Så ringte jeg Lånekassa, (husker jeg), for å høre når studielånet mitt, kom til å dukka opp, da.
For de 10-20.000 kronene, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, (som var lønn fra butikkleder-jobbing på Rimi Langhus, og et nytt kredittkort, (med 10.000 kroner i kreditt), som jeg hadde søkt om få, (etter å ha sett en annonse, i en nettavis vel), like før jeg flytta, fra Norge).
De pengene, de forsvant ganske fort, da.
Siden jeg kjøpte meg mye klær, (og sånn), da.
Som erstatning liksom, for de klærne, som jeg ikke hadde hatt plass til å ta med meg, fra Oslo til Sunderland, da.
(Og som derfor ble liggende, hos City Self-Storage, på Majorstua, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Lånekassa, de hadde ikke mottatt søknaden min, (husker jeg, at de sa).
Og da ble jeg veldig overraska, (husker jeg).
Siden hu dama, som jeg hadde hatt møte med, noen måneder tidligere, ved HiO sin internasjonale avdeling, (i det tårnet liksom), på Bislett, jo hadde insistert på det, at hu skulle sende den søknaden, for meg, da.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg ble veldig overrasket, over dette, at Lånekassa ikke hadde mottatt søknaden min.
Så så jeg ikke på dette, som en krise, (husker jeg).
For jeg huska jo hvordan det var, da jeg gikk det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).
Da søkte jeg vel ikke om studielån, før etter studiestart, (mener jeg å huske).
(Siden jeg jo hadde hatt et friår, fra NHI, studieåret før.
Det studieåret, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap og Matland/OBS Triaden.
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 2).
For da tok det bare noe få uker, før det studielånet, (som jeg søkte om, like etter studiestart), dukka opp da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så jeg regna med det, at jeg ville få studielånet mitt, (fra Lånekassa), innen noen få uker likevel da, (husker jeg).
(Selv om Lånekassa ikke hadde mottatt lånesøknaden min.
Som hu dama hos HiO sin internasjonale avdeling, hadde lovet, å sende, da).
Og jeg hadde fortsatt en del tusen igjen, (av Rimi-lønningene mine, osv).
Så jeg bare fortsatte å bruke penger, i et nesten like raskt tempo, da.
Siden jeg jo husket det, (fra studieåret 1991/92), at Lånekassa, ikke hadde så mye å gjøre, om høsten.
Og at lånesøknad-behandlingen deres, derfor gikk adskillig raskere, om høsten, (enn om sommeren), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det må vel ha vært sånn, at jeg fikk et søknadsskjema, fra Lånekassa, i posten, i Sunderland.
(Noe sånt).
Og så sendte jeg vel det tilbake, da.
(Noe sånt).
Men så var det sånn, at jeg ikke fikk studielånet, fordi at HiO IU, hadde satt seg, på bakbeina, vel.
(For de ville ikke godkjenne kursene jeg tok, ved University of Sunderland, som del, av min norske grad, da)
Noe sånt).
Så jeg måtte ringte til HiO IU, fra the International Office, ved University of Sunderland, (husker jeg).
Ei pen blond dame, som var leder, for den avdelingen, lot meg ringe, fra deres telefon, (til HiO IU), husker jeg.
Og jeg sa ja, til det tilbudet, da.
Enten fordi at Netcom hadde sperret abonnementet mitt.
Eller fordi, at jeg trodde det, at HiO IU ville ta min oppringing mer seriøst, hvis de så det, at jeg ringte, fra et University of Sunderland-telefonnummer, da
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg ringte HiO fra University of Sunderland sitt International Office.
Så ble jeg kontaktet av Frode Eika Sandnes, (fra HiO IU og Min Bok 5), husker jeg.
(Og Brusk, (i nabo-leiligheten), han fortalte meg det, (husker jeg), at han også hadde blitt kontaktet av Frode Eika Sandnes.
