mye av, på Rimi Langhus.
For jeg husker at en dag, i begynnelsen av sommerferien, i 2004.
Da jeg dukket opp på jobben der.
Og gikk ned i kjelleren, for å skifte, i garderoben.
Så satt assistent Espen Sigmund Nornes og medarbeider Dennis Libråten, inne på røykerommet, på Rimi Langhus der.
Når man kom ned i kjelleren der, så kom man inn i spiserommet.
(Et rom som også ble brukt som møterom, hvis det var personalmøter, for eksempel).
Og i tilknytning til spiserommet, så lå det tre rom.
Og det var herregarderoben, damegarderoben og røykerommet.
Så før jeg kunne gå inn i garderoben, for å skifte.
Så havna jeg i spiserommet, da.
Og da måtte jeg nesten kikke innom røykerommet.
(Siden jeg liksom var 'sommer-butikksjef', da).
Og si hei til de som satt der.
(Og vi brukte vanligvis røykerommet, som møterom, sommeren 2004.
For det var liksom på røykerommet, at det var kult å sitte, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg dukka opp, nede i spiserommet der.
Før vakta mi begynte og jeg skulle skifte, vel.
Så stod det en hest og kjerre, utafor butikken, (husker jeg).
Og fra spiserommet, så var det vinduer, (altså noen slags kjellervinduer da), ut mot parkeringsplassen, til butikken.
Så jeg kunne se den hesten, fra spiserommet, da.
Og Espen Sigmund Nornes og Dennis Libråten, de hadde sagt noe greier til meg, vel.
Og stemningen var vel litt anspent, (mener jeg å huske), kanskje siden dette var i begynnelsen av sommerferien.
Og jeg var kanskje litt irritert, siden disse to 'slampene', for det meste bare satt nede på røykerommet liksom, da.
(Og fordi at disse to kara, liksom måtte våre to folk, for å gjøre arbeidet, for en Rimi-leder, da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så jeg tulla, og lot som jeg liksom var fra Arendal igjen, da.
Og sa noe sånt, som at: 'En hestings'.
For jeg hadde jo begynt å tulle sånn, å si ord som møtings, tullings, irriterings osv., denne sommeren.
For jeg hadde jo lest det, at å bruke humor som ledelsesmetode, var den ledelsesmetoden, som ga best resultater, da.
Men dette med skøyinga tok kanskje litt av noen ganger
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen, (som distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi), tror at jeg forstår alle dataprogram, med en gang, siden jeg har studert IT og informasjonsbehandling.
Men der jeg studerte, så lærte vi å lage dataprogrammer, og ikke å bruke de, liksom.
Uansett, så har ihvertfall ikke jeg fått kursing, i bestillingsprogrammet, til Rimi.
(Et program som Rimi begynte å brukte, på rundt den tida, som jeg var sykmeldt, for å være overarbeidet, rundt første kvartal, i 2002).
Og jeg tror ikke at assistent Espen Sigmund Nornes, heller hadde fått opplæring, i å bruke det bestillingsprogrammet.
Han klarte ikke å bruke det ihvertfall, (sånn som jeg husker det).
Så det jeg gjorde, var at jeg ikke rørte det bestillingsprogrammet.
Men jeg bare brukte den gamle bestillings-scanneren, for å bestille de varene, som bestillingsprogrammet liksom glemte, da.
Og det funka greit.
Det var ikke ofte vi var utsolgt for varer, sommeren 2004, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da skjønte jeg liksom hva jeg dreiv med.
I motsetning til hvis jeg skulle begynne å 'surre', med Ica sitt bestillingsprogram, da.
(Med han assistent Espen Sigmund Nornes liksom hengende over skulderen, da.
Noe jeg ikke syntes at virka noe særlig artig.
For å si det sånn).
Da var det bedre å bare gjøre det sånn som jeg gjorde det, synes jeg.
For det fantes jo en risiko, for at det bare hadde blitt surr, hvis jeg hadde begynt å skulle fikse noe, på det bestillingsprogrammet.
(Uten å ha fått opplæring i det, liksom).
Så derfor, så bare gjorde jeg det, sånn som jeg har forklart ovenfor, da.
For da var det ikke noe risiko, for at det skulle bli kaos, når det gjaldt bestillingene, (sånn som jeg så det).
Så jeg lot bare Ica sitt bestillingsprogram få lov til å surre og gå i fred, hele sommeren, uten at jeg stilte noe på det, da.
Og så justerte jeg de automatiske bestillingene, ved å sende tilleggs-bestillinger, fra bestillings-scanneren, da.
Og ved å eventuelt sende tilbake varer, som vi ikke ville ha fått solgt, før de gikk ut på dato, da.
