Klage/Fwd: Nyhetsbrev fra FRI
Erik Ribsskog
Til: Benedikte Pryneid Hansen
Kopi: juridisk
Hei,
dere må prøve å finne ut hva som har skjedd her.
(For jeg har ikke kontaktet dere).
Og så har jeg også rett til, (mener jeg), å få vite, hva dere akter å foreta dere, for å forhindre, at noe lignende skjer, med andre 'Hvermansen-folk', i fremtida.
Med hilsen
Erik Ribsskog
20. oktober 2016 kl. 11:01 skrev Benedikte Pryneid Hansen
Hei,
jeg beklager at du har fått et nyhetsbrev du ikke har bestilt. Det enkleste er å trykke på 'Unsubscribe from this list' nederst i e-posten for å melde deg av. Vi har dessverre ingen kontroll på om noen meldes på våre nyhetsbrev uten samtykke.
Igjen, beklager ulempen.
Beste hilsen / Kind regards
Benedikte Pryneid Hansen
Kommunikasjonsrådgiver / Communications advisor
FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere LLH)
The Norwegian LGBT Association
+47 23 10 39 39
+47 915 87 423
Tollbugata 24, N-0157 Oslo
www.foreningenfri.no
20. oktober 2016 kl. 09.52 skrev Erik Ribsskog
Hei,
dette er trakassering som følge av identitetstyveri, (virker det som).
(Jeg har ikke kontaktet disse).
Vennligst rydd opp!
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg sender fortsatt om identitetstyveri til Datatilsynet, (siden at det ikke
virker helt klart, hvem andre jeg burde sende om dette til, synes
jeg).
---------- Forwarded message ----------
From: FRI - Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Date: 2016-09-29 15:11 GMT+02:00
Subject: Nyhetsbrev fra FRI
To: Erika
Norge har mista en pioner og foregangskvinne for åpenhet
View this email in your browser
Til minne om Wenche Lowzow (1926-2016)
Natt til lørdag døde Wenche Lowzow. Norge har mista en pioner og en foregangskvinne for frihet og åpenhet. Nesten 40 år etter at hun sto fram som første åpne homofile stortingspolitiker forlater hun et samfunn med mer åpenhet og mangfold.
Et land der kongen slår fast at nordmenn er «jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre». Kongens tale er en del av arven etter Wenche. Arven har ikke har kommet gratis, og den må forvaltes godt.
I dag lever vi i plassen Wenche åpna opp. Det er ikke lett å forestille seg et samfunn der kjærligheten, seksualiteten og identiteten din sto på en liste over uønska tilbøyeligheter. Hvor du ved å være åpen risikerte boligen, familien og jobben din.
Kanskje enda vanskeligere er det å forstå at vi kan leve livene våre så fritt fordi en konservativ skolebestyrer og stortingsrepresentant fra Oslo tok risikoen for kvinnen i sitt liv, og fortalte verden åpent hvem hun var.
Wenche Lowzows liv er historien om hun som bana vei for alle oss andre. Hun nektet å velge mellom kjærlighet og politikk. Hun ville leve et liv med hele seg – sitt personlige og sitt politiske seg. Da hun sprengte skapdørene helt inn i maktens korridorer åpnet det dører for oss, men stengte noen for henne.
Starten på hennes liv i åpenhet med Kim ble også begynnelsen på slutten av hennes karriere som stortingspolitiker. Det var ikke rom for å både fronte homokampen og være anerkjent stortingspolitiker. Det er også en del av historien, en del av arven etter Wenche.
Vi har heldigvis kommet langt siden da. Vi har rett til å ikke bli diskriminert, til å være foreldre og til å møte et samfunn fritt for diskriminering. Og vi kan skape trygge rammer rundt våre samliv. Akkurat slik Wenche gjorde da hun sa ja til sin Kim, foran en jublende folkemengde, da de som første homofile par inngikk partnerskap den sommeren i 1993.
Men kampen er ikke over. Fortsatt sitter skeive rundt om i landet vårt og lurer på om det er trygt å komme ut. Fortsatt er «homo» det mest brukte skjellsordet i den norske skolen, fortsatt får mennesker beskjed om at de må velge mellom troen på gud og troen på seg selv.
Arven for en helts levde liv kan ikke ivaretas med ord, men med handling. Jeg får ofte spørsmålet om hvorfor vi trenger homokamp i 2016. Som om likestilling og endring automatisk skjer på et trylleslag. Som om historia ble til av at folk satt i ro og venta. Historia ble skapt av mennesker som Wenche, framtida trenger flere som henne.
FRI takker Wenche for alt hun ga for stoltheten, for kjærligheten og for annerledesheten. Og for at det endelig er mulig å være både homofil - og anerkjent politiker. Men det er ikke bare homobevegelsen som bør takke Wenche. Hver eneste en av oss bør vi takke Wenche for muligheten hun har gitt oss til å være hele mennesker.
Etter et halvt liv sammen, sendte Kim sitt siste farvel til Wenche med lebestiftkyss på hvert kinn. Vår siste hilsen til Wenche er et løfte om at vi aldri skal ta for gitt friheten og åpenheten.
- Ingvild Endestad, leder FRI
Copyright © 2016 LLH- Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner., All rights reserved.
Du får dette nyhetsbrevet fordi du er eller har vært medlem i LLH. Ønsker du ikke å motta nyhetsbrev? Meld deg av nederst i nyhetsbrevet
Our mailing address is:
LLH- Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
Tollbugata 24
Oslo, Oslo 0157
Norway
Add us to your address book
Want to change how you receive these emails?
You can update your preferences or unsubscribe from this list