Nå sitter jeg på det nye biblioteket i Sandvika og venter på at Nav skal ringe.
Jeg var nettopp i resepsjonen der, (de åpner klokka 11, er det vel).
Og de lurte på hvorfor jeg ikke hadde ringt.
Men avtalen er jo at _de_ skal ringe, på onsdager.
Og når jeg da er hos Nav, like etter åpningstid, på torsdag.
Så når skulle jeg ha ringt da?
Det ble jo bare latterlig.
Og resepsjons-dama løfta henda over hue og gjespa.
Som for provosere, muligens.
Det er vel ikke min skyld at de ikke åpner før klokka 11.
Og de kunne ikke gi meg informasjon.
De nevnte et annet navn, (Heidi noe), enn det navnet, som hu som har pleid å ringe, (på onsdager), har.
Og før så dro jeg jo dit, (når utbetalingene drøyde).
Før de begynte å ringe meg.
Så det er ikke min ide, at de skal ringe meg.
Og de nekter å utbetale støtte, for mer enn en uke, av gangen.
Kunne ikke hu 'ringe-dama' ha utbetalt støtte, for ferien sin ihvertfall, da.
Så hadde det ikke blitt surr.
(Med vikarene deres).
Hvis Nav mistror meg sånn, og samtidig nekter å betale ut min pensjonsbeholdning.
Så er det mer som at de straffer meg, (vil jeg si).
(Noe sånt).
For det foreligger et vedtak om, at jeg skal få til midlertidig bolig, fram til 9. august.
Og en vekter og en kar i skjorte, stod og hang, (ved skrivebordet 'mitt'), i senteret, hvor Nav holder til.
Er det nazi-Tyskland, eller?
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og resepsjons-dama ble også vanskelig, da jeg spurte hva hu het.
Hu sa at jeg ikke trengte å vite navnet hennes.
Men er det en statshemmelighet, da?
Jeg sa at jeg ville ha navnet hennes som en referanse.
(Sånn at jeg viste hvem jeg hadde prata med der, liksom).
Men hu i resepsjonen ville ikke si navnet sitt, før jeg fortalte, at hu som pleier å sitte der, heter Anita.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at masse folk, som ikke hadde kø-nummer.
De svirra foran meg, med kulepenner osv., mens det egentlig var min tur.
Så det var et helvete, å bli betjent, i resepsjonen der, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.