torsdag 12. juli 2018

Enda mer fra Norge

Det som skjedde, var at det satt seg, en nærgående 'pakkis', (hvis det er lov å si det), som gestikulerte til meg, på en merkelig måte, like ved/bak meg, på biblioteket.

Så jeg logga av PC-en for å sette meg ved en annen PC.

Men da fikk jeg automatisk en 'internett-karantene', på cirka to timer, (sånn som på biblioteket i Trondheim sentrum har vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg gikk så, og kjøpte meg, en baguette og stor flaske Pepsi, på Kiwi.

Og så var jeg, i en park, (og på Sandvika Storsenter), til klokka ble halv tre.

(For jeg hadde avtalt med Merete i resepsjonen.

At jeg skulle gå tilbake dit, cirka klokka halv tre, hvis ingen ringte.

Og det var ingen som ringte).

Og hu Merete forstod ikke hvordan det kunne være sånn, at det var om å gjøre å få pengene på timen, liksom.

Og da forklarte jeg, at det samme har jeg lurt på, i disse månedene, (fra begynnelsen/midten av april vel), som jeg har bodd, på midlertidig bolig.

(De sender pengene alt for sent.

Sånn at det bare er 'rester' igjen på markedet.

Er min mening).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Merete hadde sendt melding til noen, sa hu.

Men hu hadde også spurt, (da jeg var der like før klokka tolv), om jeg hadde ringt.

Og hvis man ringer, så er det jo det samme nummeret, for hele Norge, (når det gjelder Nav).

Og hu Merete kunne ikke svare for 'ringe-dama', sa hu.

Men jeg mente at det var Nav Bærum jeg hadde gått til.

Og at det var riktig kontor, liksom.

Og at jeg derfor burde få ordentlig svar.

Og jeg spurte om det var noen på Nav Bærum som hu hadde sendt melding til.

(Og ikke noen folk, på et sentralt Nav-kontor, for eksempel).

Og det var det, (sa hu Merete).

Og jeg fikk prate med lederen vel, (ei Kari).

(Som etterhvert dukka opp, i/ved resepsjonen der).

Og Kari sa at noe 'forferdelig' hadde skjedd.

Vikaren hadde fått hjernerystelse.

Og Kari hadde prata med vikaren, (som var sykemeldt), på telefonen.

Men vikaren hadde glemt å nevne, at Kari måtte sende bolig-penger til meg.

Og de måtte være to for å lage betalings-kort, (som jeg en gang fikk på Nav i Oslo), sa hu Kari.

Så jeg kunne ikke få støtten min i dag.

Men hu Kari lovte at jeg skulle få den i morgen.

Så jeg måtte gå derfra, uten noen særlig avklaring.

Men jeg hadde flaks med hotellet.

Jeg sa at jeg kunne betale for to døgn, (jeg brukte matbudsjett-pengene osv.).

Og så skulle jeg betale for resten av uka, i morgen, (når jeg får pengene fra Nav).

Så jeg får håpe at hu Kari holder det hu lovte.

Hvis ikke så sliter jeg litt, (for å si det sånn).

Og ikke vet jeg hvor troverdig det om den hjernerystelsen, (til hun vikaren), var.

Det er kanskje bare noe de sier, hvis vikarene, har surra det til, liksom.

(Hva vet jeg).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var forresten Forenom Observatoriegata, som jeg sjekka ut fra, i dag.

(Jeg har bodd der, i en uke).

Og der var det mye rart, (som jeg har blogget om tidligere).

Blant annet så hadde de to kode-panel, ved oppgang-døra.

(Og også ved porten inn fra gaten.

Selv om disse stod på vid gap, da jeg flytta inn.

Men etter noen dager, så måtte man slå koden).

Så det ble 'russisk', (må jeg si).

(De sa også at man måtte trykke '#' etter koden, (da jeg sjekka inn).

Men det riktige skulle være 'B', på 'feil' kode-tastatur.

Noe sånt).

Og det med at de ikke hadde gardiner på badet.

(Så jeg måtte henge håndklær/sengetepper der.

For å si det sånn).

Osv., osv.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det var også sånn.

At da jeg flytta ut fra Forenom, i dag formiddag.

Så måtte jeg ned den 'mareritt-trappa', (som jeg har blogget om tidligere).

For å komme ut av oppgangen.

Og siden at den trappa var skummel.

Så bar jeg først ned kofferten.

Og så de to bag-ene mine.

Og så skulle jeg ut av bygget.

Og der var det enda en trapp.

Og akkurat da jeg skulle ned den trappa.

Så kom det en kineser, og 'pesa' meg, (som noen sier).

Og da hadde jeg liksom ikke fått 'montert' Nike-bag-en oppå kofferten, (som jeg pleier å gjøre).

(For jeg hørte at noen romsterte, i en leilighet, i første etasje, da.

Noe sånt).

Så jeg lurer på, om han kineseren, liksom 'pønska' på meg.

For han dukka opp akkurat da jeg ikke hadde helt kontroll, på bagasjen liksom, (og skulle ned en trapp), og stressa meg.

