http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html
PS.
Etter biffspisinga.
(Jeg bestilte entrecote vel, siden at Rimi ikke likte det, hvis man bestilte, det dyreste, på menyen.
Noe som vel antagelig var indrefilet, (og så ytrefilet), siden dette vanligvis er den dyreste biffen, mener jeg å huske, fra å ha lest kjøtt-brosjyrer, fra ICA Tveita, (og Opplysningskontoret for Kjøtt vel), på midten av 90-tallet, blant annet).
Så var det vel sånn, at Kvehaugen, Ottesen og jeg, vi spaserte vel, (litt brisne, for vi drakk øl til maten), bort til der Kvehaugen bodde, (like nedenfor Rimi Munkelia), og der spanderte Kvehaugen 'vodka', på Ottesen og meg.
(Kristian Kvehaugens sønn Thomas, hadde sagt til meg det, på jobben, (på Rimi Bjørndal), i forkant, av denne 'festivitasen', at 'vodkaen', som faren hadde å by på, egentlig var hjemmebrent, og at faren hadde brukt ketchup, (som hadde gått ut på dato), istedet for gjær, da han brant denne spriten).
Butikksjef Kristian Kvehaugen, han fortalte assistent Irene Ottesen og meg, ting som at han hadde veldig høy telefon-regning, fordi at han hadde ringt til sex-telefoner, på Teletorget.
(Noe sånt).
Og han fortalte også, (han viste oss et gammelt bilde, på veggen sin), at han var fra en gård, 'der ingen skulle tru at nokon kunne bu', oppe i Gudbrandsdalen, (var det vel), et sted.
Og det hele endte med, at jeg tok på meg, (i fylla, må jeg si), å arrangere en Rimi Bjørndal-personalfest, i Rimi-leiligheten min, et par måneder seinere.
(Den festen arrangerte jeg, i mai 1997, var det vel, i Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen).
Siden at Kvehaugen hadde tatt på seg, å arrangerte 'leder-fest', da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Like etter at jeg hadde satt meg ned, ved bordet, på 'biff-stua', på Karlsrud der, (i 1997).
Så var det sånn, at ei av Rimi Karlsrud-damene.
Hu fortalte det, at hu hadde stått med buksa nede på knærna.
Mens at noen kolleger, hadde sett på henne, kvelden før.
Fordi at hu var så full, da hu gikk ut av en drosje, (eller noe i den duren).
Og hu Rimi Karlsrud-dama.
Hu skulle til utestedet Strauss, (i Kirkegata), husker jeg.
Og før hu dro ned dit.
(Hu var vel den første, som forlot selskapet).
Så tok hu meg på skuldra, (var det vel), og sa det, at hu håpet å se meg, nede på Strauss, seinere på kvelden.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hu Rimi Karlsrud-blondina, (som tok meg på skuldra), hu het muligens Cathrine, (eller noe i den duren).
(Men det tørr jeg ikke å si sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Irene Ottesen, overtalte meg, til å ta en nattbuss, tilbake ned til Sentrum.
(Det visste ikke jeg at jeg gikk an.
Å ta en nattbuss 'feil vei', liksom.
Men det gikk visst greit, da).
Og på Jernbanetorget, så skilte vi lag.
Siden at Irene Ottesen skulle hjem, til kattene sine, i Groruddalen et sted, (langs linje 5 vel).
Og jeg selv, jeg tenkte det, at jeg kunne jo prøve å finne hu Rimi Karlsrud-blondinna, på Strauss, da.
Og like etter at Irene Ottesen og jeg, skilte lag.
Så så jeg det, at hu brakk seg, og spydde, på Jernbanetorget, (like ved Trafikanten der).
(Så den 'vodkaen' til Kristian Kvehaugen.
Den var kanskje litt 'sinna', da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da jeg skulle gå inn, på Strauss.
Så klinte dørvakta til meg.
(Med en rett høyre, må det vel ha vært).
Husker jeg.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg venta, i Kirkegata, en halvtime, (eller noe sånt), mens jeg prøvde, å summe meg litt.
Og så gikk jeg og kikket litt igjen, utafor det utestedet, (som tidligere het Smuget, vel).
Og da var dørvaktene forsvunnet, fra døra, (var det vel).
Så da gikk jeg inn der, og fant hu 'Rimi Karlsrud-blondinna', da.
(Hu satt i en trapp der.
Og tok tak rundt ankelen min.
Da jeg gikk forbi henne, i trappa).
Jeg ante ikke hvem hu Rimi Karlsrud-blondinna var, egentlig.
På den tida, som jeg selv jobba, på Rimi Karlsrud.
(Det var fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, en del, vel).
Så jobba jeg sammen med Magne Winnem, (fra russeklassen).
Og festa en del sammen med han.
