onsdag 26. november 2014

Dette er Ulviksletta. Her spilte vi ganske mye fotball, på 70/80-tallet. Noen hadde satt opp fotballmål her, (eller om det egentlig var håndballmål). Problemet var bare det, at Ulviksletta, ikke er helt rett, (den har en helling, ned mot Ulvika/Drammensfjorden). Så det var kanskje enklest, å spille, mot det nederste målet. Noe sånt

WP_20141105_351

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

PS.

Det var også sånn, at når det begynte å nærme seg kvelden.

Så kunne det dukke opp svermer, av mygg, på Ulviksletta.

Og jeg, (som fikk ganske mye cola og godteri, av faren min), ble ganske ofte stukket, av disse myggene, da.

(Som kanskje derfor gikk på meg.

Og ikke på de andre fotballspillerne.

Hvem vet).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det var nok ikke sånn, at jeg spilte så mye fotball, på Ulviksletta, etter at jeg flytta, til Leirfaret 4B, (i mai 1981), hvis jeg skulle tippe.

For da spilte jeg vel heller fotball, i hagen 'min', (som var rett utafor leiligheten).

(Noe sånt).

Så det må vel ha vært, mens jeg bodde, i Hellinga 7B, at jeg spilte en del fotball, på Ulviksletta.

Og der, så bodde jeg, fra oktober 1979 til mai 1981.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

De som jeg husker, at jeg spilte fotball med, på Ulviksletta.

Det er Jørn Winters.

Og Stefan og Daniel Berger, (to brødre).

Og muligens min yngre fetter Tommy, (som jeg vel ihvertfall kjente Stefan gjennom, (hvis jeg husker det riktig)).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Ulviksletta, var også stedet, for en tradisjonell sankthans-feiring, på 70- og 80-tallet.

Bergeråsen Vel, (var det vel), var arrangør.

Og dette arrangementet, ble avholdt, på selve Ulviksletta, (i skyggen av Ulvikfjellet, må man vel si).

Og ikke i Ulvika, (nede ved Drammensfjorden).

Så det ble ikke tent noen sankthans-bål, på Bergeråsen, (på den tida), såvidt jeg vet, ihvertfall.

(Noe som vel, ville vært mulig, nede i Ulvika).

Men istedet, så var det grilling, (for så og si hver eneste sjel, som bodde, på Bergeråsen), på Ulviksletta, (som lå cirka hundre meter, (eller noe i den duren), fra Ulvika, (og Drammensfjorden), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Den første gangen, som jeg var med, på dette tradisjonelle sankthans-arrangementet, på Ulviksletta.

Det var sommeren 1978 eller 1979, vel.

(Noe sånt).

Jeg bodde da egentlig, hos mora mi i Larvik, (husker jeg).

Men jeg var på sommerferie, hos min far, (på Berger), da.

(Min søster Pia, var vel hos mora mi, i Larvik, (istedet for å være med til faren min), under dette sommerferie-besøket, (på Berger), tror jeg.

Noe sånt).

Og den sankthans-kvelden, så klatra jeg, ganske høyt opp, i Ulvikfjellet, (husker jeg).

(Fordi at jeg kjente så få der, vel).

Og ble så stående, oppe i fjellveggen, en god stund vel, (uten å falle ned, heldigvis), mens jeg liksom så ned, på alle Bergeråsen-folka, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om Ulvikfjellet:

WP_20141105_356

PS 7.

Jeg ble vel rimelig skjemt bort.

På de ikke så altfor mange ferie-besøkene, som jeg var på, hos min far.

Etter at mine foreldre separerte seg, (i 1973, var det vel).

(Det var ikke bare min far, som skjemte meg bort, (med godteri osv.), på disse besøkene, (vil jeg si).

Men også min farmor Ågot skjemte meg bort.

Hvis det ikke var sånn, at min mor Karen, var litt 'gjerrig', med godterier osv., (i Larvik), da.

Noe sånt).

Så derfor, så hadde jeg trodd det, før jeg flytta tilbake til Berger, (og faren min), i 1979.

At alt kom til å bli så kult da, (med masse godterier osv.), liksom.

(Jeg hadde veldig høye forventninger, til det å bo på Berger igjen, da.

Må man vel si).

Så derfor, så tålte jeg det dårlig, det som hendte, når det gjaldt sankthans-feiringen, (på Bergeråsen), sommeren 1980.

For Ruth Furuheim, (i Olleveien), hu var leder, for sankthans-komiteen, (het det vel), hos Bergeråsen Vel.

Og sønnen hennes Thor, han døde, vinteren 1980.

(I hagen til Petter og Christian Grønli, og dem.

I Havnehagen 4, (var det vel)).

Og Thor Furuheim, han døde jo, mens det fortsatt var vinter.

(Han døde i en snøhule-ulykke).

Men jeg husker at jeg var skuffet, (og beklagde meg vel), da min far fortalte meg det.

Rett før sankthans, (sommeren 1980), var det vel.

At hu Ruth Furuheim, (som hadde mistet sin yngste sønn, noen måneder tidligere), hadde trukket seg, fra sankthansfeiring-komiteen, (til Bergeråsen Vel), kun noen få uker, (var det vel), før selve sankthansaften.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og det ble visst da bestemt.

(Av Bergeråsen Vel.

Da Ruth Furuheim trakk seg).

At i respekt for Ruth Furuheim og Thor Furuheim.

Så skulle man droppe sankthans-feiringen, denne sommeren.

(Noe sånt).

Så det var ikke sånn, at noen andre tok over ansvaret, for å arrangere denne feiringen.

Etter at Ruth Furuheim trakk seg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Men sommeren 1981, (eller om det var sommeren 1982), så var det igjen sankthans-feiring, på Ulviksletta, (husker jeg).

Jeg husker det, at min nå avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan sin lillebror Hans Martin Fallan.

Han utfordret meg, (på Ulviksletta), og ville slåss, (husker jeg).

(Det var vel Carl Fredrik, som sa til meg det, at Hans Martin ønsket å slåss mot meg, (mens Hans Martin hørte på, at Carl Fredrik sa dette, vel).

Noe sånt.

Og uten at jeg vet grunnen til, at Hans Martin, ønsket å slåss, mot meg).

Jeg dyttet til Hans Martin, (eller noe i den duren).

(Litt for moro skyld.

Og litt fordi at jeg ble irritert, over å bli utfordret, (til å slåss), av en gutt, som gikk to klassetrinn, under meg.

Noe sånt).

Og Hans Martin.

Han gikk da rett i bakken, (husker jeg).

(Etter at jeg hadde dyttet til han.

Etter at han hadde utfordret meg).

Så jeg husker det, at det virket latterlig enkelt, å vinne over Hans Martin, (i slåsskamp).

Men jeg var ikke så vant til, å slåss.

Så det var ikke så lett for meg, å avgjøre, om Hans Martin gikk ned for lett, (altså at han spilte), eller ikke.

(Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.