PS.
Man kan også se det, at Magne Winnem, egentlig heter _Håkon_ Magne Winnem.
Det er ikke noe jeg visste om, (må jeg si).
Jeg har ihvertfall ikke reflektert mye, over det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ble jo kjent, med Magne Winnem, russeåret, på Gjerdes videregående, (hvor jeg var utvekslingselev), skoleåret 1988/89.
Men det var ikke sånn, at Magne Winnem, ble kalt 'Håkon Magne', der heller.
Neida, han kalte seg selv 'Magne', allerede da, (husker jeg).
(Selv om han noen ganger også kalte seg for 'Mags').
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg hjalp forresten til, under denne flyttingen, til Elin og Magne Winnem, (fra Bergkrystallen til Spikkestad), i 1998.
Og flere av Winnem sine Røyken-kamerater var der, (husker jeg).
Og disse kjenner jeg ikke så godt.
Men jeg husker det, at en av dem, liksom hadde importert, ei ung, (og slank/pen), dame, fra Mexico, (som han hadde med seg, til Bergkrystallen, denne dagen, i 1998).
Og jeg husker også det, at jeg brukte noen ganske dyre sko.
(Som jeg hadde kjøpt, på Blanco sko, (eller hva de heter igjen), i Oslo sentrum, (hvor jeg bodde like ved, på denne tida, på St. Hanshaugen).
Og som kosta mer enn 500 kroner, vel.
Og de skinnskoene, ble litt styggere, iløpet av denne flyttinga.
Men de satt bra på foten, (husker jeg).
Noe som var bra.
Siden at det venstre kneet mitt, ikke var helt bra enda, (musklene rundt var litt svake tror jeg), etter operasjonen, i 1996.
For det med fysioterapaut, det rant litt ut i sanden, etter operasjonen.
Siden at det var så mye å gjøre, på Rimi Bjørndal.
Og butikksjefen der, (Kristian Kvehaugen), liksom så litt stygt på meg, når jeg fortalte det, at jeg måtte gå da og da, fordi at jeg skulle, til fysioterapauten.
Noe sånt.
Så jeg var bare hos fysioterapauten, cirka ti ganger, vel.
(Istedet for de cirka 20 anbefalte timene.
Noe sånt).
Og Winnem sine Røyken-kamerater, (hvis ikke det var Winnem selv), kommenterte det, at penskoa mine liksom ble uegnede til pensko, mens vi dreiv og 'slåss', med Winnem sine møbler, i trappene, (Winnem bodde i 5. etasje, eller noe i den duren), på Bergkrystallen).
Og dette var en dugnad da, (blant Winnem sine bekjente), må man vel si.
(Sånn at Winnem sparte penger, til flyttebil, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Betalingen for denne sjauingen.
Det var et måltid, hos McDonalds, på veien fra Oslo til Spikkestad.
(Jeg lurer på om det kan ha vært, på McDonalds, her på Slependen.
Noe sånt).
Og jeg ble vel ikke bedt, om å sjaue like mye, ute i Spikkestad, (hvis jeg husker det riktig).
(Det var visst mest, i 'Avstikkeren-trappene', på Bergkrystallen, at jeg skulle sjaue.
Noe sånt).
Så jeg fikk sitte på, med en av Winnem sine 'Røyken-kamerater', tilbake til Oslo, (mener jeg å huske).
Og på den tida, så var jeg tippeansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(I tillegg til at jeg var assisterende butikksjef der).
Og jeg fikk derfor lov til å ha, Rimi Bjørndal sitt kommisjonærkort, fra Norsk Tipping, (som et slags frynsegode).
Og hvis man har et sånt kommisjonærkort, så kan man alltid få, to billetter, til alle fotballkamper, i Norge.
(Man trenger bare å vise fram det kortet.
I den bua, hvor folk kjøper billetter).
Så jeg spurte, om det var noen av Winnem sine 'Røyken-kamerater', som ville være med, og se en Vålerenga-kamp, på Bislett, den dagen.
(For jeg husket det, at Vålerenga, hadde hjemmekamp.
For jeg pleide noen ganger, å liksom 'surre' meg bort, til Bislett stadion, på søndagene, for å se på Vålerenga sine hjemmekamper.
Siden at jeg bodde kun fem minutter unna, (i gåavstand), på St. Hanshaugen.
Og jeg hadde vanligvis bare 'vaske klær-dag', på søndager.
Så da kunne jeg jo like gjerne gå på fotballkamp, (for å finne på noe), tenkte kanskje jeg.
Noe sånt).
Og da var det en av Winnem sine kamerater, som ble med på det, (husker jeg).
For jeg ville vel kanskje være litt kul, jeg og.
Og vise det, at jeg også gjorde det litt bra da, (siden jeg var tippeansvarlig osv., og Rimi-leder, da).
Selv om jeg ikke hadde fått meg kone og barn og villa, som Winnem.
(Noe sånt).
Og det var vel også avtalt, (noen måneder tidligere), at jeg skulle bli forfremmet, til Rimi-butikksjef, noen uker seinere, denne høsten.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.