En gang.
(Dette kan muligens ha vært i juleferien, (mens Pia og dem var i Edinburgh).
Noe sånt).
Så hang Julian, Iwo og meg, i lounge-en, (i 'vår' leilighet), husker jeg.
Og plutselig, så sa Julian, (var det vel), til meg det.
At jeg var som de lokale folka, ('the people here').
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg vet ikke hva Julian mente med dette.
Men dette var ikke nødvendigvis et kompliment.
For folka i Sunderland/Nordøst-England, de var ofte rimelig fattige, da.
Og mange av dem, (ihvertfall på den her tida), var noe som ble kalt 'chav'.
Og chav, det betydde at man gikk i joggedress, joggesko og masse juggel, (som ble kalt for 'bling').
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg svarte ikke noe, da Julian sa det, at jeg var som folka, i Nordøst-England.
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle tolke dette.
Men jeg hadde jo vært i Sør-England, (på språkreiser og ferier), omtrent hvert år, (det vil somrene 1985, 1986, 1988, 1989 og 1990), som tenåring.
Og mora mi hadde jo vært au-pair, i England.
Så jeg syntes vel kanskje det, at jeg selv, var litt mer engelsk liksom, enn det Julian og Iwo var, da.
(Noe sånt).
Så Julian kunne jo tenkes å ha ment det, at jeg var så flink liksom, i England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tilbragte en del tid, i helgene osv., sammen med tyske medstudenter, i Sunderland, (husker jeg).
Dette var fordi at det var så få norske studenter, på the Forge.
Brusk, han hadde jo samme 'home-university', som meg, (nemlig HiO).
Men han hadde jo bodd en del år, i Tyskland, og snakket noen ganger tysk, (med sine 'flat-mates'), selv om han hadde invitert meg, på besøk, til leiligheten 'sin', da.
Og Magnar, han bodde i en helt annen del, av the Forge.
Og han var jo fra Vestlandet, og jeg visste ikke nøyaktig hvor han bodde, engang.
Så han så jeg bare en eller to ganger, under oppholdet, i Sunderland.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så derfor ble det til det, at jeg hang en del sammen med Iwo, Dörte, Julian og Anja, (i lounge-en), i helgene, da.
Og en gang, så overhørte jeg det, at Iwo kalte meg 'Erich', mens han snakka på tysk, til de andre tyske der, (i lounge-en da), husker jeg.
Og det likte jeg ikke så bra da, (husker jeg).
Selv om jeg hang en del sammen med de tyske studentene der.
Og selv om jeg prøvde å øve litt, på 'ferie-tysken' min, mens jeg satt i lounge-en der, sammen med dem.
Så var jo fortsatt norsk, (og ikke tysk da), liksom.
Så da Julian sa det, at jeg var som de lokale folka, i Sunderland.
Så ble jeg ikke deppa, liksom.
Det var mer sånn, at jeg bare var glad til.
For da var jeg ihvertfall ikke tysk, (for å si det sånn).
For det var jo sånn, at Tyskland hadde okkuperte Norge, under den andre verdenskrig.
Og det er det jo ikke så lett å glemme heller, liksom.
Selv om det er vanskelig for meg å si.
Hva som er de største forskjellene.
På tyskere og nordmenn, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, som hendte, mens jeg bodde i Sunderland.
(Som kan ha hatt, med dette, å gjøre).
For jeg fortalte en gang Iwo, at jeg hadde lastet ned en ny film, (fra nettet), da.
Og den filmen, var Iwo interessert, i å låne, da.
(Noe sånt).
Men så fortalte jeg det, at tyskerne liksom ble fremstilt som 'skurkene', i den filmen, da.
(For jeg var ikke sikker på om tyskere likte å se filmer, (fra andre verdenskrig osv.), hvor de liksom ble fremstilt, som 'de slemme', da).
Men da svarte Iwo det, at: 'We're used to being the bad guys', (husker jeg).
(Noe sånt).
Men det er mulig at Julian kan ha blitt sur på meg, fordi at jeg hadde lastet ned en film, som fremstilte tyskerne, som 'de slemme' liksom, da.
(Noe som vel er vanlig, i Hollywood-filmer, for eksempel).
Hva vet jeg.
Noe rart var det nok, ihvertfall.
Siden Julian, (av en eller annen grunn), gjorde et poeng av det, at jeg liksom var som de lokale folka, i Nordøst-England, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.