PS.
De kunne kanskje ha lagd, en slags 'Flåklypa-vei', opp til parkeringsplassene/veien, fra Havnehagen 21, (og Havnehagen 19).
Så hadde det kanskje blitt enklere, for eldre/skrøpelige folk, å bo der.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har vært, på en del 'halv-hyggelige' grillfester, (med pussa raggar-foreldre osv.), i hagen til Haakon og Tone, i Havnehagen 21.
(På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Så det er kanskje, de beste minnene jeg har, fra Havnehagen 21, (og mine besøk, hos onkel Haakon og tante Tone).
(De fine sommer-kveldene.
Med god mat, (grillpølser osv. vel), og drikke, (min far kjøpte vel da cola til meg, og øl til seg selv).
Og 'mingling', må man vel kalle det).
Så det er litt vemodig, at Haakon og Tone, har solgt denne leiligheten, (må jeg si).
Min far bodde jo også i mange år på Bergeråsen, (på 70/80/90-tallet).
(Og jeg selv bodde på Bergeråsen fra 1971 til 1973.
Og fra 1979 til 1989.
Var det vel).
Og nå er det vel ingen i Olsen-slekten, (etter min farmor Ågot og farfar Øivind), som eier noe, på Berger/Bergeråsen.
(Unntatt min 'onde stemor' Haldis Humblen, (Olsen-slektens svar på Yoko Ono, må man vel si).
Som vel fortsatt eier en fire roms-leilighet, (med garasje, veranda/terrasse og hage), lenger ned i Havnehagen.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er muligens litt 'katta i sekken', å skrive avstanden til Berger skole, i salgsannonsen, (for Havnehagen 21), siden at den skolen, har vært nedlagt, i en del år nå, (noe som er kjent, fra diverse Berger-Facebook-grupper og media osv.):
https://www.krogsveen.no/kjope/boliger-til-salgs/havnehagen-21-7778185773132
PS 4.
Man kan også se hvor lang skoleveien min var, (fra høsten 1979 til våren 1983, da jeg gikk, på nå nedlagte Berger skole).
For min fars leiligheter, (han eide først Hellinga 7B og så Leirfaret 4B), lå bare noen titalls meter, unna Havnehagen 21.
(Leirfaret 4B lå kanskje 50 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).
Og Hellinga 7B lå kanskje 100 meter fra Havnehagen 21, (i luftlinje).
Noe sånt).
Så jeg hadde først cirka 6-7 minutter, å gå, hjem fra skolen.
(Litt avhengig om jeg gikk en snarvei, (på tomten til Havnehagen 15, (eller om det var Havnehagen 17), som min far vel hadde tipset meg om.
Eller om jeg gikk S-svingen.
Da ble min skolevei, (til Leirfaret 4B), nærmere 10 minutter.
Må man vel si).
Men fra Berger skole til Havnehagen 21, så tar det 5 minutter å gå.
(Står det ovenfor).
Og fra Havnehagen 21 til Sand Dagligvare, (tidligere Oddmund Larsen/Prima), så tar det 14 minutter å gå.
(Står det også ovenfor).
Og det blir tilsammen 19 minutter.
Og så tar det kanskje 5 minutter, å gå, fra Sand Dagligvare, og bort til Strømm Trevare, (og min fars foreldre sitt hus, (disse eiendommene nå forresten begge solgt, for å si det sånn)).
Så skoleveien min var på cirka 24 minutter, (må man vel si).
(Selv de har målt til og fra Havnehagen 21.
Og ikke fra Leirfaret 4B.
Og Havnehagen 21, hadde en egen sti, så man slapp å gå gjennom S-svingen, (når man skulle bort på Sand).
Så de hadde en snarvei, (egentlig to snarveier, for de kunne også gå en snarvei via Leirfaret), når de skulle gå til butikken på Sand.
For å si det sånn.
Så om de har regnet at de gikk en av snarveiene bort til Sand, eller gjennom S-svingen.
Det veit jeg ikke).
Og jeg pleide å dele opp skoleveien.
Først så gikk jeg, i cirka ti minutter, (først til Hellinga, (fra høsten 1979 til våren 1981), og så til Leirfaret, (fra våren 1981)).
Og så cirka et kvarter, bort til butikken på Sand.
(En butikk som jeg husket, fra 'smultronsted-sommere/ferier' hos min far, (da jeg bodde hos min mor i Larvik, på midten av 70-tallet).
