(For de var full-booket.
Så det gikk ikke an å forlenge).
Og nå sitter jeg på et hotellrom, et stykke utafor sentrum.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg dro til Nav Sandvika, for å levere hotell-kvitteringer.
Og jeg tenkte at jeg skulle ta kopier.
Og så tenkte jeg, at jeg kan jo kopiere konvolutten og.
(I 'tilfelle rottefelle', liksom).
Og da jeg skulle gjøre det, så fikk den japanske kopimaskinen 'mensen' igjen.
Men så tenkte jeg, at jeg har jo ikke pleid å ta kopi, (i 'tilfelle rottefelle'), av konvoluttene tidligere.
Så jeg tenkte 'skitt au', jeg blåser i å ta kopi av konvolutten.
(Noe sånt).
Og så skulle jeg legge kvitteringene oppi konvolutten.
(En konvolutt som er Nav sin.
Med forskjellige felter som man skal fylle ut.
Nesten som et skjema).
Og da dukka det plutselig opp ei 'vimse-resepsjonist-dame', fra 'ingensteder'.
Hu sa på nord-norsk, at: 'Æ så at det lyste rødt der'.
Men jeg hadde ikke bedt henne om hjelp.
Og hvis hu kunne se det, fra 'ørten meter unna'.
Så må hu ha vært en purk, (eller noe sånt), mistenker jeg.
I gamle dager, så stod Nav/Arbeidsformidlingen/A-etat sine folk bak en skranke, (eller de satt ved et skrivebord).
Disse 'trakassering/vimse-resepsjonistene' er en uting, (vil jeg si).
Og hvordan klarer japaneserne å lage så dumme kopimaskiner?
Kopimaskinen sier, at konvolutten er i A5-format, og at kopimaskinen ikke har denne typen ark.
(Men hvor vanlig er det å bruke A5-ark i kopimaskiner.
Nei, det har jeg aldri sett før, (må jeg si).
Så det er bare tull, 'å henge seg opp i', (fra kopimaskinen), vil jeg si.
A4-ark er det, som 'alle' bruker).
Vår slektsbedrift Strømm Trevare hadde en kopimaskin, (i det samme rommet som fryseren til min farmor Ågot), på 80-tallet.
Og den var det bare å trykke på en grønn knapp på, (var det vel).
Og så kom det ut en kopi.
Uansett hvor svær lappen en ønsket å kopiere var.
Og dette var på midten av 80-tallet.
Altså for mer enn 30 år siden.
Og så er det sånn, at i våre dager.
Så får kopimaskinene 'mensen', hvis man prøver å få de til å virke, som de på 80-tallet.
Er dette fremskritt, (lurer jeg).
Da jeg kopierte en liten kvittering, (fra en kortautomat), for noen uker siden.
Så gikk det an å overstyre 'mensen-greiene' til Nav-kopimaskinen.
Men hvis det er noe i A5-format, (som man ønsker å kopiere), så klikker Nav-kopimaskinen på en annen måte igjen, (virker det som).
Så hvor dumme kan disse japanerne, (som lager de Konica Minolta-kopimaskinene være), lurer jeg.
Eller er det sånn, at det er noen 'russere', som hacker disse kopimaskinene, og lager noen 'sovjetiske' feilmeldinger.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg dro innom Nasjonalbiblioteket, etter å ha vært i Bærum.
Og min tidligere klassekamerat Magne Winnem sin sjef/kollega Knut Mørk.
Han hadde visst en navnebror, (ute i Bærum), som var kommunist/sosialist, (og som også jobba i butikk).
Men dette kan jeg ikke huske, at Magne Winnem, (eller Knut Mørk), har fortalt noe om.
Han som antagelig ansatte Magne Winnem, i Rimi/Spar 800.
Nemlig Morten Fretheim.
Han var i 4H, som ung.
(Og der var det også en Mørk).
