Erik Ribsskog
4 personer liker dette.
Stein Høibø Husker mormoren din godt. Bodde i H. Wildenveysgt. Kunstnersjel og strålende humør. Venn av mutter'n var hun også.
for 56 minutter siden via mobil · Liker
Erik Ribsskog Hei,
ja, mormora mi sa en gang at vi var en kunstnerfamiilie, og da ble jeg litt overrasket, husker jeg, siden jeg jo jobba som butikkleder, på den tida, (og har studert data).
Men hu malte jo bilder.
Hu flytta til Herman Wildenveysgate, etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet.
De hadde da bodd i Nevlunghavn, (i et av de største husene, i Blombakken), i cirka ti år.
Før det så bodde de på tre forskjellige steder, på Hurumlandet, i til sammen cirka 15-20 år vel, (for min morfar jobbet som kontorsjef, i Hurum kommune).
Og før det igjen, så bodde de i cirka ti år, i Stokmarknes, (for min morfar Johannes Ribsskog var rådmann der).
Jeg bodde i mange år hos min far, (på Berger), under oppveksten, så jeg visste ikke at mormora mi hadde arvet den siste baron Adeler, før jeg så det, i testamentet hennes.
Hu døde i 2009, og bodde da i en eldreleilighet, i Nevlunghavn, som hu hadde fått, av Larvik kommune, vel.
Onkel Martin hadde gått konkurs, med Fiskedammen i Spydeberg, så bestemor Ingeborg måtte selge rekkehuset i Herman Wildenveysgate, (så det ut som for meg, fra testamentet hennes, ihvertfall).
Artig å høre fra en av bestemor Ingeborg sine naboer.
Hun var jo danskfødt, og lærte seg vel aldri norsk, så hu ble vel sett på som å være nesten en original kanskje, i Larviksområdet.
Hva vet jeg.
Jeg har et bilde av henne, (og onkel Martin og hans datter Liv Kristin), fra boligen hennes i Stavern, (må det vel ha vært).
Jeg skal se om jeg finner det og.
Jeg husker bare at jeg var på besøk der, som tenåring, og min far lot meg bo alene, som barn, så jeg var litt sjenert.
Og jeg husker at jeg gikk forbi herr og fru Holsæter, (som var bestemor Ingeborg sine naboer, i Stavern), mens herr Holsæter stelte håret, til fru Holsæter.
(Noe sånt).
Og fru Holsæter vinka vel, tror jeg.
Og det syntes jeg at ble litt flaut, husker jeg.
For de hadde vel vindu like ved der man gikk, for å gå inn hoveddøra, hos bestemor Ingeborg, da.
Jeg var der så og si hver sommer, (i cirka en uke deromkring), fra sommeren 1985 eller 1986 og til og med sommeren 1990.
Den siste sommeren så var min tante Ellen, som da var norsk-sveitsisk, også på besøk der, med sin unge datter Rahel Savoldelli og hennes unge danske venninne Sophia Legind, (begge med steinerskole-utdannelse).
De sov i et telt, ute i hagen, så dere naboene husker kanskje de 'sigøyner-jentene' der, (for å fleipe litt).
Mvh.
Erik Ribsskog