For Brusk hadde også et lignende problem, med studielånet, da.
(Noe sånt).
Og Brusk fortalte meg det, at Frode Eika Sandnes hadde brukt et språk, (i en e-post, må det vel ha vært), som en som kom bort til han på gata, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes skrev til meg det, (i en e-post), at han ville møte meg, i Sunderland, og diskutere problemene, (samt gå ut på pub vel).
(Noe sånt).
Og det ble til, at jeg møtte Frode Eika Sandnes, utafor forelesernes kontorer, på det øverste planet, i the Goldman Building, (på St. Peter's Campus), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han hadde med seg sin Sunderland-kamerat.
(Han som hadde vært med, på det møtet, (på HiO IU, våren 2004, cirka et halvt år tidligere), hvor Frode Eika Sandnes sa til meg det, at det var umulig for meg, å få ekstrajobb, (ved siden av studiene), i Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg nikket vel til Frode Eika Sandnes sin kamerat.
(Som bare traska litt rundt der, i gangene, vel.
Og ikke var med på selve møtet liksom, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han fortalte meg det, at han hadde studert i England, og også jobbet, i en engelsk bedrift, som produserte satelitter, vel.
(Noe sånt).
Og Frode Eika Sandnes, han spurte meg om hva jeg hadde tenkt å gjøre, i tiden fremover, (mener jeg å huske).
(Han lurte på om jeg hadde planlagt å flytte tilbake til Norge, eller ikke, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Jeg stolte ikke helt, på Frode Eika Sandnes, etter alle problemene, som hadde vært, med HiO IU, iforbindelse med dette studieoppholdet mitt, i Sunderland.
Så jeg forklarte Frode Eika Sandnes, at det ville jeg ikke svare han noe om, da.
For jeg så på dette møtet, som noe nødvendig 'herk', liksom.
Som jeg måtte gjennom for å få studielånet, som jeg var avhengig av økonomisk, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo også overhørt det, året før, på jobb, (for Rimi Bjørndal, i Oslo), at jeg var forfulgt, av 'mafian'.
Så jeg ville ikke være åpen, om mine fremtidsplaner, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva som var poenget, med dette møtet, som Frode Eika Sandnes, ville ha med meg, i Sunderland.
Men han brukte det kanskje som unnskyldning, for å ta seg en pub til pub-runde, (eller to), da.
Hva vet jeg.
Og om Frode Eika Sandnes også møtte Brusk.
Det veit jeg ikke.
Men Brusk fikk studielånet sitt, en del uker før meg, (husker jeg).
Men det var nok fordi, at jeg ba Lånekassa, om å bare sende brevet, til min norske adresse.
(For jeg ville ikke, at Lånekassa, skulle sende brevet mitt, til feil adresse, da.
Siden det var litt mer komplisert liksom, å få Lånekassa, til å sende et brev, til en ny engelsk adresse.
Enn til min gamle, norske adresse.
Jeg syntes kanskje at det virka som, at Lånekassa, liksom surra fælt, da.
Så jeg turte ikke å begynne å lese, en engelsk adresse, for dem.
I tilfelle dem skreiv opp adressen feil, da.
(Eller om det kan ha vært, fordi at jeg hadde lite ringetid igjen, på et sånt ringekort, som jeg brukte).
Noe sånt).
For jeg fikk brevene mine videresendt, til England, da.
(For jeg hadde bestilt dette, gjennom Posten, i Norge, da).
Men noe skar seg.
(Det er mulig at den avtalen, om at jeg skulle få posten min videresendt, bare varte, i tre måneder, eller noe sånt.
Noe sånt).
Så jeg fikk ikke det brevet, (som jeg skulle undertegne), likevel da, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Lånekassa enda en gang, (når det begynte å nærme seg jul), da.
(Og på den her tida, så brukte jeg først et sånt 'Dog and Bone'-kort.
(Et kort, som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel).