Så det er mulig, at det var mye bønder, som jobbet, innen høyere ledelse, i Spar800/Rimi.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Knut Mørk, (som i sin tid var driftsjef, i Spar800), var veldig stille, i Magne Winnem sin 22 års-dag.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg begynte å jobbe, som Rimi-leder, i 1994.
(Et par år etter denne bursdagen).
Og noen måneder etter det, så angrep min distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin meg, for å være, som Knut Mørk var, i Magne Winnem sin bursdag.
(Noe sånt).
Så Magne Winnem sin kone Elin.
(De var bare samboere/kjærester.
Da denne nevnte bursdagen fant sted.
I januar 1992).
Hu har muligens blanda Knut Mørk og meg, fra den bursdagen.
(Som var like etter at hu Elin fra Skarnes ble kjent med Magne Winnem).
Og så har hu skravla med min distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, da.
(Eller om dette kan ha gått gjennom Elin Winnem sin butikksjef Betina, (disse to jobba sammen på Rimi Askergata)).
Og så har jeg fått skylda, liksom.
For at Knut Mørk var så stille/'tufs', i Magne Winnem sin bursdag, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, på Nasjonalbiblioteket.
At PC-en min plutselig logga ut, (etter cirka en time), som forrige gang jeg var der.
Og så fikk jeg ikke logga på igjen.
For det stod at det var reservert for meg, på en annen PC.
(Og PC-ene er ikke ordentlig nummerert der, vil jeg si.
Så det ble litt 'russisk'.
For å si det sånn).
Og jeg måtte spørre hu samme dama igjen, (var det vel).
Om å fikse det.
Men nå spurte jeg om de hadde 'datavirus' der.
(Og ikke om det hadde 'nett-troll', som forrige gang).
Det er kanskje en kombinasjon.
Nett-troll med datavirus, som tuller.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, på Nav Sandvika.
At man kunne ikke stå i fred, og fylle ut deres konvolutter.
De lå nemlig, i bunker, 'her og der'.
Og mens man stod og fylte ut 'konvolutt-skjema'.
Så kom 'halve Afrika', liksom.
(Bak meg).
Og skulle ha sånne konvolutter, (som lå noen desimeter fra meg), da.
Så her har Nav dårlig system.
Og da jeg skulle legge 'min' konvolutt i Nav sin postkasse.
Så kom det to 'svartinger', som skutt ut av en kanon, liksom.
(Fra 'ingensteder').
Og de skulle også poste sånne konvolutter, da.
Så det var ikke bare-bare.
(For det er for trangt, på dette Nav-kontoret, må man vel si).
Så det skulle kanskje vært sånn, (som jeg prøvde på den første gangen), at man kunne levert disse kvitteringene i resepsjonen.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter å ha vært på Nasjonalbiblioteket.
Så gikk jeg, til Burger King, (ved Saga kino).
Og jeg bestilte en dobbel Whooper cheese-meny med stor cola og stor pommes frites.
Og ei ung kurdisk dame, (eller noe sånt), begynte å kveme.
Hu sa, (til meg), at det ikke gikk an å slå inn den bestillingen.
Men jeg kjøpte den samme menyen, på Burger King i Valkyriegata, her om dagen.
Og da bestilte jeg selv, fra en maskin.
Så det ble veldig dumt.
Så da sa jeg, at det trodde jeg ikke på.
Og hu kurdiske fikk da hjelp av (enda) en kollega.
Men hu/de kvema fælt, (må jeg si).
For hu kurdiske oppførte seg, (mot meg, som var kunden), som om jeg jobba der.
Så det er kanskje sånn, at man ikke kan bestille selv, (fra sånne maskiner), for da sier Burger King at man jobber der.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg kom til hotellet.
Så sa de at de dessverre ikke kunne oppgradere rommet mitt, (gratis vel), for mer enn de siste dagene.
Men jeg hadde ikke tatt opp dette temaet, (oppgradering av rom).
