Jeg var der også i forgårs.
Og da fikk jeg snakke med ei Brita.
Og vi gikk gjennom søknaden min, som jeg leverte, (til ei Hilde), på mandag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I går, så var det, det samme, som i forgårs.
Et møte med en ny saksbehandler.
Og søknaden ble gått gjennom, på samme måte, (må jeg si), som på onsdag.
Så hvorfor måtte jeg ha det samme møtet, to ganger, liksom.
Nei, her var det nok noe tull.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Hu Brita ville at jeg skulle ta med kontoutskrift og ligningsattest.
(Noe ikke hu Hilde hadde nevnt.
Det er jo surr med adressen min, (som jeg har blogget om), så jeg vedla en kopi av en mail til Finansdepartementet, var det vel, (om dette), med søknaden.
Og jeg måtte også først gå til Nav Østbyen, så til Nav Falkenborg, (for jeg ble 'nudget', av en dårlig plakat), og så til Nav Midtbyen, som stengte klokka 14.
Så det ble litt surr/stress, på grunn av dårlige plakater, hos Nav Østbyen osv., da.
(For å si det sånn).
Så jeg hadde ikke noe møte, (på et kontor), på mandag.
Jeg bare snakka med hu i resepsjonen der, (på Nav Midtbyen)).
Brita ville at jeg skulle dukke opp på Nav Falkenborg, på morningen, på torsdagen.
Og mens jeg gjorde meg klar til å dra til Nav Falkenborg, på torsdag morgen.
(De åpna klokka 10, så jeg, på nettet).
Så så jeg at jeg hadde fått to talebeskjeder, fra Nav.
Disse var vanskelig å høre tydelig.
Men jeg hørte på en talebeskjed flere ganger.
Og da klarte jeg å tyde navnet, til den nye saksbehandleren.
Og i en talebeskjed så sa hu at møtet startet 11.30.
Og i en annen talebeskjed så sa hu 12.30.
Og hu håpet også på å prate med meg på telefon, før dette møtet, (sa hu).
Og jeg var jo på vei bort dit.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo bare høre med de, når jeg kom fram dit.
For da blir det mindre stress over det, (synes jeg), hvis man kommuniserer med en person, ansikt til ansikt, liksom.
(Det kan bli mer tull, over telefonen.
Noen legger bare på røret.
Og så sier de at det var dårlig linje, for eksempel.
Og mye lignende ting.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Nav, så gikk jeg først bort til PC-ene.
Og så printet jeg ut en kontoutskrift.
Og jeg logget av nettbanken, mens jeg henta kontoutskriften, i printeren, (som stod mellom kopimaskinen og 'kopimaskin-bordet').
Og så måtte jeg sette meg ned å vente, til det ble en ledig PC.
(For jeg skulle også printe ut ligningsattest).
Og da var det sånn, at en neger, (med rød caps), plutselig dukka opp bak meg, og sa, at det var hans PC.
(Så han oppførte seg som om han var i en datasal, med skoleklassen sin, (eller noe lignende), vil jeg si.
Man skulle ikke logge inn på disse PC-ene.
Og det er heller ikke sånn, at man skal trekke et kø-nummer, hos Nav i Trondheim.
Noe som kanskje hadde vært en fordel.
For å si det sånn).
Han negeren hadde jo ikke passa på PC-en.
Men han hadde vel stått, borte ved printeren/kopimaskinen, muligens.
(Noe sånt).
Men negeren virka så forstokket/umoden.
Så jeg orka ikke å diskutere, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette nye Nav-kontoret hadde fire PC-er på høyt bord, og to på lavt bord.
Og disse stod helt inntil hverandre.
Og folk brukte de lave PC-ene forskjellig.
(Noen stod ved de.
Og noen satt ved de).
Og jeg var ikke vant med dette kontorlandskapet, (må man vel kalle det).
Så jeg steila litt, over de lave PC-ene.
Men det var så mange 'svartinger' der.
Så jeg endte opp ved en lav PC, etter å ha blitt jagd bort, av han nevnte negeren, fra 'min' PC, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og han eneste hvite der, liksom.
Han stod ved kopimaskin-bordet.
Og også ved kopimaskinen.
En god stund.
Så å hente noe, fra den nevnte printeren.
(Som han eneste hvite der, svirra rundt).
Det ble jo, som noe klamt/intimt nesten, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Han hvite som svirra foran printeren, er han som står ved siden av blondinne-vekteren, (på bildet), og han med oppbrettede olabukser er 'mase-negeren':
PS 7.
Jeg gikk bort mot resepsjonen.
Og en eldre kar, (med briller), spurte tilslutt om hva jeg lurte på.
Jeg forklarte at jeg hadde fått to talebeskjeder, fra ei bestemt Nav-dame, (som jeg nevnte fornavnet til).
Jeg forklarte at på den ene talebeskjeden, så sa Nav-dama, at møtet begynte 11.30.
Og på den andre 12.30.
Og jeg fortalte også, at Nav-dama, hadde ønsket, å prate litt, før møtet.
Og han med brillene sjekka en PC, og sa at møte-tidspunktet var 11 til 12.
Og klokka var da 11.
Så jeg satt meg ned og venta.
Og jeg tenkte da, at mente han med brillene at møtet startet 11.
Eller mente han en gang mellom 11 og 12.
Men de har ikke noe fast bemannet resepsjon der.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så å gå til resepsjonen.
Det var ikke noe som fristet, liksom.
Etterhvert som klokka ble 11.15, osv.
Men hvis de hadde hatt en konvensjonelt bemannet resepsjon der.
Så hadde jeg nok gått tilbake, for å fått klarhet i dette.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Cirka 11.15, så gikk han med brillene, bort til meg, (der jeg satt og venta).
Og så begynte han, (på en frekk måte, vil jeg si), å bare bla gjennom papirene, som jeg hadde, på et bord, rett foran meg.
Så dette var noe av det frekkeste jeg har vært borti.
(Må jeg si).
For dette var jo mine private papirer.
Noe lignende ville nok ikke ha skjedd, på Østlandet, (hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg fikk etterhvert summet meg, og grep fatt i de nevnte papirene.
(Etter at han med brillene, hadde bladd gjennom de, et par ganger).
Og jeg spurte han med brillene, om han hadde ment, at møtet startet, klokka 11.
Eller om han hadde ment en gang mellom 11 og 12.
Og han med brillene sa at det skulle være klokken 11.
Og han tok fram, sin private smart-telefon, (kan det vel muligens ha vært).
For å ringe, til hu møte-dama, da.
(Var det vel).
Noe som han ikke fikk til, (virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
'Brille-karen' lurte så på, noe om de nevnte talebeskjedene.
Jeg kunne jo ikke printe ut de nevnte taltebeskjedene.
Så det var ikke klart for meg, hva han mente.
Men da jeg tok fram min smart-telefon.
Så så jeg, at Nav-dama, hadde sendt tekstmelding.
Og der stod det, at møtet startet, klokka 12.30.
Og det var mer enn en time til.
Så jeg ble enig med 'brille-karen', om at jeg bare skulle stikke bort, på Sirkus Shopping, (like ved), fram til møtet begynte.
(Siden at det ble litt kjedelig, å bare sitte, inne på Nav der.
Hvor det forresten ble spilt musikk, fra en PC-høyttaler, eller noe sånt.
Uten at jeg klarte å se hvem som spilte musikk.
Og det var ampert/klamt der, med han 'mase-negeren' og 'kopi-svirreren'.
Og jeg hadde også lyst på noe å drikke.
Så jeg kjøpte en halvliter cola på Mega, og satt meg i en slags 'offentlig TV-stue', (med stoler), som dette senteret hadde.
Men som ikke Oslo City, (for eksempel), har noe lignende av vel.
For å si det sånn).
Og jeg husker at jeg tenkte.
At han 'brille-karen' driver med noe 'illusjon-greier', (som Mandrake, som min farfar og de vel en gang nevnte), liksom.
'Brille-karen' har hverken noe informasjon på data, (om møter), eller noe calling, (til saksbehandlerne), tenkte jeg.
Eller om det var gate-teater.
Og at 'brille-karen' faket, og lot som at han ikke hadde noe database-tilgang eller intern-telefon-tilgang.
(Noe sånt).
For han klarte ikke å si når møtet begynte.
Men han gjettet litt, og sa 11 til 12, (kunne det virke som).
Og så gikk han bort og fisket etterpå.
(Noe sånt).
Og jeg hørte ikke, at han prata, (på intern-telefon), med saksbehandler-dama, (for å høre, om hu ville fremskynde møtet, for eksempel).
(Noe som ville vært naturlig, (som resepsjonsvakt, og Nav sitt ansikt utad liksom), må man vel si.
Så er 'brille-karen' første linje support, (må man vel si).
Og så er 'saksbehandler-dama' andre linje liksom.
Og at første og andre linje ikke skal ha noen kontakt, (med at dette bare skal fakes).
Da er det veldig dårlig/sur kundeservice, og at man hetser klientene, vil jeg si.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Saksbehandler-dama var vanskelig, (vil jeg si).
Hu klarte ikke å forstå min håndskrift.
(Fra søknaden jeg leverte på mandag).
Selv om jeg hadde brukt store bokstaver.
Men jeg ble litt sliten av, å bli 'nudget', fra Nav Østbyen, til Nav Falkenborg til Nav Midtbyen, (på mandag).
Og Nav Midtbyen stengte også tidligere, enn Nav-kontorene på Østlandet.
(Nav har visst kun åpent fra 10 - 14, i Trondheim).
Så jeg hadde ikke så mye tid på meg, til å fylle ut, den nevnte søknaden, (på mandag), da.
