Mens jeg bodde, på Løvås.
Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).
Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).
Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).
Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).
Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.
Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.
Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).
Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.
(I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).
Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).
Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).
For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).
Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.
Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.
Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.
At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.
At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.
Så ville Johannes skyte seg.
(For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.