Hei,
jeg så tilfeldigvis, i Nasjonalbiblioteket sitt nettarkiv, at du skrev et minneord, etter min mormor Ingeborg Ribsskog, (i Østlands-Posten), i 2009.
Så jeg tenkte at jeg skulle si takk for det.
Det er mulig at noen andre, av Ingeborgs slektninger, har sagt takket, for at du skrev det.
Men jeg har ikke så mye kontakt med de, så det kan jeg ikke si sikkert, (for å si det sånn).
Jeg synes du fikk med mye, om bestemor Ingeborg.
(Hvis jeg kan si det).
Men det står ikke noe om, at hun var etter adelige og kongelige og hofjægermestere og generaler, osv.
Men det var kanskje ikke kjent, i Stavern og Nevlunghavn, at hu var etter så 'høye dansker'.
Håper det var i orden at jeg sendte denne melingen.
De eneste av min mormors venner, i Stavern, som jeg ble introdusert for, var herr og fru Holsæther, (Ingeborgs naboer, vegg i vegg), på midten av 80-tallet.
Da var jeg midt i tenårene, og var nok mer opptatt av damer og sånn, enn Ingeborgs like gamle naboer.
Så de ble jeg ikke så utrolig kjent med.
Men husker at Ingeborg prata om ei blondinne, som bodde på skrått over Herman Wildenweysgate, for henne.
(Ei som var litt eldre, enn meg).
Og hu lå visst bare nede på 'militærleir-stranda', og spradet, med puppene, (eller noe i den duren).
Du er kanskje mora hennes?
Det var ikke vondt ment, i såfall.
Jeg så henne bare en gang, tvers over Herman Wildenweys gate, og prata aldri med henne.
Jeg ble derimot kjent med ei Hege Furfjord, fra Stavern, på Petter Wessel, (en klassekamerat dro meg med), høsten 1988.
Og jeg traff også et par badenymfer, (to brunetter), oppå et fjell, ved den militærleir-stranda, sommeren 1989, (var det vel), men jeg husker ikke hva de het.
Men men, artig å finne ut navnene, på bestemor Ingeborg sine venninner, ihvertfall.
Hun hadde mange venner, i sine runde bursdager, (i Gurvika osv.).
Men hva de het, (og hvem de var), det visste ikke jeg alltid, husker jeg.
(Har også bodd, hos min mor, i Larvik, under oppveksten, (fram til jeg ble ni år), og min bestekamerat der, het Frode Kølner, husker jeg).
Mine foreldre skilte seg, da jeg var tre år, (jeg er sønn av Ingeborgs datter Karen), og jeg bodde i en god del år, hos min far, (på Bergeråsen), så jeg ble kanskje mer kjent, med min farmor Ågot, enn med min mormor Ingeborg.
Men etter at jeg kom meg over tenårene osv., så prøvde jeg å begynne på nytt liksom, med slekten.
Så jeg har prøvd ihvertfall, å forstå bestemor Ingeborg.
Selv om det ikke var så lett alltid, (må jeg vel si), med hennes danske språk.
Og hun hadde vel kanskje en nesten tysk væremåte, noen ganger?
Eller bommer jeg, synes du?
Bare noe jeg tenkte på.
Beklager hvis det ikke var greit, å sende melding, (om bestemor Ingeborg), på Facebook.
Mvh.
Erik Ribsskog
23.10.2014 06:50Erik RibsskogHei,
22:40Hjørdis Dahle HansenBeklager,først nå har jeg lest brevet ditt. Jeg var en nær og god venn av Ankerita. Vi hadde mange fine turer sammen og også dansen.Jeg savner henne.