Kristian Kvehaugen jobbet, som butikksjef, i Rimi, allerede i 1985, (det vil si syv år, før jeg begynte, som ekstrahjelp, på Rimi Munkelia, i 1992)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS.

I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).

Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.

Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.

For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.

(Noe sånt).

Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.

(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).

Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).

Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.

Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).

Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.

Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.

Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.

(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.

Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).

At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.

Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.

(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.

Hva vet jeg).

Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.

(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).

At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde 'grodd fast', som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.

Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.

(Noe sånt).

Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).

(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.

Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).

Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).

(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).

Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.

(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.

Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.

At: 'Det er forskjell på folk'.

(Noe sånt).

Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).

(Noe sånt)).

Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:



(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Dette var visst, i 1979:



(Samme link som ovenfor).

PS 6.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).

(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.

Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).

Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).

Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.

Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.

Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.

(Noe sånt).

Så denne butikken, var kanskje, som en slags 'Norway-butikk', (for matvarer), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.

(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.

Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.

Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.

Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.

Og han satt vel også opp aktiviteter.

Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.

Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.

(Sånn som jeg husker det).

Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.

(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).

Og noen ganger sette opp brøda.

(Men ikke så ofte, vel).

Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).

(Noe sånt).

Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.

Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.

Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.

Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild 'Toro' Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).

Noe sånt).

Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.

Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.

Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.

(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.

Noe sånt).

Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.

Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.

(Noe sånt).

Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.

(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).

Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).

Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.

(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).

Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.

Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).

Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.

Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å 'chatte' så mye, på jobb.

Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).

Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.

Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.

(Noe sånt).

Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.

Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte 'døla-folk', som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).

Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på 'døla-guttene', (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).

(For de fant visst noen ganger, på litt 'ugang' da, mente vel Johansen.

Noe sånt).

Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).

Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.

Men jeg hadde også respekt for han.

For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig 'hårsår', når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.

(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).

Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).

Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).

Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende 'bomba' ut liksom, (for å si det sånn).

(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.

Siden at det var han, som var 'sjølveste' butikksjefen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.

At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.

Og det var, av en gård, som lå, 'der ingen skulle tru, at nokon kunne bu', liksom.

(Oppe i Gudbrandsdalen, da).

Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).

Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.

Det veit jeg ikke.

Men da tulla han kanskje litt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):



(Samme link som ovenfor).

PS 12.

På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.

Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).

Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.

(Noe sånt).

Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).

(Noe sånt).

Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.

Så står det noe, om ei Kari-Lise der.

Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).

(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.

Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 14.

Denne 'sex-telefon-pratinga', til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.

Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.

For å få henne, til å ha sex, med han.

Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.

(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).

Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags 'kåt gris', (eller 'rundbrenner'), da.

Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.

Hva vet jeg.

(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).

Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).

Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.

Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.

(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).

Det er jeg ikke helt sikker på.

For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).

(Og dette er, en del år siden nå).

Så jeg husker ikke det bildet, (av det 'fjell-bygget', til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 17.

Her står det noe, om en 'do', men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):



(Samme link som ovenfor).

PS 18.

Her er mer om denne eiendommen:



http://www.luseterfritidsgrend.no/

PS 19.

Enda mer om dette:



http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS 20.

Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).

(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.

Hva vet jeg).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:



https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)

PS 22.

I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.

Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.

(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).

Så var det sånn, at jeg var med.

(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).

Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.

Så Rimi, de 'stappa' mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).

Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).

Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).

At han syntes, at: 'Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige'.

(Noe sånt).

Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.

Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.

Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sendte en e-post til biskop Olav Øygard, i Nord-Hålogaland bispedømme