(For å si det sånn).
Men jeg fikk inntrykk av, at saksbehandleren pirket, (på min håndskift), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
På søknads-skjemaet, (om sosialhjelp), så skulle man fylle ut, en slags 'mini-CV', (på et par linjer), om jobb og utdanning.
Men saksbehandler-dama hadde visst vært inne på Nav sitt intranett, og sett på min CV der, (fra 2014, kan det vel ha vært).
(Og hun hoppa uten videre, mellom disse CV-ene, da.
For å si det sånn.
Så det var vanskelig å følge med, i dette møtet, må jeg si.
Siden at det ikke alltid var klart, hvilken CV, som saksbehandler-dama prata om.
For å si det sånn).
Og likevel så klarte hu å si, at jeg ikke hadde jobbet lenge, i et firma.
Men det må vel ha gått fram, av Nav-CV-en, at jeg jobba, i Rimi/ICA, i tolv år, (blant annet som butikksjef), fra 1992 til 2004.
Så hvordan hu klarte å si noe sånt.
Det veit jeg ikke.
Men min tremenning Øystein Andersen pleide noen ganger å si, (på 80-tallet), at: 'Det er ikke så lett når man har hjerne som en spurv'.
(Sånn som jeg husker det).
Men noe sånt sa jeg ikke, i dette møtet.
For jeg prøvde å være høflig, da.
(For å si det sånn).
Men hva var egentlig tema her.
Var det meg, eller var det søknaden min, liksom.
Så her hetset Nav meg, til den store gullmedaljen, (må jeg si).
Og jeg har sett når folk jeg kjenner, i England.
Har problemer, med skolen som ungene deres går i, osv.
Så poster de om det, på Facebook.
Og så får de råd og støtte, fra bekjente, osv.
Men når jeg blogger om alt tullet, som jeg støter på, når jeg går ut døra.
Så er det ingen som bidrar med råd, (for eksempel), blant nordmenn med internett, (som man vel må si, at er omtrent alle nordmenn).
Så dette er rimelig frustrerende, da.
Og nå har jeg blogget om forskjellig 'Sovjetstat-tull', i mer enn ti år.
Uten at folk bidrar, på samme måte, som hvis andre, (i England), tar opp noe, på Facebook, for eksempel.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også sånn, at på slutten av møtet.
Så sa hu Nav-saksbehandleren til meg.
(Mens vi gikk ut, i 'hoved-lokalet', (gjennom en dør, ved resepsjonen)).
At hu hadde sett, at jeg haltet litt.
(Noe sånt).
Men det er første gang, at jeg har hørt.
Jeg forklarte at jeg hadde en fotball-skade i kneet.
Men at jeg ikke visste, at det kunne sees fortsatt.
Så her er det muligens snakk om, at jeg halter ørlite grann, siden at jeg har hatt en fotball-skade i kneet, (som ble operert på Aker sykehus, i 1996), og som ble mer eller mindre slått opp igjen, i 2002, (på trening med IT-akademiet bedriftsfotball).
Men at Nav skal kommentere om det, da.
Det var vel som noe hetsing, det og, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det var også sånn, at Nav-saksbehandler-dama spurte.
Om det ikke var noen slektninger, jeg kunne bo hos.
Enten i Trøndelag eller på Østlandet.
(For jeg nevnte at jeg var kvart trønder.
Og at etternavnet mitt var fra Flatanger/Trøndelag.
Og at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog hadde vært ordfører i Trondheim.
Og at Håkon Bleken, (som Nav-dama sa om, at alle trøndere visste hvem var), var min mors tremenning.
Og jeg forklarte også, at jeg hadde vært på militærøvelse, på Fosen, (like ved Trondheim), under førstegangstjenesten).
Men jeg er jo snart 50 år.
Jeg er jo ikke femten år, liksom.
Så at de lurer på, om en så gammel person, (som meg), ikke kan bo, hos noen slektninger.
Det blir rart, (vil jeg si).
Det blir at man underminerer borgerne, hvis man mener at de må bo, hos sine slektninger, (og være avhengige av de), vil jeg si.
Og jeg hadde vel ikke søkt om støtte, hvis det var sånn, at jeg hadde noen alternativer, liksom.
(For å si det sånn).
Jeg fortalte at min mor døde i 1999.
Og at min far hadde fått seg ny familie, (og at det derfor var komplisert).
Men jeg har jo skrevet om dette, (i det lange og det breie), på blogg og i memoar-bøker.
Så det blir kjedelig å gjenta seg selv.
Og som min fars stesønn Viggo Snoghøj sa i et intervju.
Så hadde ikke 'de' noen bra oppvekst, med snille foreldre, osv.
Men hvordan skal man forklare om sine svikefulle slektninger liksom, til en 'random' Nav-dame.
Det blir klamt, (må man vel si).
Så at Nav skal gjøre møtene så klamme, da.
Det blir som en uting, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.