(Og jeg har ikke så lyst til å stresse med å bytte rom heller.
For å si det sånn).
Så dette var at de kvema, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og minibaren var også tom.
(Sånn at det 'bare' er et kjøleskap, liksom).
Selv om de 'skryter av', på nettet, at de har minibar.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
På kvelden i går, så dro jeg, til Extra Slemdal, for å kjøpe noe mat.
Og der spurte de om jeg ville ha papirpose.
(Enda jeg bare bestilte vanlige poser).
Så det var også kveming, (må man vel si).
(For jeg har handla mat i Norge, siden 70-tallet.
Og da har det alltid vært plastpose, som butikkene har hatt.
For å si det sånn).
Og de begynte også å vaske der, cirka en time før stengetid.
(Så de ville kanskje at kundene skulle skli og brekke beina sine, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter at jeg handla mat, så rakk jeg akkurat ikke t-banen.
Så jeg hørte på walkman, i 10-15 minutter.
Før den neste t-banen kom.
Og da var det, en 'haug av folk', som skulle av t-banen.
Så jeg trykte på en dør, hvor ingen skulle ut.
Og da åpna ikke døra seg.
Og så huska jeg, noe de hadde sagt, på t-banen, tidligere på dagen.
Og så gikk jeg mot en annen dør.
Og akkurat da, så sa ei innvandrerdame, (var det vel), til meg, at jeg måtte bruke en annen dør.
Så hu blanda seg, da.
Og det var muligens noe gateteater, (mistenker jeg).
(Noe sånt).
For jeg hørte jo på walkman.
(Og hu innvandrer-dama kunne vel ikke vite om jeg kunne høre henne over musikken.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
For Ruter har nemlig et 'russisk' system, på noen av t-bane-linjene.
Man kan ikke gå av eller på den bakerste vogna.
Men jeg så ikke noe skilt på Slemdal t-banestasjon, som minnet meg om dette.
(For å si det sånn).
Så dette ble russisk, (må jeg si).
Og dette er vel på grunn av at noen hos Ruter/Sporveien, i sin tid fikk, en 'genial' ide, om at t-banene skulle gå fra en østlig endestasjon til en vestlig endestasjon.
Og da blir noen av de vestlige t-banestasjonene for korte.
Og det blir 'russisk', da.
Så dette er lite gjennomtenkt, (av Ruter), må man vel si.
Her burde de kanskje ha tenkt mer før de fant på denne 'geniale' løsningen.
Hva med å heller bare kjøre t-baner med to vogner på denne linja, (fra sentrum til Frognerseteren).
Og så heller kjøre disse litt oftere, (enn de lengre/'russiske' togene).
Eller hva med å bygge ut stasjonene.
Her er det mangel på universel utforming, (som vel Thon-hotellene kaller det).
Og da virker det uprofesjonelt/ikke-vestlig, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Og det blir mye 'kåling', da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også en episode, på t-banen.
Ei norsk dame, (med rød Fjällreven-sekk vel), begynte å skrike.
Hu kom seg ikke av t-banen, (før den kjørte videre).
Men klokka var ikke mer enn cirka 23.
Og t-banen går til mellom midnatt og et.
Så det var vel ikke så farlig.
(Det var vel bare å ta den neste t-banen en stasjon tilbake.
For å si det sånn).
Så dette var muligens noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her kan man se Morten Fretheim, (fra Spar 800/Rimi), på 4H-kurs, (fra Nationen 29. januar 1974):
PS 13.
Her kan man se Knut Mørk, (fra Spar 800/Rimi), sin 'Bærum-navnebror':
PS 14.
Eller er personen ovenfor, (som er en nokså kjent RV-politiker vel), den samme Knut Mørk, som var i Magne Winnem sin bursdag i 1992, (fra Telemark Arbeiderblad 11. april 1997):
PS 15.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. august 1979):