Og som jeg derfor nokså ofte gikk innom, for å handle godteri osv., (noe jeg hadde snakka med min lillesøster Pia om, i Nevlunghavn, (en sankthansaften vi måtte legge oss tidlig, (noe jeg har blogga om)), et par år før jeg flytta tilbake til Berger, høsten 1979)).
Og så var det fem minutter, å gå, til min fars foreldre sitt hus, (fra butikken på Sand).
(Hvor min farmor lagde middag, (ofte rester fra 'fabrikkdirektør/slekts-middagen' klokka 13), til meg).
Og denne siste biten, (forbi den tidligere systua til min farmors søstre osv.).
Der fikk vinden skikkelig fart, (fra Grunnane osv. vel).
Og man ble liksom piska, i trynet, om vinteren, (av snø osv.), husker jeg.
(For å si det sånn).
Og etter noen måneder/år, så gikk jeg, (som nevnt ovenfor), innom min fars leilighet, på Bergeråsen, med ranselen.
(På vei bort til middag, (og slektsfabrikk-jobbing), på Sand).
Og da venta jeg, noen minutter, (jeg så på kjedelig ettermiddags-TV, (vi hadde to svenske kanaler på fellesanlegget), osv.).
Før jeg gikk de cirka 15-20 minuttene, bort til min farmors hus.
For da slapp jeg å møte Geir Arne Jørgensen og de, (mine 'Sand-uvenner'/klasse-kamerater/skole-kamerater), på skoleveien, (fant jeg etterhvert ut).
For da spiste mine uvenner, (min far sa høsten 1979 at Geir Arne Jørgensen og de, var en 'ufin' slekt), antagelig middag, (cirka en halvtime/time etter at de kom hjem fra skolen).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så min skolevei, var cirka en halvtime, (hvis jeg gikk gjennom S-svingen, på vei hjem fra skolen).
Da ble det fra Berger skole til Leirfaret 4B, cirka ti minutter å gå.
(Noe sånt).
Og så cirka femten minutter, bort til butikken på Sand.
Og så cirka fem minutter, til min farmors hus.
(Noe sånt).
Og siden at jeg måtte sitte, og se på kjedelige ettermiddags-TV-programmer, i cirka en halvtime.
(Mens jeg venta på at Geir Arne Jørgensen og de, skulle komme seg hjem.
Sånn at det ikke ble episoder med de, på skoleveien).
Så må man vel si, at min skolevei, var på cirka en time, (etter skolen).
Men om morningen så var skoleveien cirka ti minutter.
(Fra Leirfaret 4B til Berger skole).
Og om ettermiddagen/kvelden, så måtte jeg gå, cirka tjue minutter, hjem fra Sand.
Så skoleveien tok meg cirka halvannen time, hver dag.
(En time med gåing cirka.
Og en halvtime med kjedelig ettermiddags-TV-kikking.
For å si det sånn.
Og skole pluss 'Ågot-hus-besøk'/slektsfabrikk-jobbing.
Det var fra klokka 8-9 om morgenen, kanskje.
Og så til klokka seks om ettermiddagen, kanskje.
Så det ble kanskje 9-10 timer.
(Før jeg begynte på leksene).
Og så var det ofte fotball-sparking.
Og Bergerbanen lå kanskje en halvtime å gå, fra Leirfaret 4B.
Og kanskje tre kvarter å gå, fra min farmors hus.
Så på dager med fotball-trening/kamper.
Så ble det ti minutter gåing om morgenen.
(Fra Leirfaret 4B til Berger skole).
En halvtime gåing til Sand, etter skolen.
Og så tre kvarter til Berger-banen.
Og så 20-30 minutter, å gå hjem
Så det ble da cirka 110 minutter gåing, iløpet av en dag.
Pluss løpinga på fotballbanen, (og i friminuttene på skolen).
Men jeg hadde kanskje orka, å løpt mer, (på fotballbanen).
Hvis den banen hadde liggi på Bergeråsen, (for eksempel).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og veien fra Leirfaret 4B.
(Og Hellinga 7B, hvor jeg bodde før min far kjøpte leiligheten i Leirfaret).
Og bort til butikken på Sand.
Den var skummel.
Ved Gamlehjemmet.
For der var det ikke gangvei.