Men til slutt, så hadde jeg så lite penger igjen, at jeg måtte låne Iwo sitt Dog and Bone-kort, (for å ringe, til Lånekassa da), tror jeg.
Noe sånt.
Og så ba jeg de, om å sende, et nytt brev, til min engelske adresse, da.
Noe sånt).
Og så fikk jeg endelig det brevet, fra Lånekassa, da.
(Og da hadde jeg også overtrukket Visa-kontoen min, (hos DNB), med cirka 800 pund, husker jeg.
For jeg fant en minibank, som dette var mulig å gjøre fra, da.
For det drøyde så lenge, før studielånet dukka opp, da.
Og jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prøvde å få de fagene jeg tok, ved University of Sunderland.
Til å passe med både en engelsk og en norsk bachelor-grad, da.
Men jeg hadde jo jobba så mye, (som butikkleder), på Rimi Langhus, sommeren før jeg dro til England.
Så jeg hadde liksom ikke fått 'surra' meg, til å finne ut hvilke fag, som jeg skulle ta, (dette studieiåret), før jeg dukka opp, i Sunderland, da.
Og av en eller annen grunn, så bytta jeg fag, to ganger da, husker jeg.
Og Lånekassa skulle ha et skjema, for disse fagene, (tror jeg).
(Hvis ikke det var HiO IU, som skulle ha, det skjemaet, da.
Noe sånt).
Og etter at jeg hadde bytta fag, andre gang.
Så fikk jeg et brev, (må det vel ha vært), fra the International Office.
Om at HiO IU, (var det vel), hadde godkjent fagene mine, (etter første gang jeg byttet), da.
(Noe sånt).
Og da ble jeg enig med hu pene blonde dama, på the International Office.
Om at vi ikke skulle fortelle noe, til HiO IU, om at jeg hadde bytta fag, enda en gang, da.
(Altså ikke alle fagene, da.
Men et par av de, var det vel.
Siden jeg hadde først valgt flere fag, som jeg overhørte om, at de engelske studentene sa, at tok mye veldig tid, da.
Så jeg byttet blant annet et av de fagene, da.
(Et fag som ikke var så vesentlig, vel).
Sånn at jeg kunne fokusere, på the Final Year Project, da.
Som var et viktigere fag, vel.
Noe sånt).
Og det sa hu lyshåra leder-dama, på International Office, at det var greit, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og grunnen til at jeg ikke ville det, at hu skulle si fra, til Lånekassa, (eller om det var HiO IU), om at jeg hadde bytta fag, enda en gang.
Det var fordi, at studielånet mitt jo allerede var veldig forsinka.
Så jeg orka liksom ikke det, at det studielånet, skulle bli enda mer forsinka, da.
(Fordi at fagene mine måtte godkjennes en gang til, (av HiO IU eller om det var Lånekassa), da).
For jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom.
(For å si det sånn).
Så jeg så på det, (å ha penger til mat og sånn), som viktigere, enn å få detaljene riktige, når det gjaldt fagene, (på diverse skjema), da.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde vel kanskje å bruke litt sunt bondevett, da.
(Som de kaller det).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, forresten.
At Frode Eika Sandnes.
(Som jo forresten var i de norske nettavisene, for noen måneder siden.
(Jeg skriver dette, i oktober 2013).
Siden han var vært, (som representant for HiO, (eller om det var HiO sin etterfølger HIOA)).
Da en negerkonge, besøkte Oslo, og fikk frastjålet kronjuvelene sine.
Noe sånt).
Han spurte meg vel antagelig, (i dette møtet, i the Goldman Building, på St. Peter's Campus), om hva jeg syntes, om University of Sunderland, da.
(Noe sånt).
Og da husker jeg at jeg nevnte det, at vi måtte drive mye med 'research', på University of Sunderland.
(Spesielt i et tredjeårs-fag, som jeg hadde, som het Final Year Project).
