..du var med å berget båter i Hurumhavna oktober 1987.
- 3 personer liker dette.
Erik Ribsskog Min far sin samboer, (Haldis Humblen), hadde en seksten fots Askeladden-båt, som ble ødelagt, (eller forsvant), i denne høststormen, (på Berger).
Og jeg, (som var nettopp fyllt søtten år, denne høsten), fikk skylda.
For jeg hadde brukt båten sist.
Noe sånt.
Mvh.
Erik Ribsskog- Erik Ribsskog Ja,
det var jeg som hadde brukt båten sist.
Det må vel ha vært i september/oktober.
For det begynte å bli store bølger, når jeg skulle inn med båten igjen.
Så det var umulig å fortøye båten, ved hjelp av motorkraft.
Så jeg måtte hoppe ut i vannet, og gå bort til brygga, med tauet til båten.
Og da stod Kai Andersen, (Min fars kusine Reidun sin ektemann, som eide brygga), og en eldre kar, (muligens min grandonkel Idar Sandersen), på brygga.
Og de skulle liksom hjelpe, da.
Men jeg bare fortøyde båten som vanlig, og gikk hjem.
Jeg pleide å kjøre en tur på fjorden, for avvekslingens skyld, liksom.
Og min far hadde lært meg, å kjøre den båten, (en Askeladden båt, på 15-16 fot, med en 7.5 hester Mercury-motor. Motoren var faren min sin, men båten var hans samboer Haldis sin).
Men jeg fortøyde båten, sånn som min far, hadde lært meg, (mener jeg).
Vannet var litt kaldt, så det er mulig, at knutene, ikke ble like harde, som vanlig.
Men det var jo mange båter, som ble ødelagt, (eller forsvant), i den høst-stormen.
Og det var kusina til faren min, som eide brygga.
Og faren min og Haldis bodde nærmere fjorden, enn meg, (som bodde i min fars leilighet, i Leirfaret, mens Haldis og faren min, bodde nesten nederst, i Havnehagen.
Og jeg hadde ikke noe ansvar, med å ta opp båten.
Det hadde jeg ikke fått noe opplæring i.
Og dette var etter sesongen, ifølge noe jeg har lest, angående båt-forsikring.
Og hvor lenge før, at båten ble ødelagt, den siste båt-turen min var.
Det husker jeg ikke.
Og hva som skjedde med båten.
Det veit jeg ikke.
Men faren min fortalte meg det, (en gang i Leirfaret vel), at var min feil da, at båten var ødelagt.
(Andre ville kanskje sagt, at det var stormen sin feil, mener jeg.
Eller at det var faren min sin feil.
Siden at han bodde nærmest båten.
Og siden at han ikke hadde tatt opp båten heller, enda det var vinteren liksom, ifølge forsikringsselskapene, ihvertfall.
Og andre ville kanskje sagt at det var Kai Andersen eller Idar Sandersen sin feil.
Siden de jo stod og så på, mens jeg fortøyde båten.
Uten å klage.
Og min fars kusine Reidun, (og hennes ektemann Kai), de eide jo brygga og.
Så å bare legge skylda på meg, det var kanskje litt feigt.
Jeg var bare søtten år, på den tida.
Og det var jeg som var mest glad, i å kjøre båt, på fjorden.
Så det var jeg som savna båten mest, ihvertfall.
Det kan godt være, at de egentlig solgte båten.
For min far lærte meg opp, i å kjøre båten, sommeren 1984, må det vel ha vært, (for jeg husker det, at vi, (Espen Melheim, Carl Fredrik Fallan og meg), brukte Mercury-motoren, da vi kjørte til klassetur, (til Sandebukta, ved Tofte, på Hurumlandet), med Svelvik ungdomsskole, i åttende klasse, våren/sommeren 1985, og da var jeg vant til å kjøre båt, på fjorden. Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og et eller to år seinere.
Så sa min fars samboer Haldis til meg.
At jeg ikke fikk lov til å kjøre båten.
Før min søster Pia og min stesøster Christell også ble gamle nok, til å kjøre båten.
Ellers ble det urettferdig, sa Haldis.
Men det er jo bare tull.
Jeg hadde jo selvfølgelig lov til å kjøre båt, samtidig med, at mine klassekamerater, ble gamle nok, til å kjøre båt.
(Og ikke når mine småsøsken ble gamle nok).
Men Haldis var kanskje litt som en ond stemor da, (ovenfor meg), og lagde sine egne regler, basert på noe tull og tøys, vil jeg si.
Så det kan hende, (for alt hva jeg vet), at de faktisk solgte båten, og sa det, at jeg hadde ødelagt den, eller noe.
Det var jo mange båter, som ble skadet, i denne stormen.
Så å si at det var min feil, det var vel litt drøyt uansett, vil jeg si.
Det var vel heller stormen sin feil, må man vel si.
Men men).
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/groups/503143546380362/