Erik Ribsskog
Erik Ribsskog Carl var aldri kjedelig, vil jeg si.
Selv om jeg ikke kjente han, før jeg flytta til Berger, litt uti tredje klasse, (høsten 1979), og havna i samme klasse, som Carl, på Berger skole, (og også seinere på Svelvik ungdomsskole)....Vis mer
16. november kl. 14:18 · Redigert · Liker
Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.
Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klasse, høsten 1979).
Etter det, så prøvde jeg å forstå meg på Carl.
For jeg forstod ikke hvorfor han spente bein på meg.
Men jeg forstod vel aldri Carl helt, tror jeg.
Det var slitsomt å ha Carl rundt seg.
Man måtte liksom tenke på alt man sa og gjorde.
Carl var sterkere enn meg, (må jeg nok si), og full av liv og kunne også være engasjert og nesten alltid alvorlig.
Så det var ikke lett for meg, å hanskes, med Carl.
Jeg måtte være forsiktig, og jeg likte ikke å ha uvenner, på Berger, (et sted jeg satt høyt), så det ble mer til at jeg nesten ble kamerat med Carl.
Så at Carl som var så sterk og full av liv og krefter kunne dø så ung, det skulle man vel ikke tro.
Carl var nesten som en slags urkraft, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Han var glad i naturen og en gang viste han meg en falk, (eller noe sånt), som fløy over fjellet, som vi kunne se, på vei hjem fra Berger skole.
Jeg flyttet til Oslo, høsten 1989.
Og så ikke Carl noe etter dette.
Jeg husker at Espen Melheim, Carl og meg, dro på en telttur, til toppen av Fossekleiva slalombakke, en sommer, på 80-tallet.
Carl og jeg skulle fiske i Fossekleiva, mens Espen skulle sette opp teltet, vel.
Og vi fant ikke mark.
Men plutselig fant vi en fiskekrok, med mange mark på.
Carl mente det var noe hans lillebror Hans Martin hadde lagt der.
Merkelig episode.
På klasseturen i åttende klasse vel, (til Hurumlandet og en strand ved Tofte).
Så var det igjen Espen Melheim, Carl og meg, som var på tur.
Vi brukte Espen Melheim og dem sin båt, og min fars båtmotor, (som vanligvis satt på Askeladden-båten til min fars samboer Haldis).
Carl fortalte den kvelden, at han hadde liggi under Anne Grosvoll, (ei pen Svelvik-brunette i klassen), og knadd brøda hennes, mens hu liksom egga bakenden sin, mot hans private deler, da.
Fortalte Carl om, til Espen Melheim og meg.
Og den siste gangen jeg så Carl.
Det var sommeren 1989, vel.
(Hvis det ikke var sommeren 1988).
På en fest ikke langt fra Berger brygge.
Lene Andersen og han lå tett sammen på fjellet/bakken, mens de råklinte.
Carl klarte likevel å få sagt hei, (husker jeg).
Så selv om Carl var tøff, så var han vel ikke uhøflig, (må man vel si).
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
for ca. ett minutt siden · Redigert · Liker