(Ved å bruke Ica sitt returskjema.
Og sende varene tilbake, når det dukka opp en Ica-varebil, neste gang.
Men det var sjelden at vi sendte tilbake varer, sommeren 2004.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For den butikkdataen var ganske bra tunet, vel.
Må man vel si.
Selv om det var en del varer, som jeg måtte huske å bestille manuelt, da.
Sånn som engangsgriller og bæreposer.
Kan det vel ha vært.
Noe sånt).
Og det var alltid jeg som måtte ta bestillingene, (både når det gjaldt Ica-varer, brød, melk og vel også veksel, osv.), sånn som jeg husker det.
For assistent Espen Sigmund Nornes, han hadde ikke fått noe opplæring, i å ta bestillinger da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så det var et problem i Rimi, at ledere ikke fikk relevant opplæring, må man vel si.
(Sånn som det virker som, for meg, i hvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel også litt rart, at det var jeg som liksom skulle være 'sommerbutikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004.
Siden Espen Sigmund Nornes vel var over meg, i rang, (i butikken).
(Han var vel assisterende butikksjef, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og jeg var låseansvarlig, da).
Og jeg lurer nå på om Dennis Libråten også lurte på det her.
For da Dennis Libråten plutselig ville lekeslåss med meg.
(Sommeren 2004).
Og jeg måtte klage på at jeg hadde et dårlig kne.
Så husker jeg at Dennis Libråten sa at han ikke kunne banke meg, (må det vel ha vært), til Espen Sigmund Nornes, (som stod og så på den her 'slåsskampen' da), for: 'Det er jo sjefen', (som Dennis Libråten sa).
(Noe sånt).
Og da svarte ikke Espen Sigmund Nornes noe, (husker jeg).
Men man kan kanskje stille spørsmål, ved Espen Sigmund Nornes sin rolle, (på Rimi Langhus), den sommeren.
Siden han jo ikke tok noen bestillinger.
Og siden han måtte ha hjelp av Dennis Libråten, for å gjøre det som var på stillingsinnstruksen liksom, for den lederen, som jobba tidligvaktene, da.
Men dette har jeg jo skrevet om, i et tidligere kapittel.
At jeg undrer meg over hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes hadde fått.
Siden han liksom ikke klarte å gjøre noenting, (av lederoppgaver), da han og jeg skulle lede Rimi Langhus sammen, sommeren 2004, da.
Men dette kan vel muligens ha hatt med opplæring å gjøre.
Jeg vet ikke hvordan lederopplæring, som Espen Sigmund Nornes fikk.
Av de to butikksjefene, som han jobba under, på Rimi Langhus, før sommeren 2004.
(Nemlig Thomas Brun og Stian Eriksen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det satt også ei lita, mørkhuda jente, (i 11-12 års alderen kanskje), utafor Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).
Og hu satt der og solgte jordbær.
(Fra en eller annen lokal gård i Follo, vel).
Og hu hadde visst fått lov, til å sitte der, å selge jordbær, da.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Men hvem som hadde gitt hu jenta lov til å sitte der, og selge jordbær.
Det veit jeg ikke.
For Rimi solgte jo også jordbær.
Så det ble vel litt rart vel, (må man vel si).
At Rimi lot en slags konkurrent, få holde til, på Rimi sin eiendom.
For å bedrive en virksomhet, som man vel må si, at konkurrerte med Rimi sin egen virksomhet, da.
(Selv om Hilde fra Rimi Hellerud, jo hadde sagt det, mens jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Nylænde, sommeren ti år før det her, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
At jordbær var noe Rimi kun hadde, som en slags service, ovenfor kundene.
(Noe sånt).
Hva nå det egentlig skulle bety).
Men jeg hadde skjønt det sånn, (fra handel og kontor vel).
At hvis for eksempel Stian Eriksen, hadde gitt hu 'jordbær-jenta' lov til å sitte der, før han slutta, som butikksjef.
Så var Rimi bundet av den avtalen, da.
Så det var ikke noe jeg kunne gjøre, for å forandre dette, etter at den avtalen hadde blitt inngått.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Selv om jeg undret meg over dette da, (må jeg innrømme), og lurte på hvordan dette egentlig hang sammen.
Men Stian Eriksen, han hadde jo slutta i Rimi.
Og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (og assistent Sølvi Berget, med flere), de var jo borte, på sommerferie, osv.
Så derfor, så lot jeg bare hu jordbærjenta få sitte der, (og selge jordbær), i fred, da.
Og jeg tenkte vel at Rimi fikk heller ha bedre lykke med seg, når det gjaldt å ha informerte butikkledere, osv.