Erik Ribsskog

---

Om Britt-Kirsten Skarpsno

---

Erik Ribsskog	Sat, Jul 30, 2016 at 2:13 PM
To: nord-haalogaland.biskop@kirken.no Cc: svelvik.menighet@svelvik.kirken.no, ica@ica.se, post@canica.no, Andrea Lea Ingebrigtsen
Hei, jeg viser til Deres nekrolog, i Aftenposten, (fra ifjor høst), om Brit-Kirsten Skarpsno. Er dette Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen sin ekskone, lurer jeg. For jeg mener å huske, at hu var innom, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som assisterende butikksjef der, (og Kvehaugen var butikksjef), på midten/slutten, av 90-tallet. Jeg skreiv nemlig, (på Facebook), til deres datter Therese, i Sveits, (her om dagen). Og lurte på, om det var riktig, at Kristian Kvehaugen var død. Og jeg fant ut, på Nasjonalbiblioteket, at det var riktig, i dag. Og nå ser jeg, at ekskona hans, også er død. Så hu dattera i Sveits har kanskje blitt 'vonbråten' tenker jeg. Jeg var litt 'forbaska' på henne, for jeg vant seinere en Rimi-drifts-konkurranse, som het Rimi Gullårer, (en konkurranse for butikksjefer), som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001. Og jeg endte etter studier i England, (fikk ikke studielån når jeg skulle), opp på gården til min onkel Martin og dem, i Kvelde, og ble jaget derfra, etter å ha ryddet hele gården, uten å rekke å få med meg viktige papirer, osv. Og da jeg ringte Rimi, fra England, (hvor jeg bodde, fra 2004 (2005) til 2014), så kalte hu Therese Kvehaugen dette brevet, for 'Diplom'. Men dette var da, et fint gratulasjonsbrev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrøyt av hvor flink jeg var, som leder og butikkmedarbeider. Og det må da være gull verdt, å ha, når man søker nye jobber, (tenker jeg). (For Rimi-Hagen er jo, på Forbes sin liste over milliardærer. Så han er vel kjent, også i England, skulle man vel tro). Men Therese Kvehaugen ville ikke sende dette skrivet. Og heller ikke mine slektninger i Kvelde. Og heller ikke Ica. Og heller ikke Rimi-Hagen. Så det er jo bare bånn i bøtta overalt, må jeg si. Så jeg klagde litt på det, til hu Therese Kvehaugen, da jeg spurte henne, om Kristian Kvehaugen var død. For jeg prøver å finne mine kolleger i Rimi, for i England hadde jeg også noen norske kolleger, og en av de het Jørn og var fra Helgeroa, og en av mine Rimi-kolleger het også Jørn og var fra Helgeroa. Men det gikk mest på fornavn, i Rimi. Så jeg husker ikke hva han het til etternavn. Og det spurte han fra Arvato Liverpool om da, (eller lurte på, eller hva man skal si). Så jeg prøver å spore opp noen Rimi-kolleger da. Og det var vel sånn jeg fant ut, at han Kristian Kvehaugen, ikke bodde noen steder lenger, liksom. Noe sånt. Og han var vel min butikksjef, i tre butikker, i Oslo, (Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal). Så det var vel på sin plass, å kondolere, tenker jeg vel da. Men jeg fant ikke hans sønn Thomas, (som har vært i Libanon blant annet), på Facebook. Så jeg sendte til hu jeg hadde prata med på telefon fra England, da. Jeg jobba også litt sammen med Kristian sin datter Tonje, på Rimi. For hu jobba noen ganger, enkelte vakter, i sin fars butikk, (selv om hu egentlig jobba på Majorstua vel). Og Thomas Kvehaugen jobba også, på Rimi Bjørndal. Og han og faren, (eller om det var mest faren), prøvde en gang, å prakke på meg, en rød Lada, (som var arvegods, etter en av Thomas sine bestemødre vel), husker jeg. Men det ville jeg ikke ha, for Lada var en type bil, som vi vitset om, da jeg vokset opp, i Svelvik og Larvik, på 70/80-tallet. Så da tok jeg heller t-banen, i noen måneder, for å si det sånn. Og hvilken bestemor det var, som kjørte Lada, det vet jeg ikke. Du kondolerer til de tre barna sine familier og. Men fra dødsannonsen til Kristian Kvehaugen, så så det ut som, at det bare, var Tonje, som hadde familie. (Og hu er gift med Morten Jenker, fra Rimi Askergata og Rimi internkontroll, blant annet. Han var vel i kretsen rundt en person som har blitt kalt 'den egentlige Rimi-Hagen', i Rimi, nemlig Johannes Hagen, sånn som jeg forstod det. Og Morten Jenker ville en gang, at jeg skulle bære øl-en hans, husker jeg. Og han subba rundt, på Rimi-fotball-sparking, sånn at man kunne bli skadet muligens, husker jeg. Og han sa også, at ei som het Sofie, (ei kassadame fra Rimi Karlsrud), hadde sagt, at hu skulle suge meg, (eller noe sånt), når hu vel egentlig antagelig bare sa hadet. Da jeg skulle dra hjem fra en fest, hos Sofie sin kollega Geir, på Rimi Karlsrud, en gang. Så det er mye rart. Men er det ekskona til Kristian Kvehaugen, som menes her, lurte jeg. De ble ikke mye over 60 år noen av dem. Men men. Og at hu skulle bli prest, og 'surre' sånn, 'oppi der', (istedet for å bo i Bærum, hvor vel Thomas var fra, sånn som jeg husker det). Nei, det kan man kanskje lure på, mener jeg. Men det er isåfall mulig, at hu dattera til disse 'dauingene', i Sveits, trenger litt sjelepleie, tenkte jeg nå. (Siden jeg spurte om faren var død, og så var det egentlig mora som også var død). Dere kan kanskje få sjømannskirken sin prest i Sveits, til å ringe, tenkte jeg. (Bare fleipa, for det er vel ikke så mye sjø/hav, i Sveits, for å si det sånn). Jeg fikk 'S' i kristendom, ihvertfall et halvår, på ungdomsskoen, (i Svelvik), så tenkte jeg kunne sende, en forespørsel, om dette var, der personen, som jeg mistenkte, da. På forhånd takk for eventuelt svar! Mvh. Erik Ribsskog

