Det er at Rema/Bunnpris-grupperingen, (eller om man skal si 'Reitan'), bare har 'nummer to'-butikker.
Disse butikkene har bare cirka to tusen vareslag.
Og det blir som i Øst-Europa, før murens fall nesten, hvis man bare hadde hatt sånne butikker.
(Dette fikk jeg kundeklage om, (som butikksjef), på Rimi Langhus, i 2001 eller 2002, ihvertfall.
Og Rimi Langhus, den butikken hadde ikke plass, til et Rimi mellomsortiment, (som vel var det minste soritmentet, som Rimi hadde, på den tida), så den butikken hadde vel antagelig cirka like mange vareslag, som en Rema/Bunnpris-butikk.
Noe sånt).
Så Rema/Bunnpris kan ikke sies å være en 'fullverdig' aktør, i dagligvarebransjen, i Norge.
For de har ingen 'fullsortiments-matbutikk-kjeder'.
(Som Mega, ICA Supermarked og Meny).
For Norge pleide ikke å ha 'nummer to'-butikker, før Rimi dukket opp, på 70/80-tallet.
Og sånne 'nummer to'-kjeder er avhengige av at det også finnes 'nummer en'-kjeder, (som Mega, Meny, ICA Supermarked og OBS!).
Så vi kan bare regne tre fullverdige aktører, i dagligvarebransjen, i Norge, (vil jeg si).
Nemlig ICA, NorgesGruppen og Coop.
Så hvis vi mister ICA.
Så har vi bare igjen to grupperinger, (nemlig NorgesGruppen og Coop), som har 'ordentlige' dagligvare-butikker.
Så Konkurransetilsynet må kanskje slutte å skryte så mye, av Rema/Bunnpris, hele tiden.
For hvis alle konsernene innen matvarebransjen hadde vært som Rema/Bunnrpris, så måtte omtrent alle ha dratt på 'Harry-handel'.
(For vi ville da bare ha kunnet velge mellom cirka to tusen vareslag, i Norge.
De andre kjedene, (enn Rema), må stå for varene, som man kjøper, i helgen, liksom.
Vi kan ikke bare ha 'mandags-butikker'.
Vi må ha 'lørdags-butikker' også.
(Noe sånt).
Her må man se tilbake til tiden før Rimi dukket opp.
Hva hadde butikkene i Norge, på den tida.
(Altså på 70-tallet).
Som Rimi og Rema ikke har i dag.
Differansen mister vi, hvis vi bare har konsern som Reitan.
Og dette glemmer konkurransetilsynet, vil jeg si.
Når de priser Rema, opp i skyene, på grunn av lave priser).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvorfor vi må ha 'nummer en'-butikker.
Det er kanskje enklere, for folk som har store familier, å forklare.
(Enn for meg, som er ungkar).
Men Magne Winnem, han 'babla' ihvertfall om 'nummer en' og 'nummer to'-butikker, (eller noe i den duren), husker jeg.
Rundt årsskiftet 1992/93, (eller noe lignende), må det vel ha vært.
Mens han jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.
(Og jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende), da
En dag, som jeg jobba, mens jeg hadde jule- eller helgeperm, fra førstegangstjenesten i Geværkompaniet, da.
(Hvis han ikke snakka om det her, en gang han kjørte meg hjem etter jobben, eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.