Men kun en bratt sti, hvor min fars stesønn Jan Snoghøj, (som er halvt dansk, etter sin biologiske far Søren Snoghøj), brakk beinet, vinteren 1980, (eller om det var vinteren 1981).
(For å si det sånn).
Og muligens derfor, så brukte ikke min lillesøster Pia og stesøster Christell bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (når de begynte på Svelvik ungdomsskole).
For de var muligens redde for å brekke beinet, (som deres halvbror/stebror Jan), da.
Og de gikk derfor heller opp til bussholdeplassen ved Berger skole, (en bortimot dobbelt så lang vei).
(Det er mulig at de gikk dit automatisk, liksom.
Siden at de var vant til å gå, til Berger skole, om morgenen.
Da de gikk på barneskolen).
Så jeg pleide ikke å møte Christell og Pia, mens vi venta på bussen, (skoleåret 1982/83, da Pia og Christell gikk i sjuende og jeg gikk i niende).
For de brukte ikke bussholdeplassen ved Gamlehjemmet, (som de andre Nedre-ungene).
(For å si det sånn).
Men dette skoleåret, (skoleåret 1982/83).
Så pleide Christell og Pia, (som bodde hos min 'onde stemor' Haldis, langt nede i Havnehagen), å gå av skolebussen, ved Gamlehjemmet.
(Mener jeg å huske).
Så etter skolen, så brukte vi noen ganger samme bussholdeplass.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
For da jeg gikk på ungdomsskolen, så bytta jeg litt på, hvilken bussholdeplass, som jeg gikk av bussen på.
Noen ganger så gikk jeg av ved Gamlehjemmet, (og gikk hjem med ranselen, (i Leirfaret 4B), før jeg gikk bort til min farmor på Sand, (for å spise middag)).
Og noen ganger gikk jeg heller av, ved butikken på Sand.
(For å si det sånn).
Og Pia og Christell varierte visst også, angående hvilken bussholdeplass, som de gikk av skolebussen på.
(Mener jeg å huske).
Men om morningen så brukte de vel konsekvent bussholdeplassen ved Berger skole.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det som var, angående 'grillfest-plassen', i hagen til Haakon og de, (i Havnehagen 21).
Det var at min fem år yngre fetter Tommy, (født i 1975).
Han la seg en dag, (på begynnelsen av 80-tallet), under et frukttre, på 'mingle-plassen', i hagen til Haakon.
Og så kikka Tommy sin mor Tone, ut av vinduet.
Og så trodde hu, at Tommy hadde falt ned, fra 'mingle-treet', og enten dødd eller blitt skada.
(Fortalte hu meg.
En gang på begynnelsen av 80-tallet.
Var det vel).
Så Tone har kanskje fått et 'fest-plass-støkk', (etter dette), da.
Og det er kanskje grunnen til, at det ble slutt, på disse artige/sosiale grillfestene, (på de fine sommerkveldene), i hagen til Haakon.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Onkel Haakon, han sa det.
(Også på begynnelsen av 80-tallet, vel).
At han var så glad, i brødskiver med ost og ketchup.
Og en søndagmorgen, (eller noe lignende), som han skulle lage seg, noen sånne brødskiver.
Så hadde Tommy tissa oppi ketchup-flaska, (sa Haakon).
Men at Tommy skulle ha gjort noe sånt.
Det er mulig, at Haakon og Tone, bare dikta opp, forskjellige tulle-historier, om Tommy, (som har en døv storesøster, (nemlig Lene), født i 1971 vel).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
De har visst fått bygget en trapp, ned den bratte stien, (til og fra parkeringsplassen/veien), utafor Havnehagen 21, (men det er kanskje fortsatt problematisk, for gamle/skrøpelige folk):
PS 10.
På bildet ovenfor, så har jeg tegnet et blått kryss, for Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine fra våren 1981 til våren 1989).
(Selv om det huset, (som jeg måtte dele med et eldre ektepar, i Leirfaret 4A), da var beiset mørkebrunt/svart, (som var den originale Bergeråsen-fargen).
For å si det sånn).
Og jeg har tegnet et rødt kryss, for Havnehagen 32, (eller om det er nabohuset man ser på bildet), hvor min 'onde stemor' Haldis bodde, (og hu hadde liksom stjålet min far Arne og min lillesøster Pia, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Huset til Haakon, (i Havnehagen 21).
Det var først mørkebrunt/svart, (på 70-tallet).
