En gang, som jeg gikk opp Leirfaret, (mens jeg fortsatt gikk på ungdomsskolen vel). Så stakk Aina Svendsen huet sitt ut, av det her vinduet. Og så klagde hu på, at jeg hadde bråka så mye, da jeg tulla, med Teskjekjærringa. (For jeg hadde kjørt en fjernstyrt bil, bort til huset, til Teskjekjærringa, mens jeg hadde en sirene, (som jeg hadde lånt, av Kjetil Holshagen), festa, til den fjernstyrte bilen)
