http://nb.xiandos.info/Erik_Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.html
lørdag 12. desember 2015
Xiandos Information, er veldig useriøs, og full av desinformasjon, (må jeg si). Blant annet, så ignorerer de her, at jeg, (før jeg begynte, å studere igjen), jobbet en hel mannsalder, (må man vel nesten si), som leder, (blant annet fire år som butikksjef, på Rimi Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus), i Rimi
Min Bok 8 - Kapittel 26: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at Martin og Grete, fikk mye besøk, fra Østfold, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).
En helg, (var det vel).
Så kom det et middelaldrende/eldre par, på besøk.
Og de kjørte, en gammel amerikaner.
Og slo opp telt, (i fylla), i hagen, (ikke så langt fra verandadøra), til Grete og Martin.
Og det var også sånn, noen unge menn, var med, disse østfoldingene.
Og disse unge mennene, kalte Martin, nesten konsekvent, for: 'Ribsskauen', (husker jeg).
(Og de liksom 'spytta ut', dette kallenavnet, når de sa det, da.
Noe sånt).
Så det var kanskje, et kallenavn, som Martin fikk, da han bodde, i Askim, (på slutten, av 90-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at Martin hadde en slags svømmekonkurranse, med han ene østfoldingen.
I tjernet.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter den konkurransen, (som de avtalte, (i fylla), uten at noen andre, skjønte dette, vel).
Så var det sånn, at han ene østfoldingen klagde, på onkel Martin, (på grunn av et eller annet da).
Og det var vel noe sånt som, at han østfoldingen, neste hadde drukna.
Og så hadde ikke onkel Martin, villet hjelpe han, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da disse østfoldingene, skulle tilbake, til Østfold, på søndagen, (var det vel).
Så tok de avskjed osv., da.
Og etter en halvtime, (eller noe sånt), så kom de gående tilbake da, (var det vel).
For da hadde, den gamle amerikaneren deres, fått motorstopp, (eller noe sånt), da.
Og da, så måtte det vel ringes, til Falken, (eller om det var Viking), eller noe i den duren, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at det en gang, dukka opp, et annet middelaldrende Østfold-par, på gården.
Og det var, mens jeg var aleine der, (på Løvås), husker jeg.
Og da, så lot jeg dette paret, få låne avisa, (Østlands-Posten), mens jeg selv dro, bort til Enga, hvor jeg skulle jobbe, med å rydde noe kvist/trær, (som Martin hadde hogd ned, med motorsag), eller noe i den duren.
Og dette paret, hadde med seg, en termos, (med kaffe), husker jeg.
Men jeg hadde blanda, en stor flaske, med saft, (husker jeg).
Og det stussa vel, dette paret litt over, (at jeg heller drakk saft, enn kaffe), tror jeg.
Men det var fordi, at man trenger, å drikke en del, når man jobber, med fysisk arbeid, da.
(Lærte vi om, under førstegangstjenesten, osv.).
Så en skvett kaffe, det blir liksom ikke noe, når man skal jobbe, i flere timer, med noe slags tømmerhogger-arbeid, (eller noe i den duren), da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og dette 'kaffe-ekteparet', fra Østfold.
De var fra samme sted, som Petter Solberg, (mener jeg, å huske, at de sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En helg, (var det vel).
Så kom det et middelaldrende/eldre par, på besøk.
Og de kjørte, en gammel amerikaner.
Og slo opp telt, (i fylla), i hagen, (ikke så langt fra verandadøra), til Grete og Martin.
Og det var også sånn, noen unge menn, var med, disse østfoldingene.
Og disse unge mennene, kalte Martin, nesten konsekvent, for: 'Ribsskauen', (husker jeg).
(Og de liksom 'spytta ut', dette kallenavnet, når de sa det, da.
Noe sånt).
Så det var kanskje, et kallenavn, som Martin fikk, da han bodde, i Askim, (på slutten, av 90-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, at Martin hadde en slags svømmekonkurranse, med han ene østfoldingen.
