I februar, så var jeg på en skobutikk, som heter Grændsens Skotøimagazin AS, (i Oslo), og kjøpte et par Doc Martens-sko.
Jeg var student, (og fikk ikke studielån, men sosial-støtte, fra Nav), på den tida.
Så jeg syntes at 1350 var mye, for et par sko.
Men jeg ville ha et par ordentlige sko, da.
Og da sa hu dama der, (Mari), at det var garanti, på skoene.
Og mens jeg bodde, i København, (eller om det hendte, etter at jeg ble transport tilbake til Norge, av politiet), så gikk det hull, (på sida), av de skoene.
Og jeg trodde at jeg hadde mista kvitteringa.
(For alle tingene mine, ble stjålet, fra hybelen min, på Slependen, mens jeg var tvangsinnlagt, (før jeg rømte, til Danmark)).
Men i går, så fant jeg tilfeldigvis den kvitteringa, i lommeboka mi, (når jeg prøvde, å rydde litt, i den).
Og så dro jeg innom den skobutikken i dag.
For å sjekke, om det stemte, at det var garanti, på de skoene, da.
Og jeg gikk til kassa.
Og en ung mann, sa da, at det var garanti, på de skoene.
(Og han så på skaden, på skoene.
Og sa at garantien dekket dette.
Og at jeg skulle få et par nye sko).
Og mens jeg ventet på å få nye sko.
Så begynte den første ekspeditøren, å snakke, med en kollega, (som het Sander).
Og så måtte jeg forklare det samme på nytt, (etter først å ha blitt lovet nye sko).
Og så sa han Sander, at skoene måtte vurderes, av en leder.
(Men det ikke var ikke noen ledere der, sa han).
Så det var jo bare tull.
Så jeg må dra tilbake dit i morgen, (sa han Sander).
For å forklare om dette, en tredje gang, da.
Så sånne garantier, er bare tull egentlig, (og noe slitsomt og noe heft), må man vel nesten si.
Jeg har kjøpt sånne sko der, kanskje et ti-talls ganger tidligere, (før jeg flytta til England, i 2004).
Men likevel, så må jeg liksom krangle, for at jeg skal få en garanti, som jeg har blitt lovet, da.
Så det er rimelig kjedelig, vil jeg si.
Og jeg ble irritert, da jeg var der.
Jeg måtte forklare at jeg har gått på handelsgymnas, osv.
(Til han Sander).
For jeg ble jo først lovet nye sko.
Og så begynte han Sander liksom å 'kveme', da.
Så jeg ble rimelig irritert, av å være i den butikken, (må jeg si).
For en elendig kundeservice, (må jeg si).
Når de først sier en ting, og så forandrer det, (mener jeg).
Han som lovte meg nye sko, han sa jo det, på vegne av butikken da, (måtte jeg forklare, han Sander, som liksom begynte å 'kveme', etter at jeg først hadde blitt lovet, nye sko, da).
Så dette, (å dra innom den skobutikken), var en ubehagelig opplevelse, (må jeg si).
(På grunn dette med han ekspeditør Sander, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog