Og så var jeg, utafor resepsjonen, (til Narverud), klokka fem på tre.
Og da var det ingen der.
Og så ringte jeg vaktmesteren.
Men han hadde gått hjem, og var 'i badet', sa han.
(Noe sånt).
Og da sa jeg, at det stod klokka femten, på plakaten, som var utafor resepsjonen.
Og da sa han, at siden at jeg ikke hadde arbeid, så måtte jeg vel kunne være der, ti minutter før.
(Noe sånt).
Det sa jeg, at jeg ikke ville kommentere.
(For jeg hadde ikke lyst til å krangle.
Men jeg ville ikke, at vaktmesteren skulle si, at jeg var der for seint, heller.
For man må ringe, for vaktmesteren er ikke alltid, på kontoret).
Og da la vaktmesteren bare på.
Og det er også sånn, at det ikke er folk der, midt på dagen.
For da må man skjønne, at de har lunsj, mellom klokka da og da.
Så det blir jo som i Russland, til slutt, at det bare er tull, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og de har bare resepsjonstid, fra 9 til 15 og.
Så det er jo ikke mer, enn seks timer, fem dager i uka.
Og det klarer de ikke, (å betjene resepsjonen, i de seks timene), vil jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog