Da Martin og jeg, kjørte inn til Helgeroa, en dag, våren 2005.
(For å besøke Dr. Næss.
Noe Martin ville).
Så var det sånn, at vi ikke kom inn, hos legen, med en gang, (sånn som jeg husker det).
Legekontoret lå, (i et hvitmalt bygg vel), langs den veien, som gikk, fra Larvik til Nevlunghavn, (mener jeg å huske).
(Så denne legen, holdt altså ikke til, nede ved sjøen, (som jeg liksom tenker på, som 'selve' Helgeroa).
For ned dit, (ved sjøen), hadde mora mi, (på 70-tallet), noen ganger, liksom kjørt en avstikker, (på vei til eller fra bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn), og blant annet vist, min søster Pia og meg, en kro/restaurant, som het Sydvesten, (av en eller annen grunn), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var vel mest opptatt av det, at frostskaden min, på øret, så ut til, å ha blitt, litt værre, (på den her tida).
(Etter at jeg hadde bodd, på Løvås, (i det kalde 'skuret mitt'), i et par uker, eller noe i den duren).
Mens Martin fortalte, om det, at jeg liksom skulle ha blitt gæern, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at Martin og jeg, ihvertfall en gang, (våren 2005), spiste hamburger, på en restaurant, i Helgeroa, (husker jeg).
(Et sted, hvor de hadde, en uteservering, hvor man kunne sitte, selv om det fortsatt, var en stund til, at våren og sommeren, liksom slo til, for fullt.
(Noe sånt).
Siden at det hadde bra oppvarming der, da.
For å liksom omgå, den da ganske nye røykeloven, (må det vel ha vært)).
Men om dette var, den samme dagen, (som jeg var, hos Dr. Næss), det husker jeg ikke.
For dette kan også ha vært, en gang, som Martin og jeg, hadde vært på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn, (som ligger, cirka fem minutter å kjøre, fra Helgeroa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dr. Næss, (i Helgeroa), sendte meg så, (gjennom onkel Martin, var det vel), til ei tysk psykolog-dame, (ved navn Silke Gjetrang), som holdt til, i et stort bygg, (tilhørende Søndre Vestfold distriktspsykiatriske senter vel), som lå, i den bakken, hvor han Jacob, som gikk i klassen min, på Torstrand skole, (fra høsten 1978 til høsten 1979), pleide å gå, til og fra skolen, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin likte ikke, hu Silke, (husker jeg).
Men det var ikke klart for meg, hvorfor Martin, ikke likte henne.
Så jeg gadd ikke, å be om, å få bytte hu Silke, (med en annen psykolog), sånn som Martin ville, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Silke etterhvert, fikk ordnet et møte, med ei sosiolog-dame, fra Sandefjord, (som også jobbet, i Søndre Vestfold DPS, vel), husker jeg.
Og Martin var også med, på dette møte, (som var på/ved Torstrand, som vanlig), husker jeg.
Og i en slags pause, i dette møtet, så sa Martin til meg det, (husker jeg).
At både hu Silke og hu sosiologen, (som begge var blondinner vel), var: 'Horer', (husker jeg).
Men jeg skjønte ikke helt, hvorfor Martin sa det her, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til, at vi skulle ha, det møtet, med hu sosiolog-dama.
Det var fordi, at min søster Pia, visstnok ikke gjorde jobben sin, (som hun selv hadde bedt om, å få påta seg, en av de første dagene, som jeg var, på gården Løvås, i 2005), når det gjaldt, å kontakte, mine kreditorer osv., (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de nesten kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.