Og at jeg ikke hadde vært borti dette feltet, (nemlig 'research'), i Norge, da.
(Enda jeg jo hadde studert, både ved NHI og HiO IU).
Og da svarte bare Frode Eika Sandnes det, (husker jeg).
At de ikke dreiv så mye med det, (i Norge), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da ble jeg veldig overraska, (husker jeg).
Siden hu dama, som jeg hadde hatt møte med, noen måneder tidligere, ved HiO sin internasjonale avdeling, (i det tårnet liksom), på Bislett, jo hadde insistert på det, at hu skulle sende den søknaden, for meg, da.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Selv om jeg ble veldig overrasket, over dette, at Lånekassa ikke hadde mottatt søknaden min.
Så så jeg ikke på dette, som en krise, (husker jeg).
For jeg huska jo hvordan det var, da jeg gikk det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).
Da søkte jeg vel ikke om studielån, før etter studiestart, (mener jeg å huske).
(Siden jeg jo hadde hatt et friår, fra NHI, studieåret før.
Det studieåret, som jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap og Matland/OBS Triaden.
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 2).
For da tok det bare noe få uker, før det studielånet, (som jeg søkte om, like etter studiestart), dukka opp da, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så jeg regna med det, at jeg ville få studielånet mitt, (fra Lånekassa), innen noen få uker likevel da, (husker jeg).
(Selv om Lånekassa ikke hadde mottatt lånesøknaden min.
Som hu dama hos HiO sin internasjonale avdeling, hadde lovet, å sende, da).
Og jeg hadde fortsatt en del tusen igjen, (av Rimi-lønningene mine, osv).
Så jeg bare fortsatte å bruke penger, i et nesten like raskt tempo, da.
Siden jeg jo husket det, (fra studieåret 1991/92), at Lånekassa, ikke hadde så mye å gjøre, om høsten.
Og at lånesøknad-behandlingen deres, derfor gikk adskillig raskere, om høsten, (enn om sommeren), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det må vel ha vært sånn, at jeg fikk et søknadsskjema, fra Lånekassa, i posten, i Sunderland.
(Noe sånt).
Og så sendte jeg vel det tilbake, da.
(Noe sånt).
Men så var det sånn, at jeg ikke fikk studielånet, fordi at HiO IU, hadde satt seg, på bakbeina, vel.
(For de ville ikke godkjenne kursene jeg tok, ved University of Sunderland, som del, av min norske grad, da)
Noe sånt).
Så jeg måtte ringte til HiO IU, fra the International Office, ved University of Sunderland, (husker jeg).
Ei pen blond dame, som var leder, for den avdelingen, lot meg ringe, fra deres telefon, (til HiO IU), husker jeg.
Og jeg sa ja, til det tilbudet, da.
Enten fordi at Netcom hadde sperret abonnementet mitt.
Eller fordi, at jeg trodde det, at HiO IU ville ta min oppringing mer seriøst, hvis de så det, at jeg ringte, fra et University of Sunderland-telefonnummer, da
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg ringte HiO fra University of Sunderland sitt International Office.
Så ble jeg kontaktet av Frode Eika Sandnes, (fra HiO IU og Min Bok 5), husker jeg.
(Og Brusk, (i nabo-leiligheten), han fortalte meg det, (husker jeg), at han også hadde blitt kontaktet av Frode Eika Sandnes.
For Brusk hadde også et lignende problem, med studielånet, da.
(Noe sånt).
Og Brusk fortalte meg det, at Frode Eika Sandnes hadde brukt et språk, (i en e-post, må det vel ha vært), som en som kom bort til han på gata, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes skrev til meg det, (i en e-post), at han ville møte meg, i Sunderland, og diskutere problemene, (samt gå ut på pub vel).
(Noe sånt).
Og det ble til, at jeg møtte Frode Eika Sandnes, utafor forelesernes kontorer, på det øverste planet, i the Goldman Building, (på St. Peter's Campus), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han hadde med seg sin Sunderland-kamerat.
