På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.
Så var jeg en del, i Lørenskog/Hanaborg, på besøk.
Der hvor mine Lørenskog-tremenninger Øystein og Anita bodde.
Men søstera mi Pia, var aldri med dit.
(Det var ikke sånn at søstera mi Pia, pleide å besøke Anita, for eksempel.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var heller ikke sånn, da jeg bodde hos mora mi i Larvik, (på 70-tallet), og var på besøk hos bestemor Ågot, (på Sand).
At Øystein og Anita, pleide å være der.
(Sånn som for eksempel søskenbarna mine Ove, Heidi, Susanne, Tommy og Lene pleide å være).
Så det var ikke sånn, at jeg ble kjent med mine Lørenskog-tremenninger, borte hos bestemor Ågot.
(For der så jeg nemlig aldri hverken Øystein eller Anita).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein, (som er adoptivsønnen til Reidun og Kai Andersen).
Han ble jeg kjent med, gjennom Tom-Ivar Myrberg, (min tidligere klassekamerat), sin tidligere kamerat/nabo, Kjetil Holshagen.
Og da Kjetil Holshagen begynte å dra med Øystein Andersen, opp til meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen).
Så visste jeg ikke det, at Øystein Andersen, var i slekt med meg.
Men min far fortalte meg dette, i Leirfaret 4B, en gang han var innom på et av sine korte besøk hos meg, liksom.
Noen uker etter at Kjetil Holshagen hadde begynt å dra med Øystein Andersen opp til meg.
Men da.
(Den gangen faren min fortalte meg, at Øystein Andersen, var min tremenning).
Så bodde ikke Pia, i Leirfaret.
Hu bodde nede hos Haldis, (i Havnehagen).
(Hvor faren min også bodde.
Han var bare på veldig korte besøk, oppe hos meg, på hverdagene, etter jobben).
Så når Pia fikk greie på det, at Øystein, (og Anita), var i slekt med oss.
Det veit jeg ikke.
For det var ikke sånn, at jeg prata med søstera mi, om det her, da.
For Christell og Pia, de prata jeg ikke så ofte med, på den her tida.
Så man kan nesten ikke si det, at Pia og jeg, er vanlige søsken.
Det er kanskje Pia og Christell som er søsken.
De kjenner nok hverandre bedre.
Enn jeg kjenner dem, liksom.
Noe sånt.
Så å kalle Pia, (eller Christell), for søstra mi.
Det blir kanskje litt feil.
De er kanskje mer som bekjente, eller noe.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da Tom-Ivar Myrberg og meg, gikk i samme klasse, (på barneskolen).
Så satt vi ved siden av hverandre, i klasserommet.
(Siden vi var i en slags 'Bergeråsen Nedre-gjeng' sammen, på fritida.
Noe sånt).
Og da ba klasseforstander Tore Allum meg.
Om å liksom 'ta vare på', min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg.
Siden jeg liksom var så smart og skoleflink, da.
(Og siden at Tom-Ivar liksom var så dum og treig, da.
Noe sånt).
Det ville jeg ikke.
For jeg syntes at det ble som noe rart, at jeg liksom også skulle være som en slags 'hjelpelærer', for min klassekamerat Tom-Ivar.
(I tillegg til å også være vanlig elev, liksom).
Men dette var jo liksom noe som hadde blitt sagt, liksom.
Dette var jo noe som hadde hendt, liksom.
(Det at Allum ba meg om å liksom være som mora eller faren, til Tom-Ivar.
For å si det sånn).
Så da ble det kanskje også sånn, at jeg nesten ble som faren, til Tom-Ivar sin kamerat/nabo Kjetil Holshagen også.
Og så som faren, til hans kamerat Øystein Andersen, (som tilfeldigvis viste seg å være i slekt med meg).
Og så som faren til Øystein Andersen sin kamerat Glenn Hesler.
Osv., osv.
Så det kan man kanskje si, at var noe 'Allum-greier'.
Så da Glenn Hesler, Kjetil Holshagen, Øystein Andersen, Magne Winnem og meg.
Da vi dro på sommerferie sammen, til Gøteborg, sommeren 1991.
Så var det liksom 'Allum-gjengen' og Magne Winnem, som dro på sommerferie, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.