Og det var ikke en hyggelig opplevelse.
Kassereren, var en ung mann, i begynnelsen, av 20-årene.
(Noe sånt).
Og han var en kasserer, 'av den nye skolen', (virka det som).
Det vil si de kassererne, som heller står i kassa, istedet for å sitte, (selv om det er en stol, i kassa).
(Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).
Jeg ba spesifikt, om å få to poser, til varene mine.
Og kassereren insisterte, på å pakke varene.
Og sa så, at jeg kun trengte en pose.
Jeg sa da, at når jeg ba om to poser, så forventa jeg å få det.
Kassereren bare kverulerte, (vil jeg si).
Jeg sa da, at det er noe som heter, at det kan gå hull på posen.
Og det er noe som heter, å balansere vekta.
Og det er noe som heter, å ha en forbrukerorientert holdning.
Da så kassereren spørrende ut, (i trynet), syntes jeg.
Så jeg forklarte det, at hvis han går på Oslo Handelsgym, så kan han lære om sånt der.
Og det er også noe som heter Wang, fortalte jeg.
Kassereren nevnte BI, (av en eller annen grunn).
Og jeg spurte han, om han hadde lært å pakke varene sånn der.
Nei, BI var en 'nerde-skole', svarte han.
Og så mumla han noe om kvitteringen.
Men jeg fikk den ikke.
Så jeg måtte be om å få kvitteringen.
(Mens kassereren var på vei ut av kassa.
Av en eller annen grunn).
Og da sa kassereren det.
At jeg hadde sagt det, at jeg ikke ville ha kvitteringen.
Men det hadde jeg ikke sagt.
(For det tror jeg at jeg ville ha huska, isåfall.
For å si det sånn).
Det var kassereren, som var vag, og bare mumla, om kvitteringen, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så å handle hos Kiwi.
(Som er eiet av Norgesgruppen.
Som opprinnelig er en grossist.
Og ikke en detaljist).
Det er som å handle, på et varelager, (må man vel nesten si).
Når det gjelder kundeservice, osv.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
