(Noe jeg jobba som fra sommeren/høsten 1994 til våren 1996).
Så var det en gang sånn, (antagelig høsten 1994, eller noe i den duren), at jeg ble sendt, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen.
(For Rimi skulle begynne med, å legge opp frukta sjøl).
Og på det kurset, så satt jeg nesten ved siden av, min tidligere Rimi Munkelia-kollega Terje Sjølie, (som i våre dager vel er mer kjent som en nynazist som er dømt for drapsforsøk).
Og i mellom oss, så satt Sjølie sin kollega.
(Disse jobbet på Rimi Ljabru eller Rimi Oppsalstubben, eller noe i den duren.
Noe sånt).
Og kollegaen var ei dame, med rødt hår.
Og hu dama, (som var i begynnelsen av 20-årene vel).
Hu skjelte så mye, at jeg ikke klarte å si sikkert, om det var meg hu prata til, (eller ikke).
Og det var en ting.
Men nå kom jeg på noe mer, liksom.
Og det var at distriktsjef Anne Katrine Skodvin, noen uker/måneder etter dette, (var det vel muligens), sa til meg, (i et slags ekstra-karriere-møte).
At hu hadde hørt, at jeg ikke klarte, å se folk i øya.
(Noe sånt).
Og at hvis jeg fortsatte sånn, så var hu ikke interessert i, å fortsette med, å samarbeide med meg, om min karriere-plan, (i Rimi), osv.
Og nå tenker jeg, at.
Var det hu 'skjele-rødhetta', (eller Terje Sjølie), som sa dette, til Anne Katrine Skodvin?
Det ble jo i såfall latterlig.
Ei som skjeler så mye, kan man ikke se i øynene, (vil jeg si).
Da må man selv skjele like mye.
(Og på samme måte).
Så dette ble muligens, som noe idiotisk og som noe sabotasje, (mot min karriere osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I timene etter 22. juli-terroren, så trodde noen, at Terje Sjølie, (som forresten aldri har hatt blondt hår, såvidt meg bekjent hvertfall), var involvert:
http://vgd.no/samfunn/terrorangrepet-22-juli/tema/1663299/tittel/stort-smell-i-oslo/innlegg/32306950/