(Han som hadde vært med, på det møtet, (på HiO IU, våren 2004, cirka et halvt år tidligere), hvor Frode Eika Sandnes sa til meg det, at det var umulig for meg, å få ekstrajobb, (ved siden av studiene), i Sunderland.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og jeg nikket vel til Frode Eika Sandnes sin kamerat.
(Som bare traska litt rundt der, i gangene, vel.
Og ikke var med på selve møtet liksom, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frode Eika Sandnes, han fortalte meg det, at han hadde studert i England, og også jobbet, i en engelsk bedrift, som produserte satelitter, vel.
(Noe sånt).
Og Frode Eika Sandnes, han spurte meg om hva jeg hadde tenkt å gjøre, i tiden fremover, (mener jeg å huske).
(Han lurte på om jeg hadde planlagt å flytte tilbake til Norge, eller ikke, mener jeg å huske.
Noe sånt).
Jeg stolte ikke helt, på Frode Eika Sandnes, etter alle problemene, som hadde vært, med HiO IU, iforbindelse med dette studieoppholdet mitt, i Sunderland.
Så jeg forklarte Frode Eika Sandnes, at det ville jeg ikke svare han noe om, da.
For jeg så på dette møtet, som noe nødvendig 'herk', liksom.
Som jeg måtte gjennom for å få studielånet, som jeg var avhengig av økonomisk, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo også overhørt det, året før, på jobb, (for Rimi Bjørndal, i Oslo), at jeg var forfulgt, av 'mafian'.
Så jeg ville ikke være åpen, om mine fremtidsplaner, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg skjønte egentlig ikke hva som var poenget, med dette møtet, som Frode Eika Sandnes, ville ha med meg, i Sunderland.
Men han brukte det kanskje som unnskyldning, for å ta seg en pub til pub-runde, (eller to), da.
Hva vet jeg.
Og om Frode Eika Sandnes også møtte Brusk.
Det veit jeg ikke.
Men Brusk fikk studielånet sitt, en del uker før meg, (husker jeg).
Men det var nok fordi, at jeg ba Lånekassa, om å bare sende brevet, til min norske adresse.
(For jeg ville ikke, at Lånekassa, skulle sende brevet mitt, til feil adresse, da.
Siden det var litt mer komplisert liksom, å få Lånekassa, til å sende et brev, til en ny engelsk adresse.
Enn til min gamle, norske adresse.
Jeg syntes kanskje at det virka som, at Lånekassa, liksom surra fælt, da.
Så jeg turte ikke å begynne å lese, en engelsk adresse, for dem.
I tilfelle dem skreiv opp adressen feil, da.
(Eller om det kan ha vært, fordi at jeg hadde lite ringetid igjen, på et sånt ringekort, som jeg brukte).
Noe sånt).
For jeg fikk brevene mine videresendt, til England, da.
(For jeg hadde bestilt dette, gjennom Posten, i Norge, da).
Men noe skar seg.
(Det er mulig at den avtalen, om at jeg skulle få posten min videresendt, bare varte, i tre måneder, eller noe sånt.
Noe sånt).
Så jeg fikk ikke det brevet, (som jeg skulle undertegne), likevel da, (husker jeg).
Så jeg måtte ringe Lånekassa enda en gang, (når det begynte å nærme seg jul), da.
(Og på den her tida, så brukte jeg først et sånt 'Dog and Bone'-kort.
(Et kort, som jeg har nevnt, i et tidligere kapittel).
Men til slutt, så hadde jeg så lite penger igjen, at jeg måtte låne Iwo sitt Dog and Bone-kort, (for å ringe, til Lånekassa da), tror jeg.
Noe sånt.
Og så ba jeg de, om å sende, et nytt brev, til min engelske adresse, da.
Noe sånt).
Og så fikk jeg endelig det brevet, fra Lånekassa, da.