Den neste sommeren.
Dette var liksom Rimi Langhus sin 'harry-sommer'.
Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta, like før sommerferien.
Og siden at det ikke skulle begynne noen ny butikksjef der, før etter at skoleferien var ferdig, (var det vel).
(Eller om det var i begynnelsen av september.
At det skulle begynne en ny butikksjef der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, (fra 1998 til 2002).
Så lærte jeg jo, (på diverse kurs og møter), at Rimi ville at butikkene skulle prioritere frukta.
(Siden det var høyere fortjeneste på frukta, enn på de andre varene, fikk vi høre).
Og jeg hadde jo vært på masse fruktkurs, og jobba mye med å legge opp frukt, (i Rimi), i årene før det her.
Mens de andre som jobba, i den her butikken, denne sommeren.
De var noen ufaglærte guttehvalper da, (må man vel si).
(For å prøve å forklare, liksom).
Så jeg jobba mye i fruktavdelingen, denne sommeren, (husker jeg).
For å prøve å få den avdelingen til å bli bra og selgende, og for å sørge for at det ikke lå mye frukt, av dårlig kvalitet der, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg stod i fruktavdelingen og jobba.
Så dukka det opp to pene jenter, i 17-års alderen der, (husker jeg).
Og de jentene, de stirra, vekselvis på meg, og på de 'guttehvalpene', som la opp frysevarer, like ved, i den ganske lille butikken, da.
(Og da var Dennis Libråten plutselig med, og la opp frysevarer, mener jeg å huske.
Noe han vanligvis ikke ville gjøre, vel.
For det var vel ikke jobben til assistent Espen Sigmund Nornes, på tidligvaktene liksom, mener jeg.
For å si det sånn).
Så disse jentene, de oppførte seg rart da, (må jeg si).
Siden de glante så mye, på oss som jobba der, da.
Og plutselig så så jeg det, at det lå en stor pose moreller, i morell-kassa.
(Som noen bare hadde lagt fra seg).
Så disse to jentene, de hadde bare tulla, i butikken, da.
(Det sjekka jeg på overvåkingssystemet, til butikken.
Inne på kontoret.
For jeg liksom 'spolte tilbake', på video-opptaket, da).
For jeg syntes at disse to jentene oppførte seg så rart, da.
Så jeg lurte på hva som foregikk liksom.
For jeg hadde jo jobba i Rimi, i tolv år.
Og med frukta i bortimot ti år, vel.
Og jeg hadde aldri sett at noen oppførte seg så rart, når de skulle handle frukt, liksom.
(Men jeg må innrømme det, at jeg fortsatt ikke skjønner, hva de tenåringsjentene dreiv med.
For de morellene var rimelig dyre.
Så den posen med moreller, den ville vel ha kostet mellom 50 og 100 kroner, vel.
Og som erfaren butikkleder, (jeg hadde jo vært 'øverstkommanderende', i mange butikker, i mange sommerferier og i fire år som butikksjef), så var jeg vant til å følge med på, hvor mye de forskjellige fruktslagene solgte osv., da.
Så dette syntes jeg at var som noe slags underlig oppførsel, (husker jeg).
Kanskje dette var noe slags 'gate-teater' undrer jeg meg litt over nå.
Var dette kanskje noe som var iscenesatt av noen av de nevnte guttehvalpene?
Hvem vet)).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var sommerruter, på toget, mye av den tida, som jeg jobba som 'sommer-butikksjef', på Rimi Langhus, sommeren 2004, (husker jeg).
Så hvis jeg akkurat ikke rakk det toget, som gikk cirka klokka 19, på lørdagskvelden.
Så var det en time, til det neste toget gikk, da.
Og da, så var det sånn, at jeg ihvertfall en gang, begynte å gå på en slags 'sight-seeing', rundt på Langhus der, (husker jeg).
(For det ble så kjedelig, å stå i en time og vente på toget.
For å si det sånn).
Og da, så gikk jeg bort til Langhus senter der, da.
(Som er like ved Langhus togstasjon, vel.
Jeg tok toget fra Vevelstad togstasjon.
For det var den togstasjonen som lå nærmest den butikken jeg jobbet i, (nemlig Rimi Langhus), da).
Og en gang.
Mens jeg gikk forbi en pub, eller noe sånt, (som var drevet av noen utlendinger vel), på Langhus senter.
Så mener jeg at jeg overhørte det, at Fredrik Karlsson, (som jobba på Rimi Langhus).
Sa det, (til noen kamerater av seg vel), at han ikke likte det, at jeg også var på senteret der, (i tillegg til at jeg jobbet på Rimi-butikken, på Vevelstad), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.