Og vi festa et par ganger ihvertfall, hos Winnems assistent Geir.
Og han bodde, i Rimi-hybel-leilighetene, på St. Hanshaugen, (hvor jeg seinere fikk hybel-leilighet selv, i 1996).
(Og Morten Jenker, (Winnems nabo, fra da han bodde på Bergkrystallen, som seinere begynte, på Rimi sitt hovedkontor, og jobbet med internkontroll, vel), var også med å festa, hos han Geir, husker jeg.
Og også ei nordlending-leder-dame, vel.
Og kassadama Sophie, (som studerte juss, ved UIO)).
Men Sophie, Geir og nordlending-leder-dama.
De så jeg ikke noe til, på 'biff-stua', på Karlsrud, i 1997.
Geir fikk visst sparken, et eller to år tidligere, for å ha 'tulla med safen', sa Winnem til meg, en gang.
Og jeg spurte 'Rimi Karlsrud-kvinnfolka', (på biff-stua der), om hvordan det gikk med Geir.
Og han jobba da, som leder, i Rema, (svarte de meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at vi hadde gått ut, fra Strauss.
Så prøvde jeg å overtale hu Rimi Karlsrud-blondinna, til å bli med meg hjem, til Rimi-hybel-leiligheten min, på St. Hanshaugen.
Men hu var ikke like lett, å overtale, som hu 'So What-dama', (fra Min Bok 5).
(Som jeg hadde dratt med meg hjem, cirka et år tidligere).
Så jeg gadd ikke, å mase for mye.
Så det endte med, at jeg fulgte hu Rimi Karlsrud-blondinna, ned til taxi-ene, som stod, like ved Plata, der.
(For det hadde stått en kar, som ligna på en fra filmen Fargo, (Steve Buscemi, vel).
Like ved drosjene, ved Stortorget.
Så hu blondinna, hu ville heller ta en av drosjene, fra like ved Østbanehallen der, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg vet ikke hvorfor, at hu Rimi Karlsrud-blondinna, var med, til den 'biff-stua'.
For hu jobba mest, på en hudpleie-salong, i en bakgate, (Bjerregårds gate), må man vel si, (på St. Hanshaugen).
(Bare hundre meter, (eller noe sånt), fra der jeg bodde).
Men dette var vel noe, med butikksjef Cille, på Rimi Karlsrud, (tenkte jeg).
Og jeg ble litt stressa, av det, med at man ikke kunne kjøpe for dyr biff, osv.
Og Rimi Karlsrud-damene, de pirka på meg, (ved matbordet), fordi at jeg spiste biffen først, og så potetene.
(Noe sånt).
Og de mente også det, at jeg drakk for mye, til maten.
Og sa det, at jeg da ville få 'sprut-bæsj', (eller noe i den duren).
(Men jeg hadde jo fått en skikkelig fæl forstoppelse, etter julemiddagen, på Terningmoen, (under førstegangstjenesten), noen år tidligere.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Så jeg hadde kanskje dette i bakhodet, da.
Noe sånt).
Så dette var på langt nær noen adelsforening, (for å si det sånn).
Siden at 'fruen-timmerne', snakket om 'sjarmerende' ting, som 'sprut-bæsj' og 'truse-blotting', ved matbordet, og også tok meg på skuldrene, osv.
Så dette var en merkelig 'begivenhet', (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg skrev i et PS ovenfor.
At Irene Ottesen, bodde i Groruddalen, på den her tida.
Men hu flytta, (noen måneder før det her vel), til Holmlia, (eller Hauketo), eller noe i den duren.
(Jeg husker at hu etterhvert begynte å sykle, til jobben.
Og det kan vel ha vært, fra Holmlia/Hauketo deromkring.
Og da kjøpte hu deo og våt-servietter, (husker jeg).
(En gang, som jeg satt i kassa).
For å ta en slags 'kattevask', (eller noe greier, istedet for å dusje).
Hu mente at deo og våtservietter, var den beste erstatning, for å dusje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og da Irene Ottesen flytta, (i 2006, eller om det var, i 2007).
Så lånte hu min Toyota HiAce, for å flytte, (husker jeg).
Og hu var foreldreløs.
Så hu hadde fått en slags 'reserve-far', fra myndighetene, (eller noe i den duren).
(Noe hu rådet meg, til å også få meg.
Siden at jeg hadde lite kontakt, med mine foreldre.
Men omtrent det siste jeg ønsket meg, var å få noen slags reserve-foreldre, fra myndighetene, i en alder, av 26-27 år.
(For det syntes jeg, at hørtes rimelig 'svett' og rart ut, for å si det sånn).
Så denne pratinga, til Irene Ottesen, (om at jeg burde få meg, noen slags 'reserve-foreldre', fra myndighetene).
Den pratinga, den bare lo jeg bort, (eller noe i den duren), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.