(Og da hadde jeg også overtrukket Visa-kontoen min, (hos DNB), med cirka 800 pund, husker jeg.
For jeg fant en minibank, som dette var mulig å gjøre fra, da.
For det drøyde så lenge, før studielånet dukka opp, da.
Og jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prøvde å få de fagene jeg tok, ved University of Sunderland.
Til å passe med både en engelsk og en norsk bachelor-grad, da.
Men jeg hadde jo jobba så mye, (som butikkleder), på Rimi Langhus, sommeren før jeg dro til England.
Så jeg hadde liksom ikke fått 'surra' meg, til å finne ut hvilke fag, som jeg skulle ta, (dette studieiåret), før jeg dukka opp, i Sunderland, da.
Og av en eller annen grunn, så bytta jeg fag, to ganger da, husker jeg.
Og Lånekassa skulle ha et skjema, for disse fagene, (tror jeg).
(Hvis ikke det var HiO IU, som skulle ha, det skjemaet, da.
Noe sånt).
Og etter at jeg hadde bytta fag, andre gang.
Så fikk jeg et brev, (må det vel ha vært), fra the International Office.
Om at HiO IU, (var det vel), hadde godkjent fagene mine, (etter første gang jeg byttet), da.
(Noe sånt).
Og da ble jeg enig med hu pene blonde dama, på the International Office.
Om at vi ikke skulle fortelle noe, til HiO IU, om at jeg hadde bytta fag, enda en gang, da.
(Altså ikke alle fagene, da.
Men et par av de, var det vel.
Siden jeg hadde først valgt flere fag, som jeg overhørte om, at de engelske studentene sa, at tok mye veldig tid, da.
Så jeg byttet blant annet et av de fagene, da.
(Et fag som ikke var så vesentlig, vel).
Sånn at jeg kunne fokusere, på the Final Year Project, da.
Som var et viktigere fag, vel.
Noe sånt).
Og det sa hu lyshåra leder-dama, på International Office, at det var greit, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og grunnen til at jeg ikke ville det, at hu skulle si fra, til Lånekassa, (eller om det var HiO IU), om at jeg hadde bytta fag, enda en gang.
Det var fordi, at studielånet mitt jo allerede var veldig forsinka.
Så jeg orka liksom ikke det, at det studielånet, skulle bli enda mer forsinka, da.
(Fordi at fagene mine måtte godkjennes en gang til, (av HiO IU eller om det var Lånekassa), da).
For jeg måtte jo ha penger til mat, (og sånn), liksom.
(For å si det sånn).
Så jeg så på det, (å ha penger til mat og sånn), som viktigere, enn å få detaljene riktige, når det gjaldt fagene, (på diverse skjema), da.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde vel kanskje å bruke litt sunt bondevett, da.
(Som de kaller det).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, forresten.
At Frode Eika Sandnes.
(Som jo forresten var i de norske nettavisene, for noen måneder siden.
(Jeg skriver dette, i oktober 2013).
Siden han var vært, (som representant for HiO, (eller om det var HiO sin etterfølger HIOA)).
Da en negerkonge, besøkte Oslo, og fikk frastjålet kronjuvelene sine.
Noe sånt).
Han spurte meg vel antagelig, (i dette møtet, i the Goldman Building, på St. Peter's Campus), om hva jeg syntes, om University of Sunderland, da.
(Noe sånt).
Og da husker jeg at jeg nevnte det, at vi måtte drive mye med 'research', på University of Sunderland.
(Spesielt i et tredjeårs-fag, som jeg hadde, som het Final Year Project).
Og at jeg ikke hadde vært borti dette feltet, (nemlig 'research'), i Norge, da.
(Enda jeg jo hadde studert, både ved NHI og HiO IU).
Og da svarte bare Frode Eika Sandnes det, (husker jeg).
At de ikke dreiv så mye med det, (i Norge), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.