I dag, (onsdag kveld), dro jeg inn til Oslo, (med bussen), for å handle mat.
På Kiwi Waldemar Thranes gate, så tenkte jeg, at jeg kunne jo prøve, å bli kvitt, noen mynter, som jeg hadde, i lommeboka.
Og jeg la 50 kroner, (to 20-kroninger og en ti-kroning), oppi en 'mynt-maskin', som de har, (i kassene), der.
Kassadama sa at det kosta 47 kroner.
Men det stod, (på et display), at jeg skulle ha igjen, to kroner.
Det gadd jeg ikke, å henge meg opp i.
(For jeg tenkte, at det var på grunn av, at hu først hadde glemt, å slå inn bæreposen).
Og så kom det ikke noen mynter ut.
Og jeg sa fra om det.
Og kassadama spurte om det kom ut mynter.
(For hu kunne visst ikke se myntskålen).
Men det gjorde det ikke.
Og kassadama, (ei litt sjuskete blondinne, må man vel nesten si), ropte på ei leder-dame.
Og da måtte hu leder-dama gå, til et eller annet kontor, for å hente, to kroner.
(Noe sånt).
Og da sa jeg bare, at de kunne kjøpte seg noe fint, for de pengene.
(For da syntes jeg, at det ble rimelig pinlig.
Å stå der og vente, for å få tilbake to kronestykker, liksom).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at ei dame, som stod bak meg i køen, på Kiwi.
Hu gikk først rimelig nærme, mens jeg la varene mine, på kassabåndet.
Så det ble litt rart, syntes jeg.
Og sånn er det ofte, i norske matbutikker, (at folk går helt inntil andre folk, liksom), synes jeg.
Og det var også sånn, at stabbelen med tomme handlekurver, (under kassabåndet), var så høy, at det ikke var plass til fler tomme handlekurver der.
(Så jeg måtte legge min tomme handlekurv, borte ved nabo-kassa).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.