Så var dette et slags mordforsøk, (kan man kanskje lure på).

Hm.

Litt rart at han kineseren dukka opp på akkurat verst mulige tidspunkt, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Månedskortet mitt gikk ut på onsdag.

Og jeg var ikke på noen visninger eller noe sånt, på onsdag.

Så jeg hadde ikke fått fornya månedskortet enda.

(Jeg har fortsatt ikke gjort det, for Nav sendte jo ikke husleie-penger.

Så jeg har måtte spare på de andre pengene mine, da.

For å si det sånn).

Så derfor gikk jeg til Nasjonalteateret stasjon, (fra Vika).

(Med bagasjen min).

Og så skulle jeg til oppbevaringsboksene på Oslo S.

(Jeg vet ikke om noen andre oppbevaringsbokser i byen.

For å si det sånn).

Og da måtte jeg ned en heis, (etter å ha kjøpt en enkeltbillett til Sandvika, som var gyldig, i to soner, i halvannen time).

(For det kommer 'alltid' noen i full fart bak meg.

Hvis jeg står med 'flyttelasset' mitt i en rulletrapp).

Og ei dame med sykkel, knota med heisen, foran meg.

Men jeg lot henne ta heisen aleine.

For ellers ville det blitt litt klamt, (må man vel si).

Men to amerikanere, (hvorav ei middelaldrende dame som sa 'sorry', eller noe sånt), hoppa inn i heisen 'min', bak meg.

Og den heisen, var 'russisk', (vil jeg si).

Sånn som jeg så det.

Så gikk den heisen mellom plattformene og togstasjonen.

Altså mellom to etasjer.

Men nei.

Heisen hadde knapper for _fire_ etasjer.

Så det var jo umulig å skjønne, hvilken av disse fire knappene, som skulle symbolisere den etasjen jeg gikk på i.

Og det samme med etasjen jeg skulle av i, (der toget gikk fra).

Så det var jo et mareritt, å trykke, på heis-knappene.

(Må jeg si).

Og plutselig så åpna heis-døra seg igjen.

(For jeg hadde trykket på feil knapp, da.

Må det vel ha vært).

Og alt dette med to innpåslitne amerikanere i heisen.

(For å si det sånn).

Så det var rimelig flaut, da.

(Må jeg si).

Heia NSB, Jernbaneverket, eller hvem det er.

Som har 'funnet opp' denne heisen.

Det er noe som heter 'intuitivt'.

Og det er muligens et fremmedord.

Men burde det ordet egentlig være et fremmedord for folk som lager jernbanestasjoner, osv.

Det burde det muligens ikke være, (vil jeg si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer fra Norge

Nå sitter jeg på det nye biblioteket i Sandvika og venter på at Nav skal ringe.

Jeg var nettopp i resepsjonen der, (de åpner klokka 11, er det vel).

Og de lurte på hvorfor jeg ikke hadde ringt.

Men avtalen er jo at _de_ skal ringe, på onsdager.

Og når jeg da er hos Nav, like etter åpningstid, på torsdag.

Så når skulle jeg ha ringt da?

Det ble jo bare latterlig.

Og resepsjons-dama løfta henda over hue og gjespa.

Som for provosere, muligens.

Det er vel ikke min skyld at de ikke åpner før klokka 11.

Og de kunne ikke gi meg informasjon.

De nevnte et annet navn, (Heidi noe), enn det navnet, som hu som har pleid å ringe, (på onsdager), har.

Og før så dro jeg jo dit, (når utbetalingene drøyde).

Før de begynte å ringe meg.

Så det er ikke min ide, at de skal ringe meg.

Og de nekter å utbetale støtte, for mer enn en uke, av gangen.

Kunne ikke hu 'ringe-dama' ha utbetalt støtte, for ferien sin ihvertfall, da.

Så hadde det ikke blitt surr.

(Med vikarene deres).

Hvis Nav mistror meg sånn, og samtidig nekter å betale ut min pensjonsbeholdning.

Så er det mer som at de straffer meg, (vil jeg si).

(Noe sånt).

For det foreligger et vedtak om, at jeg skal få til midlertidig bolig, fram til 9. august.

Og en vekter og en kar i skjorte, stod og hang, (ved skrivebordet 'mitt'), i senteret, hvor Nav holder til.

Er det nazi-Tyskland, eller?

Hm.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Og resepsjons-dama ble også vanskelig, da jeg spurte hva hu het.

Hu sa at jeg ikke trengte å vite navnet hennes.

Men er det en statshemmelighet, da?

Jeg sa at jeg ville ha navnet hennes som en referanse.

(Sånn at jeg viste hvem jeg hadde prata med der, liksom).

Men hu i resepsjonen ville ikke si navnet sitt, før jeg fortalte, at hu som pleier å sitte der, heter Anita.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at masse folk, som ikke hadde kø-nummer.

De svirra foran meg, med kulepenner osv., mens det egentlig var min tur.

Så det var et helvete, å bli betjent, i resepsjonen der, (må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.