Kristian Kvehaugen sin ekskone, (han var ungkar igjen, da Irene Ottesen og jeg, var på lederfest/møte, hos han, (på Munkelia/Lambertseter), i 1997, sånn som jeg forstod det), er visst også død

http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:V052s_Ip5DsJ:www.aftenposten.no/personalia/Nekrolog-Britt-Kirsten-Skarpsno-31269b.html+&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no

PS.

Her er mer om dette:

Jeg sendte en e-post til PFU

Erik Ribsskog

---

Ny klage på Dagbladet/Fwd: Ny klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til generalsekretær Per Edgar Kokkvoll/Fwd: Brev fra PFU, fra 14.10.

---

Erik Ribsskog	Sat, Jul 30, 2016 at 12:43 PM
To: Norsk Presseforbund Cc: Andrea Lea Ingebrigtsen , db@db.no, dbid@dagbladet.no
Hei, det er også sånn, at Dagbladet, har rappa, en ide, fra min stekusine Andrea, (som nå bor i England), kan det virke som. For Andrea har skrevet om en bilkirkegård, (og tatt masse bilder derfra), på sitt nettsted, og hu ble visst tatt med dit, av sin mor Grete, da hu var lita. Og så kommer nå Dagbladet, (jeg så det i går, da jeg var, i kantina på Nasjonalbiblioteket), og rapper hennes ide, om å ha denne Ivansson-bilkirkegården, om ikke et slags gjennomgangs-tema, så ihvertfall et tema, på nett-publikasjonen sin. Så dette må vel kalles misbruk/rapping, av andres ideer, mistenker jeg. Så dette tenkte jeg, at jeg måtte advare om. (For dette var en ide, (å presentere denne bilkirkegården), som jeg først så, på Andrea sitt nettsted, må jeg innrømme). Så dette må jeg klage på, (på vegne av 'landflyktingen', eller hva man skal kalle henne), tenker jeg. Erik Ribsskog PS. Her er link til Dagbladet: http://dbtv.no/5055026293001#Vrakene_gir_langsomt_opp_kampen_mot_naturen?dbtvl=1&_ga=1.47394789.31437052.1465012735 PS 2. Her er en link til Andrea sitt nevnte nettsted, (hvor jeg først leste, om denne vel litt merkelige plassen, i Sverige): https://leaandrea.com/car-graveyard/ ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2016-05-22 7:15 GMT+02:00 Subject: Ny klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til generalsekretær Per Edgar Kokkvoll/Fwd: Brev fra PFU, fra 14.10. To: Norsk Presseforbund <pfu@presse.no> Hei, dette er klage nummer 'ørten', på Aftenposten. Jeg fant, (da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, forleden dag), at de har skrevet, (datoen var vel 28. februar 2003), en veldig ladet artikkel, om den restauranten, som min halvbror Axel, jobbet på, (som kjøkkensjef). Artikkelen het: 'Et hjem for deg, et hjem for meg'. (Noe sånt). Og det virker som et ordspill på Harald Eia sitt tulle-TV-program: 'Godt for meg, godt for deg'. Noe sånt. Og tonen i artikkelen, er også veldig 'klam', gjestene blir kalt, for familie-medlemmer, og restaurantsjefen Peter Mejlhus, som jeg har drukket samme med, (når jeg har vært ute med min halvbror Axel på byen), kalles: 'En tyv i natten', må man vel si, (enda jeg aldri har hørt, at han stjeler noe, selv om ei serveringsdame, tømte en halvliter over han, en 17. mai, (på utestedet Seamen), rundt årtusenskiftet. Og min halvbror Axel kalles også 'kelner', (se vedlegg), i artikkelen deres, (synes jeg, at det virker som, for de hadde vel bare damer ansatt der, med untak av Peter og Axel, hvis jeg ikke tar helt feil, (muligens fordi, at det jobba en homo, (som prata en strutsekjøtt vel), ifølge Axel, på restauranten Lanternen, (hvor Axel jobba, før han begynte, på Oskar Braaten). Så dette må jeg klage på. Aftenposten dreit ut min morfar Johannes Ribsskog, og sa at han hadde et 'lite' hus, (enda det var stort). Og nå har de de også driti ut min halvbror Axel Nicolai Johannes Thomassen, (som er oppkalt, etter min morfar), kan det virke som. Så dette må jeg klage på. Skjerpings! Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2016-04-30 6:03 GMT+02:00 Subject: Oppdatering/Fwd: Til generalsekretær Per Edgar Kokkvoll/Fwd: Brev fra PFU, fra 14.10. To: Norsk Presseforbund <pfu@presse.no> Hei, jeg leste i Dagbladet, for noen timer siden, at et svensk firma, som kalles Interaktiv Sakerhet, har drevet, og moderert Dagbladet sine kommentarfelt: http://www.dagbladet.no/2016/04/29/kultur/meninger/kommentar/kommentarfelt/it/44048105/ Og fra Wikipedia, så kan man se, at dette firmaet, også har moderert debattforum, hos de andre mediehusene, (Aftenposten, VG og Nettavisen), som jeg har klaget på. https://no.wikipedia.org/wiki/Interaktiv_S%C3%A4kerhet Dere frikjente avisene, for trakasseringen, av meg. (Det gikk på æreskrenkelser og sensurering). En avis måtte få bestemme hva som skulle trykkes, sa dere. Men det er ingen unnskyldning for å drive, med trakassering, mener jeg. Min mormor Ingeborg Ankerika Ribsskog skrev leserinnlegg/petiter, i Aftenposten, på 70/80-tallet, men ingen var uhøflig mot henne, (det turte de vel ikke, siden hu var etter dansk adel, osv.). Hvorfor skal jeg da tåle uhøflighet, lurer jeg. Dette henger ikke på greip. Folk ble behandlet bra, på 70/80-tallet. Da er det ikke noe grunn, at folk skal behandles dårligere, i våre dager, mener jeg. Og disse moderatorene, som tillot mobbingen/æreskrenkingen, av meg, har visst bare, fått to timer opplæring, (ifølge Wikipedia-artikkelen ovenfor). Det er jo som en vits, (må man vel si). Disse moderatorene tillot, at andre folk, (som fikk lov til, å være anonoyme), skrev mye 'dritt' om meg, i nettavisene sine debattforum. Og de sensurerte, i hytt og pine liksom, (muligens etter svenske normer, som er annerledes, enn norske, siden at de er mer politisk korrekte blant annet, i Sverige, må man vel si). Og Dagbladet informerte ikke, om at et svensk firma modererte deres kommentarfelt. Og det er uetisk, av Dagbladet, (at de ikke informerte om dette), vil jeg si. Og det samme når det gjelder VG, Nettavisen og Aftenposten. De har heller ikke informert om at dette svenske firmaet modererte deres debattforum. (For jeg har jobbet, som Company Researcher, (i et par år, mens jeg bodde, i utlandet), så jeg tror nok, at jeg ville ha lagt merke til det, hvis denne forbindelsen mellom norske mediehus og dette svenske firmaet, hadde blitt informert om). Det blir som noe slags mobbing, at dette har vært hemmelig, (vil jeg si). En som på urettferdig vis, har blitt utestengt, fra et debattforum. Vil nok da ofte begynne å skrive, på en annen avis, sitt forum. Og så var det sånn, at dette egentlig var, det samme debattforumet, for alle nettavisene. Nei, det blir 'gale-matias', mener jeg. Så det må jeg klage på. Når det gjelder min klage, på at Aftenposten, kalte min morfars hus, et 'lite' hus, i en artikkel, i 1984, (PS 23, på denne siden, på mitt nettsted: http://johncons.angelfire.com/om.html). Så har jeg en oppdatering, om det. Og det er, at Aftenposten også skriver, i den artikkelen, av: 'Jeg heter Ankerita, sa den blide damen som åpnet'. Men min mormor, kalte seg aldri Ankerita. Det var mellomnavnet hennes, som hu bare brukte, som signatur, når hu skrev petiter, (for Aftenposten). Og hu var heller ikke så blid. Og var dansk, og som danske damer flest, (må man vel si), så var hu som oftest, litt sur/alvorlig, må man vel si. Selv om hu hun kanskje også, hadde sine bedre stunder. Så det er mulig, at hu kan ha vært blid, når avisa var der. Men at hu kalte seg Ankerita, det kjøper jeg ikke. Jeg har ganske nylig kontaktet onkel Martin, (hennes sønn, som var min mor og tante sin lillebror), sin eks-kjæreste Helle Biseth, (som var såvidt nevnt, i min mormors testamente). Og hu var enig i det, at ingen kalte min mormor, for Ankerita. Så dere kan bare høre med henne, (som er utdannet landbruksøkonom fra landbrukshøyskolen), hvis dere ikke tror meg. Som en oppdatering. Så vil jeg gjerne ha litt erstatning, for disse trakassering-sakene. (Og de andre sakene jeg har sendt til dere om, som den 'tulle-saken' til Aftenposten, i 1984). Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2008-11-18 19:09 GMT+01:00 Subject: Til generalsekretær Per Edgar Kokkvoll/Fwd: Brev fra PFU, fra 14.10. To: pfu@presse.no Hei, jeg prøver å sende til denne e-postadressen også, siden jeg ikke får svar på den andre, enda det er over en måned siden jeg sendte e-post, og jeg har også sendt påminnelse. Jeg gjentar min anmodning om at denne saken blir tatt opp i utvalget, siden det går på alvorlige problemer innenfor temaene sensur av yttringsfriheten og mobbing, fra journalister, i fire av Norges største nettaviser. Så dette virker litt rart, at dette forekommer i fire aviser, så dette gjør vel saken enda mer alvorlig, vil jeg si. Så denne saken må dere ta opp i utvalget, synes jeg. Jeg viser forøvrig til mine e-poster fra 16.10 og 24.10 som jeg videresender med denne e-posten. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2008/10/24 Subject: Fwd: Brev fra PFU, fra 14.10. To: kokkvold@online.no Hei, jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg tenkte jeg kunne sende en påminnelse. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog ---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2008/10/16 Subject: Brev fra PFU, fra 14.10. To: Per Edgar Kokkvold <kokkvold@online.no> Hei, jeg viser til tidligere korrespondanse, og brev fra dere i dag, angående problemer, med at jeg har blitt sensurert, utestengt og trakassert/mobbet, på debattforumene til Aftenposten, VG, Dagbladet og Nettavisen. Dere skriver, at nettavisene har en soleklar rett til å diktere innholdet på forumene, og bestemme hvem som skal skrive der. Dere ser på debattforumene, som et sted, hvor avisenes redaktører, kan utrykke sin og avisens mening, gjennom å bestemme hvilke innlegg som skal få lov å være med, og hvem som skal få lov å skrive. Men jeg mener at debattforumene er et sted, hvor leserne skal få si sin mening. Og det står også på Vær Varsom-plakaten, at avisene skal la alle meninger slippe til. Og avisene har jo også ledere, hvor redaktørene kan skrive sin mening. Det kan da ikke være nødvendig, at redaktørene skal diktere debattforumet, for å få det til å se ut på en måte, som er overens med redaktørenes mening. Dette er villedning av avisleserne, vil jeg si. For publikum, vil da tro, at det som står på debattforum, representerer meningen til den jevne mann i gata. Mens det i virkeligheten representerer meningene til redaktøren av avisen. Så avisene lurer leserne vil jeg si. Og avisene mobber også de som skriver der, og har ingen respekt for deres yttringsfrihet. Dette er det mange eksempler på, i filene jeg har sendt dere. Så hvis dette blir stående, så er det en skandale, mener jeg. PFU, sier det er fint at avisene lurer leserne, og mobber og sensurer folks meninger. Hva har dette med presseskikk å gjøre? Ingenting, mener jeg. Dette er snakk om det motsatte av presseskikk, og kan ikke forsvares etisk på noen måte, mener jeg. Så derfor vil jeg gjerne klage på dette, for det er en skandale, hvis PFU kaller en slik mobbing av folk som skriver på debattforum, og manglende respekt for dere yttrings- frihet, og en slik luring av avisleserne. Det er en skandale hvis PFU kaller dette god presseskikk. Så dette vil jeg gjerne klage på. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog kelner axel hm.jpg 143K

Mer fra YouTube

Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

• Samtale startet i dag
• 

  09:51

  Erik Ribsskog
  

  
  

  Hei,
  er det faren din som heter Kjetil Jordbakke?
  Jeg er stebroren til Christell som pleide å besøke deres tidligere nabo, (i Eddaveien 30), Solveig Rasmussen, på 70/80-tallet, (om somrene).
  Jeg jobbet i England, på 00-tallet.
  Og en gang så pratet jeg med min far, (Christell sin stefar), og han sa, at naboen til Solveig, var kameraten til Bill Gates, (og at han pleide, å bo, hos dere).
  Eller var det en annen nabo?
  Jeg jobba for Bertelsmann Arvato's Microsoft Scandinavian Product Activation, (som holdt til, i the Cunard Building, i Liverpool, hvor jeg var, da jeg prata, med faren min), så jeg tror ikke at jeg surrer, (siden at jeg jobba, på vegne av Microsoft).
  Jeg har en arbeidsak, mot Bertelsmann/Microsoft, (og lurer på hva mobbingen mot meg der, fra de norske lederne osv., skyldtes).
  Jeg vet ikke om du husker Solveig Rasmussen.
  Hu døde jo i 2011, altså for fem år siden.
  Så du gjør vel det.
  Jeg så henne kanskje en gang i året, fram til 1989, da jeg flytta, til Oslo, for å studere.
  Da så jeg henne ikke så mye, (selv om jeg bodde, i samme by), for de gangene jeg så henne, så ble jeg dratt med, av min far Arne og stemor Haldis, (som lot meg vokse opp aleine, på 80-tallet).
  Jeg var sist i Eddaveien, sommeren 2000, da Solveig satt på med meg, (noe min søster Pia og hennes mulatt-sønn Daniel også gjorde), hjem fra Geilo, hvor vi hadde vært i bryllupet, til Haldis sin sønn Jan og hans Hege fra Drammen.
  Og Solveig lurte på, om jeg ikke kunne klippe plenen, for henne.
  Men jeg jobba som butikksjef, og hadde ikke tid til det.
  (For jeg ønsket å slappe av, på fritida, da.
  Og min far hadde vært på et slags gigolo-besøk, hos Solveig, på 80/90-tallet, så det er mulig, at Solveig prata 'koffert'.
  Men da skjønte jeg ikke det.
  For jeg sa til Solveig, (og Pia og Daniel), at kanskje Daniel, (som da var fem år gammel vel), kanskje kunne klippe plenen der, når han ble litt eldre.
  Men da sa ingen noe.
  Og jeg vet ikke om Daniel klipte plenen der, noen gang, (for jeg flytta til England, i 2004).
  Men du har kanskje klippet plenen en del, for Solveig?
  Jeg skriver til deg, for jeg fant ikke din far Kjetil, (som jeg fant navnet til, hos seeiendom.no), på Facebook.
  Håper dette er i orden.
  Husker også at Christell sin far Oddbjørn Humblen, en gang var på besøk, hos Solveig, (da min far hadde dratt meg med, for å hente Christell), på 80-tallet.
  Og en annen gang, som jeg var med, for å hente Christell, (som pleide å være på uke/måned-lange besøk, i Eddaveien, uten sin mor, som jente), så klagde Christell i bilen, (på veien tilbake til Berger), på at Solveig bare hadde tannpasta, som var utgått på dato, på badet sitt.
  Så Solveig var kasnkje litt russisk, (eller som ei sjuske), da.
  Hva vet jeg.
  Og Solveig jobbet også, som telegrafist, under Scandinavian Star-ulykken.
  Og hu hadde bare de beste ting å si om kapteinen, på Scandinavian Star, en gang jeg var med min far dit, (til Eddaveien), på begynnelsen av 90-tallet, (i forbindelse med et helge/ferie-besøk hos min farmor vel).
  Håper det var greit at jeg sendte denne e-posten.
  Jeg ble dratt med av min far og Haldis, til Eddaveien 30, på julaften, i 1988.
  Og sov da over, på et rom, i andre etasje der, (i huset som nå vel er revet).
  Og da kom Christell, (som da var seksten år vel), inn på rommet mitt, (for jeg la meg tidlig, for jeg følte meg vel ikke så hjemme der vel, og jeg har omsorgssviktsak mot min far, som lot meg bo alene, med unntakk av i jula, osv.).
  Og da kom Christell inn på rommet mitt, kun kledd, i en body, (noe slags tynt undertøy), som hu hadde fått, i julegave, vel.
  Men hvorfor hu skulle svirre rundt, på rommet mitt, i bare undertøyet, det veit jeg ikke.
  Og hvorfor hu skulle være aleine på besøk, hos 40 år eldre Solveig.
  Det veit jeg ikke.
  Men det er mulig, at det ikke var noe 'lesbe-greier'.
  Men at Christell sin mor Haldis Humblen, ville at Christell skulle arve Solveig, når den tid dukket opp, (altså i 2011, da Solveig døde).
  Men hva som skjedde da, (om Christell arvet), det veit jeg ikke.
  Hadde vært artig å funnet ut mer, om disse tingene.
  Christell måtte gå på privatskole, for å prøve å få ferdig, sin artium, (husker jeg).
  Og da gikk hu på Bjørknes i Oslo, skoleåret 1992/93, (husker jeg).
  Og da bodde hu i/ved Iduns gate, (i indre Oslo by), sammen med blant annet nevnte Hege Snogøj f. Lund.
  Og da hadde hu en kakadue, boende hos seg.
  (En hvit kakadue, som visstnok var verdt cirka 50.000 kroner).
  Og den kakadua, lurer jeg nå på, om hu kanskje lånte, av dere, (som vel har dyrebutikk, på Briskeby, så jeg, hos Nettavisen, ved å bruke Google).
  Denne kakadua hadde Christell, i flere uker, denne sommeren, (sånn som jeg husker det).
  For min søster Pia var hjemløs og ville bo hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.
  Og dro da 'hele tida' med meg ned til Christell, i Oslo sentrum, i ukene etter at jeg dimma, fra militæret, i slutten av juni 1993.
  Men Christell flytta 'hjem' til Drammen vel, før høsten kom, det året.
  Og da ville Pia at hu og jeg skulle ta over Christell sin leilighet.
• 

  09:52

  Erik Ribsskog
  

  
  

  Men jeg hadde bare dimmepengene fra miltiæret.
  Og ikke råd til depostium.
  Men hvor kakadua ble av, det veit jeg ikke.
  På forhånd takk for eventuelt svar!
  Mvh.
  Erik Ribsskog

Mer om Eddaveien 30, hvor Solveig Rasmussen bodde, (ihvertfall fra 70/80-tallet, og fram til sommeren 2000, (da hu satt på med meg, hjem fra bryllupet til min fars stesønn Jan Snoghøj, (og Hege Lund, fra Gulskogen), i/ved Geilo), og antagelig fram til det året hu døde, (i 2011), hvis hu ikke lå, i mange måneder/år, på sykehus, (før hu døde)

PS.

Her er mer om dette:



PS 2.

Enda mer om dette:



PS 3.

Det her, må være han påståtte kameraten, til Bill Gates, (mistenker jeg):



PS 4.

Her er mer om dette:



PS 5.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4, så hadde min stesøster Christell, en kakadue, (på besøk), da hu bodde, i/ved Iduns gate, (i indre Oslo), sommeren 1993.

Kan det ha vært sånn, at Christell lånte, denne kakadua, av Solveig Rasmussen sin nabo, (Bill Gates sin påståtte kamerat Kjetil Jordbakke), som har dyrebutikk, på Briskeby?

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 6.

Her er mer om dette:



http://www.nettavisen.no/dittoslo/fugl-eller-fisk-i-50-ar/3422959515.html

Nå har jeg vært, på Nasjonalbiblioteket, og funnet noe mer informasjon, om Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star-ulykken og Min Bok-bøkene), og så har jeg oppdatert, om dette, i siste kapittel, av Min Bok 10

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/min-bok-10-kapittel-46.html

PS.

Her er mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 2.

Enda mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 3.

Og enda mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

PS 4.

Og enda enda mer om dette:



(Samme link som ovenfor).

Fler mobilbilder