tirsdag 31. januar 2017

Dette var den samme øvelsen, som jeg var med på, året før, (da jeg fikk frostskade, på øret), noe jeg har skrevet om, i Min Bok 3

året etter at jeg var på samme vinterøvelse

PS.

Kompaniet var delt opp, (i to deler), da vi var, på vinterøvelse, (året før), sånn som jeg husker det.

Så vi var vel muligens, bare cirka 75 soldater, (eller noe i den duren), som sov, i 'snøhule-sneskavlen', (av gangen).

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS 2.

Selv om vi 'kun' var, cirka 75 soldater, året før.

Så lå snøhulene likevel, ganske tett, i sneskavlen, (sånn som jeg husker det).

Så jeg kan tenke meg, at det nok ble, litt 'kaos' der, året etter.

Hvis de skulle ha, dobbelt så mange soldater, og dobbelt så mange snøhuler der.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Men snøhulene, skulle ha, en skistav, stikkende ut, av taket, (sånn som jeg husker det).

Så det burde være mulig, å se, hvor snøhulene var.

Hvis ikke det var, veldig mørkt, da.

(Noe det var, til en viss grad, det året, som vi var der, (sånn som jeg husker det).

Så hvis det også snødde, (for eksempel), så ville det kanskje, være dårlig sikt der, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Selv om vi ikke, ble levende begravet, året før.

Så var det ikke, så langt unna, (vil jeg si).

Da vi la oss, til å sove, (på en hylle, inne i snøhula), så var taket, kanskje en meter, over oss.

Men da vi våkna, så var vi nesten, levende begravet, (må jeg si).

(Noe sånt).

For taket sank mye, (muligens på grunn av oppvarming, av lufta, inne i snøhula), iløpet av natta.

(Noe sånt).

Men det var visst vanlig, at taket, sank litt sammen.

(Noe sånt).

Men det var sånn, (mener jeg å huske), at jeg våkna, noen minutter/timer, før 'revelje'.

Og det var fordi, (vil jeg nesten si), at jeg kjente kulde, i ansiktet, fra snøen, i taket, da.

(Noe sånt).

Men det var liksom ikke noe, å finne på, utafor snøhula, heller.

Så jeg lå vel bare til slutt, og halvsov, mens jeg venta, på revelje.

(Noe sånt).

For det var mange folk, på laget, som hadde vært, i Speidern, osv.

(Og som vel hadde sovet, i snøhule, tidligere).

Så jeg regna vel med, at de, ville slå alarm, hvis situasjonen, ble farlig da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.