I tjernet.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter den konkurransen, (som de avtalte, (i fylla), uten at noen andre, skjønte dette, vel).
Så var det sånn, at han ene østfoldingen klagde, på onkel Martin, (på grunn av et eller annet da).
Og det var vel noe sånt som, at han østfoldingen, neste hadde drukna.
Og så hadde ikke onkel Martin, villet hjelpe han, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da disse østfoldingene, skulle tilbake, til Østfold, på søndagen, (var det vel).
Så tok de avskjed osv., da.
Og etter en halvtime, (eller noe sånt), så kom de gående tilbake da, (var det vel).
For da hadde, den gamle amerikaneren deres, fått motorstopp, (eller noe sånt), da.
Og da, så måtte det vel ringes, til Falken, (eller om det var Viking), eller noe i den duren, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var også sånn, at det en gang, dukka opp, et annet middelaldrende Østfold-par, på gården.
Og det var, mens jeg var aleine der, (på Løvås), husker jeg.
Og da, så lot jeg dette paret, få låne avisa, (Østlands-Posten), mens jeg selv dro, bort til Enga, hvor jeg skulle jobbe, med å rydde noe kvist/trær, (som Martin hadde hogd ned, med motorsag), eller noe i den duren.
Og dette paret, hadde med seg, en termos, (med kaffe), husker jeg.
Men jeg hadde blanda, en stor flaske, med saft, (husker jeg).
Og det stussa vel, dette paret litt over, (at jeg heller drakk saft, enn kaffe), tror jeg.
Men det var fordi, at man trenger, å drikke en del, når man jobber, med fysisk arbeid, da.
(Lærte vi om, under førstegangstjenesten, osv.).
Så en skvett kaffe, det blir liksom ikke noe, når man skal jobbe, i flere timer, med noe slags tømmerhogger-arbeid, (eller noe i den duren), da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og dette 'kaffe-ekteparet', fra Østfold.
De var fra samme sted, som Petter Solberg, (mener jeg, å huske, at de sa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min Bok 8 - Kapittel 25: Enda mer fra Løvås
Mens jeg bodde, på Løvås.
Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).
Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).
Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).
Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).
Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.
Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.
Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).
Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.
(I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).
Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).
Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).
For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).
Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.
Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.
Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.
At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.
At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.
Så ville Johannes skyte seg.
(For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).
Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).
Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).
Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).
Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.
Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.
Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).
Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.
(Noe sånt).
For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.
(I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).
Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).
Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).
For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).
Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.
Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.
Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.
At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.
At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.
Så ville Johannes skyte seg.
(For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min Bok 8 - Kapittel 24: Mer fra Løvås
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.
At det liksom var noe, med onkel Martin, (eller noe i den duren), husker jeg.
For det var sånn, (husker jeg), at Thor Borgersen, en gang sa, (om meg), at jeg var så flink, til å prate med folk, (eller noe i den duren).
Og at jeg til og med, klarte å snakke, med Martin, (sa Thor).
(Noe sånt).
Dette sa Thor Borgersen.
En gang, som Grete, Martin, meg og noen kamerater av Thor, vel.
Satt rundt en 'bål-plass', (var det vel), mellom hytta til Thor og Farrisveien.
En kveld, våren 2005.
(Noe sånt).
Så Martin var visst vanskelig, å omgås med da, (sånn som jeg forstod det, på praten, til han Thor Borgersen, denne kvelden).
Men jeg kjente hverken Thor Borgersen eller onkel Martin, så utrolig bra.
Så hva dette egentlig var om.
Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.
Men ingen røyk uten ild, (som det heter).
Så det var nok, et eller annet rart, rundt onkel Martin, (på den her tida), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe som jeg syntes, at var 'far out', på Løvås.
Det var, at onkel Martin, tydeligvis mente, at jeg ikke klarte, å smøre brødskiver selv.
For onkel Martin, begynte plutselig, å smøre brødskiver for meg der, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så hva dette var om, det skjønner jeg ikke.
Men det var vel antagelig sånn, at dette var noe tull, fra onkel Martin, da.
