PS.
Reidun Andersen, (Øystein Andersen sin adoptiv-mor og min fars kusine), var en lubben og ganske sprudlende/glad blondinne, (må man vel si).
(Hu var ihvertfall ofte blid.
Sånn som jeg husker det).
Spesielt, så var hu glad i, å dra på ferie-turer, til Mellom-Europa, (sånn som jeg husker det).
Hu var nok mye i utlandet.
For hu brukte også en type tysk hårskum, som hadde veldig sterk hold, (mener jeg å huske), og som også lukta litt rart, vel.
(Jeg var jo på besøk, hos ØA og dem, en del.
På den tida, som jeg var 16-17-18 år.
Og stesøstera mi Christell, ga meg tips, om å begynne å bruke hårgele, osv.
Noe jeg ikke syntes at var lett.
For det fantes så mange ulike slag, av hårgele/hårskum/gelespay.
Og det var også mange måter, som man kunne fikse sveisen på.
Med hårføner, for eksempel.
Eller uten hårføner.
Etter at man hadde vaska håret.
Etter at man hadde hatt vann i håret.
Eller når man hadde tørt hår.
Dette var ikke lett.
Så jeg testa en del forskjellige typer, av hårstyling-produkter, må jeg innrømme, (som tenåring).
Og rappa nok en del ganger, litt hårskum, av min fars kusine, Reidun Andersen.
(Som hu hadde stående på badet, rett over gangen, for Øystein sitt rom.
Og det er også mulig at Øystein rappa av de hårskum-boksene, til Reidun Andersen, hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt).
En gang.
(På den tida, som jeg jobba, på Matland/OBS Triaden.
Et hypermarked, som jeg jobba på, fra høsten 1990 til sommeren 1992).
Så gikk jeg fra Skårer til Hanaborg, etter jobben, for å besøke Øystein.
(En type besøk, som vi vel vanligvis pleide å avtale, en del dager på forhånd, mener jeg å huske).
Øystein pleide 'alltid' å få tak i nye filmer, spill og musikk.
Så mine besøk hos han, gikk mye i det, å låne filmer eller bøker osv., da.
(En gang, som jeg gikk den strekningen, så var det forresten et fælt regnskyll, husker jeg.
Jeg pleide å gå via Shell der, (ved Maxi cirka), var det vel.
Noe sånt).
Dette var vel på den tida, som Øystein nettopp hadde begynt, å bygge sine første spilleautomater.
Og da hadde de noen tyskere på besøk, (i stua si), husker jeg.
(Noen utlendinger, som jeg ikke hilste på.
For på mine besøk hos Øystein og dem.
Så var jeg for det meste, inne på rommet, til Øystein.
Hvor han blant annet hadde en prosjektor, som hadde stått, i et konferanse-lokale, på Triaden-senteret.
Og som Øystein hadde fått kjøpt billig, etter at det første hotellet, (var det vel), på Triaden, gikk konkurs.
Så Øystein hadde som en av de første i Norge vel, kino-lerret, på rommet sitt.
Allerede som 17-18-åring, vel.
Noe sånt).
Øystein fortalte, at disse tyskerne, var noen viktige folk, i forbindelse med hans fars Tetra Pak-jobb, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så Reidun Andersen burde vel kanskje ha blitt begravet i Mellom-Europa, (tenker jeg litt nå, for å fleipe litt).
For jeg har aldri sett hu så våken.
Som den gangen, som hu prata om, hvor fint det var, å dra på sånne Mellom-Europa-ferier, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog