Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

• Samtale startet i dag
• 

  11:01

  Erik Ribsskog
  

  
  

  Hei,
  er det naboen til min grandonkel Idar Sandersen?
  Jeg arvet cirka en tolvdel av Støaveien 29, da min grandonkel Otto Bergstø døde, i 2005.
  Jeg er arbeidsledig, og har instruert Tingretten i Drammen, til å oppløse dette sameiet.
  Men de hører ikke på meg.
  (Jeg bodde i England, da jeg fikk denne arven, men på grunn av at det er umulig å få ting gjort, i Norge, fra England, (virker det som), så har jeg flyttet tilbake til Norge).
  Jeg vet ikke om Idar Sandersen synes at det er så artig, at jeg vil selge min del, av denne eiendommen.
  Så derfor gidder jeg ikke å ringe han, hele tida.
  Men hvordan går det min grandonkel, (din nabo), som er snart hundre år nå?
  Jeg har sett på seeiendom.no, at det ligger et slags kvernhus, (var det vel), på den enden av eiendommen, som er nærest deg/dere.
  Men jeg kjenner ikke historien til eiendommen.
  Jeg har også arvet en brøkdel av en strandsone.
  Men om det er sandstrand, det vet jeg ikke.
  Og Støaveien går jo mellom bygningene og stranda, likevel.
  Jeg er fra Berger, og synes ikke, at det virker noe fristende, å dele denne eiendommen, med slektninger.
  Min far, (som ikke ville arve, så jeg og min søster Pia arvet), sin kusine Marit Olsen, eier mest, (bortsett fra Idar), men hu veit jeg ikke hvem er, eller om har avkom.
  Jeg regner med, at eiendommen til Idar, (og min farfar Øivind, som døde, på 80-tallet), er verdt, en del milioner.
  Så min tolvte-del er kanskje verdt bortimot en million, tenker/håper jeg.
  Men det må vel takseres på nytt, osv.
  Prøvde bare å finne noen bilder, av dette stedet, (Bergstø/Arnestø/Trollebogen/Støaveien), på nettet, (for jeg vil ikke dra dit, og mase på Idar), og så fant jeg din blogg, (og adressen din stod på et brev der).
  Idar har noe slektsforskning liggende, (fra sin far eller farfar vel).
  Men han klarer ikke å få det kopiert og postet/mailet.
  Men dere har kanskje ikke noe kontakt.
  Idar er ikke på nettet, og å ringe hele tida, det blir litt mye, (må man vel si).
  Og så gamle folk, er kanskje litt redde, for folk, som er yngre, (det husker jeg at min farmor Ågot, virka som å være ihvertfall, for en del år sida).
  Beklager hvis det er plagsomt, med meldinger, fra 'nabo-brøkdel-eiere'.
  På forhånd takk for eventuelt svar!
  Mvh.
  Erik Ribsskog