For å smøre brødskiver selv.
Det har jeg vel klart, siden jeg var guttunge.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin pleide ofte, å handle for meg, (det gikk en del brus, juice, potetgull, godteri, aviser og øl), på Lidl, (på/ved Skreppestad), husker jeg.
Og det syntes jeg, at var greit, selv om øl-en, (fra Lidl), vel het: 'Seidel', (istedet for Ringnes), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Men det var billig, på Lidl, (mener jeg å huske), og varene derfra, hadde ok kvalitet, vel.
Så jeg klagde ikke, på det, (at Martin pleide å dra, på Lidl, når han skulle handle, for meg), da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis man ba, onkel Martin, om å kjøpe med, for eksempel, en Pizza Grandiosa.
(En gang, Grete ikke var hjemme, (for å lage middag), for eksempel).
Så kom Martin, noen ganger tilbake, med feil pizza, (husker jeg).
For Martin, klarte visst ikke, å se forskjell, på de forskjellige Grandiosa-typene, da.
Så hvis man ba Martin, om å kjøpe med, en 'vanlig' Grandiosa.
Så kunne Martin like gjerne, komme tilbake med, en ny type Grandiosa, (for eksempel, med kjøttdeig og løk på, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
At det liksom var noe, med onkel Martin, (eller noe i den duren), husker jeg.
For det var sånn, (husker jeg), at Thor Borgersen, en gang sa, (om meg), at jeg var så flink, til å prate med folk, (eller noe i den duren).
Og at jeg til og med, klarte å snakke, med Martin, (sa Thor).
(Noe sånt).
Dette sa Thor Borgersen.
En gang, som Grete, Martin, meg og noen kamerater av Thor, vel.
Satt rundt en 'bål-plass', (var det vel), mellom hytta til Thor og Farrisveien.
En kveld, våren 2005.
(Noe sånt).
Så Martin var visst vanskelig, å omgås med da, (sånn som jeg forstod det, på praten, til han Thor Borgersen, denne kvelden).
Men jeg kjente hverken Thor Borgersen eller onkel Martin, så utrolig bra.
Så hva dette egentlig var om.
Det tørr jeg ikke å si, helt sikkert.
Men ingen røyk uten ild, (som det heter).
Så det var nok, et eller annet rart, rundt onkel Martin, (på den her tida), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe som jeg syntes, at var 'far out', på Løvås.
Det var, at onkel Martin, tydeligvis mente, at jeg ikke klarte, å smøre brødskiver selv.
For onkel Martin, begynte plutselig, å smøre brødskiver for meg der, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så hva dette var om, det skjønner jeg ikke.
Men det var vel antagelig sånn, at dette var noe tull, fra onkel Martin, da.
For å smøre brødskiver selv.
Det har jeg vel klart, siden jeg var guttunge.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martin pleide ofte, å handle for meg, (det gikk en del brus, juice, potetgull, godteri, aviser og øl), på Lidl, (på/ved Skreppestad), husker jeg.
Og det syntes jeg, at var greit, selv om øl-en, (fra Lidl), vel het: 'Seidel', (istedet for Ringnes), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
Men det var billig, på Lidl, (mener jeg å huske), og varene derfra, hadde ok kvalitet, vel.
Så jeg klagde ikke, på det, (at Martin pleide å dra, på Lidl, når han skulle handle, for meg), da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis man ba, onkel Martin, om å kjøpe med, for eksempel, en Pizza Grandiosa.
(En gang, Grete ikke var hjemme, (for å lage middag), for eksempel).
Så kom Martin, noen ganger tilbake, med feil pizza, (husker jeg).
For Martin, klarte visst ikke, å se forskjell, på de forskjellige Grandiosa-typene, da.
Så hvis man ba Martin, om å kjøpe med, en 'vanlig' Grandiosa.
Så kunne Martin like gjerne, komme tilbake med, en ny type Grandiosa, (for eksempel, med kjøttdeig og løk på, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
