søndag 23. februar 2014
Dette er et uttrykk, som jeg har, etter min tremenning Øystein Andersen
http://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/569733/tittel/brusmaskin/innlegg/6364303?xtmc=&xtcr=28#post6364303
PS.
Det er forresten ikke sant, det som Øystein Andersen skrev, i en Facebook-melding, (for noen år siden).
Nemlig at vi bare kjente hverandre, da vi var små, (eller noe lignende).
Jeg så Øystein Andersen første gang, i jordbæråkeren, til familien Sand, (på Sand), sommeren 1986, (da han plukka jordbær der, (og også kasta et par jordbær, på noen andre folk som plukka der, vel), sammen med Kjetil Holshagen).
(Jeg plukka jordbær, i den samme åkeren, fordi at min far, ville at jeg skulle holde min fetter Ove, (fra Son), med selskap, (eller passe på han), under denne jordbær-sesongen.
Noe sånt).
Den siste gangen, som jeg liksom vanket, sammen med Øystein Andersen, det var høsten 1993, (mener jeg å huske), da han besøkte meg, (og min søster Pia), på Ungbo, i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen, i Oslo).
Øystein Andersen sa da det, at han ikke ønsket, å ha noe mer, med meg å gjøre, (av grunner som jeg ikke forstod, men jeg måtte bare akseptere det, selv om jeg må si, at dette var en merkverdig og uforståelig oppførsel, av Øystein Andersen).
(Og jeg må vel også si det, at denne 'scenen', ble litt flau for meg, siden at Øystein Andersen sa dette, mens min søster Pia, også oppholdt seg, i 'Ungbo-stua' der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog