http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS.
I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).
Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.
For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.
(Noe sånt).
Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.
(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).
Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).
Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).
Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.
Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).
At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.
Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.
(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.
Hva vet jeg).
Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).
At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde 'grodd fast', som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.
Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.
(Noe sånt).
Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).
(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.
Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).
Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).
(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.
(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.
Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.
At: 'Det er forskjell på folk'.
(Noe sånt).
Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt)).
Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Dette var visst, i 1979:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).
(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.
Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).
Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).
Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.
Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.
Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så denne butikken, var kanskje, som en slags 'Norway-butikk', (for matvarer), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.
(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.
Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.
Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.
Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.
(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.
Og han satt vel også opp aktiviteter.
Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.
Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.
(Sånn som jeg husker det).
Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.
(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).
Og noen ganger sette opp brøda.
(Men ikke så ofte, vel).
Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).
(Noe sånt).
Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.
Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.
Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.
Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild 'Toro' Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).
Noe sånt).
Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.
Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.
(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.
Noe sånt).
Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.
Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.
(Noe sånt).
Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.
(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).
Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).
Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.
(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).
Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.
Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).
Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.
Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å 'chatte' så mye, på jobb.
Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).
Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.
Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.
(Noe sånt).
Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.
Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte 'døla-folk', som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).
Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på 'døla-guttene', (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).
(For de fant visst noen ganger, på litt 'ugang' da, mente vel Johansen.
Noe sånt).
Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).
Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.
Men jeg hadde også respekt for han.
For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig 'hårsår', når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.
(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).
Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).
Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).
Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende 'bomba' ut liksom, (for å si det sånn).
(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.
Siden at det var han, som var 'sjølveste' butikksjefen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.
At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.
Og det var, av en gård, som lå, 'der ingen skulle tru, at nokon kunne bu', liksom.
(Oppe i Gudbrandsdalen, da).
Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).
Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.
Det veit jeg ikke.
Men da tulla han kanskje litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):
(Samme link som ovenfor).
PS 12.
På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.
Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).
Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.
(Noe sånt).
Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).
(Noe sånt).
Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.
Så står det noe, om ei Kari-Lise der.
Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).
(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.
Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 14.
Denne 'sex-telefon-pratinga', til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.
Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.
For å få henne, til å ha sex, med han.
Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.
(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).
Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags 'kåt gris', (eller 'rundbrenner'), da.
Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.
Hva vet jeg.
(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).
Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).
Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.
Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.
(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).
Det er jeg ikke helt sikker på.
For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).
(Og dette er, en del år siden nå).
Så jeg husker ikke det bildet, (av det 'fjell-bygget', til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 17.
Her står det noe, om en 'do', men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):
(Samme link som ovenfor).
PS 18.
Her er mer om denne eiendommen:
http://www.luseterfritidsgrend.no/
PS 19.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS 20.
Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).
(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)
PS 22.
I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.
Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.
(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).
Så var det sånn, at jeg var med.
(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).
Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.
Så Rimi, de 'stappa' mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).
Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).
Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).
At han syntes, at: 'Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige'.
(Noe sånt).
Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.
Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.
Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.