PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har forklart, om festen ovenfor, i Min Bok 5.
Jan Graarud var nok egentlig ikke, i Oslo sentrum, denne natten, (hvis jeg skulle tippe).
Men hans assistent, (en ung kar, med tittelen ambulerende butikksjef, vel).
Han bodde også, i Waldemar Thranes gate.
Og iløpet av vorspielet, (må man vel kalle det).
Så gikk han inn, i leiligheten min.
(Husker jeg, at David Hjort sin samboer Linn Korneliussen sa).
Og så har han ambulerende, ikke forstått, at det var, en harmløs røykmaskin, (som David Hjort sin kamerat Roger, var opplært i, å bruke).
Og så har nok han ambulerende sladra, til Jan Graarud.
Og sagt at jeg hadde gjort noe galt, da.
Men så har han antagelig ikke forstått, hva som foregikk.
Og det var sånn, at jeg lo, da Linn, (var det vel), sa, at han ambulerende, hadde vært inne, i Rimi-leiligheten min.
For han var ikke invitert.
Så han brøt seg inn, (eller noe den duren da), må jeg si.
Han snoka ihvertfall, da.
(Må jeg si).
For han hadde ikke noe, å gjøre, i min leilighet.
(Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Og så var det sånn, en dag, uka etter, (eller noe i den duren).
At distriktsjef Jan Graarud.
Han var innom, butikken min, (nemlig Rimi Lambertseter).
Og så sa han til meg, at jeg hadde røyklagt, hele Waldemar Thranes gate.
(Noe sånt).
Men da blåste han det, så opp.
Så jeg måtte bare le.
For dette var jo bare snakk om, harmløs damp, som vel må ha oppløst seg, med en gang, som den kom ut, av terrassedøra mi.
(Noe sånt).
Og sånt, (om hvordan den røykmaskinen virka, for jeg var kanskje litt skeptisk, til å ha den der), snakka jeg også, med han Roger om, i forkant, av dette vorspielet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og Jan Graarud, han jobbet jo, som distriktsjef.
(Altså innen drift).
Så derfor, så var han utidig, (mener jeg).
Siden at han blandet inn ting, fra fritida mi.
Og han hadde brukt, en slags spion, som sneik seg inn, i boligen min.
(Noe sånt).
Men hvis det hadde vært sånn, at vaktmesteren, i Waldemar Thranes gate 5, hadde kommet på døra mi, (under festen), og spurt meg, om hva som foregikk.
Da hadde jeg skjønt det.
Men sånn var det ikke.
Så derfor, så ble dette, som Graarud sa, bare noe tull, da.
For jeg har jo vært mye, på diskoteker, (da jeg var på språkreise, i England, på 80-tallet, osv.).
Så jeg har lagt merke til, at det noen ganger, kommer røyk, på dansegulvene, på noen av diskotekene.
Så det ble kanskje, som da min tremenning Øystein Andersen, hadde en prosjektor, hjemme på rommet sitt, (i Lørenskog), på 80-tallet.
At han var den første, som hadde en skikkelig hjemmekino, (med lerret osv.), på rommet sitt.
Og så var jeg kanskje, en av de første, som hadde røykmaskin, i leiligheten min, (på 90-tallet), da.
(Noe sånt).
Så Jan Graarud dramatiserte veldig og prata 'piss', (må jeg si), til den store gullmedaljen da, (som folk vel sier).
Så derfor, (var det vel), så klarte jeg ikke, å ta Jan Graarud alvorlig, når han begynte, med denne sladringa si, da.
(For å si det sånn).
Og Jan Graarud hadde også spionert på meg, fra bak potetgull-hylla.
Den første gangen, som han dukka opp aleine, i butikken 'min', (Rimi Lambertseter), i 1999.
Så jeg var litt oppgitt, over Jan Graarud, fra første stund, da.
(For å si det sånn).
For å spionere sånn, på ansatte.
Spionerer han sånn, når han er hjemme, i heimen sin også, liksom.
På gjester og familiemedlemmer, liksom.
Sånn oppførsel, er ikke stueren, (vil jeg si), så derfor var jeg, rimelig oppgitt, over Jan Graarud da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Som det står, i den artikkelen, (i Svelviksposten.no), som jeg blogget om, tidligere i dag.
Så var alt egentlig: 'I sin skjønneste orden'.
Og sånn var det også, i leiligheten min.
At alt var, i sin skjønneste orden.
Så det var bare Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef, (som det kalles), som var, noen slags 'dumme sladrekjærringer' da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/sann-her-var-det-da-jeg-ble-beskyldt-av.html
PS 7.
Dette var forresten, like etter, at min mor døde, (høsten 1999).
Så man kan kanskje også, si det sånn, at David Hjort, utnytta denne situasjonen.
Siden at han trang seg på, (må man vel si), og skulle ha fest, hjemme hos meg, (siden at jeg bodde, mer sentralt, enn han selv gjorde, var vel grunnen).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det at Jan Graarud spionerte på meg, fra bak potetgull-hylla.
Da oppførte han seg ikke normalt, (vil jeg si).
(Og dette var også, etter at han hadde klaget, på butikksjef Kjersti noe, fra Rimi Ryen.
Det første gangen, som han var innom, på Rimi Lambertseter.
En gang, (rundt årsskiftet 1998/99), da han var på Rimi Lamberseter, sammen med hans forgjenger-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.
Noe sånt).
Så Jan Graarud var en slags 'original', (fra Holmestrand, eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og Jan Graarud sin ambulerende butikksjef.
Han var også, som en slags original, (må man vel si).
For han gikk bare rett inn, i min Rimi-leilighet, (uten å banke på).
Og han klarte heller ikke, å gjøre rede for seg.
For han bare sneik seg ut igjen, (etter først å ha sett seg rundt, inne i stua mi, var det vel).
Så han var som en slags nerd, da.
(Må man vel si).
Siden at han ikke klarte, å gjøre rede for seg.
(Og forklare om, hva grunnen var, til at han hadde gått inn, i Rimi-leiligheten min, (i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen)).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Så det å jobbe, i Rimi.
Sammen med alle disse 'originalene', (må man vel kalle dem).
Det ble etterhvert, som en slag 'farse', eller som 'komi-kveld', (som de hadde, på TV, på 70-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Og det kan gode hende, at Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef.
Er noen slags nynazister, (eller noe i den duren).
For den rare oppførselen deres, (når det gjaldt spionering, må man vel kalle det).
Den var vel, på grensen, til å være militant, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.