Og så var det hvitt, (på 80/90-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her hadde min døve kusine Lene tekst-telefon, på 80-tallet, (husker jeg at onkel Haakon en gang gjorde et poeng av), og der hvor den 'bue-porten' er, så hadde de, på 70/80-tallet, noen slags indisk-inspirerte 'trekule-tråder', (eller noe i den duren), som hang tett i tett ned fra taket, (istedet for dør), som om de var noen slags hippier/guruer/magedanserinner, (eller noe lignende):
PS 13.
Sekken til Therese henger på plassen sin, (på bildet ovenfor), og inngangsparti-gulv-steinene, (som vel ikke var der på 70/80-tallet, er egentlig hennes grav, (for å fleipe litt)).
(For onkel Haakon kjente min søsters venninne Cecilie Hyde, som kjente Therese.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Boden med den grønne døra, er onkel Haakon sitt hobby-rom, (nå ville vi kanskje sagt 'man-cave'), som han bygde, rundt midten av 80-tallet, (og som virka godt isolert), husker jeg.
Haakon hadde der et oscilloskop, (blant annet), husker jeg.
Men min 'elektronikk-kamerat' Kjetil Holshagen, (som bodde ikke så langt unna min 'onde stemor' Haldis, nede i Havnehagen), var ikke imponert, over min onkel, (og hans elektronikk-skjul/maskiner/verktøy/kunnskaper), husker jeg.
(For onkel Haakon inviterte meg opp dit, for å se på elektronikk-skjulet, (like etter at det var bygget ferdig).
Og da dro jeg med Kjetil Holshagen, som var så 'elektronikk-nerd', at han ikke hadde lært seg å sykle engang, (på Konnerud, hvor de først bodde), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Min klassekamerat Ole Tonny Bergum.
(Som døde, i en bilulykke, skoleåret 1988/89).
Han klagde også, på onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).
Dette var tidligere på 80-tallet, vel.
(Før onkel Haakon bygde elektronikk-skjulet).
Og jeg hadde skrytt, (muligens i klasserommet), angående onkel Haakon sine elektronikk-kunnskaper, (husker jeg).
(Og så hadde Ole Tonny, (eller noen av hans bekjente), dratt innom Haakon, med noen ødelagte elektronikk-varer, da.
Som Haakon visst ikke hadde klart å fikse.
Ifølge Ole Tonny, (i kasserommet vårt, på Svelvik ungdomsskole)).
Og før Haakon og Tone begynte å bygge om/pusse opp, i Havnehagen 21.
(Tone var veldig glad i å pusse opp, husker jeg at hu sa, på første halvdel 80-tallet.
Hu kjørte til Holmestrand, og kjøpte maling og tapeter osv., (var det vel muligens).
Selv om hennes pikenavn er Løff.
Og det var vel er en Drammens-slekt.
Men Tone og Haakon sin datter Lene, gikk på døveskolen i Holmestrand.
Så det var kanskje derfor at Tone kjøpte maling og sånn i den byen.
Noe sånt).
Så hadde onkel Haakon, et trangt/røykfullt elektronikk/walkie talkie/man cave-rom.
I en bod, som vel egentlig, (da huset var nytt), kun var ment å inneholde, en slags loft-trapp, som man kunne trekke ned, fra taket.
(Noe sånt).
Og på første halvdel av 70-tallet, så sa min farmor Ågot, (til min lillesøster Pia og meg).
At noen gamle radioer, (som muligens kan ha vært noe som tyskerne konfiskerte i Strømm, under krigen), som stod i kjelleren, i min farmors hus, på Sand/Høyen/Roksvold.
De var onkel Haakon sine.
For han var så glad i å skru på gamle radioer, (sa min farmor).
Men da jeg nevnte en eldgammel platespiller, for onkel Haakon, i min grandonkel Gunnar Bergstø sitt begravelses-selskap, (på Bergstø, i Holmsbu), i 2001.
Så ble onkel Haakon rasende, (virka det som for meg).
Og han og hans eldre bror Arne (min far), og deres yngste bror Runar.
De trakk ut, i et annet rom, (det ved siden av kjøkkenet vel).
Og så begynte de å tiske, om et eller annet, da.
(Kunne det virke som).
Før de kom tilbake, og var smørblide.
(Sånn som jeg husker det).
Og min kusine Susanne, (onkel Runar sin nest eldste datter).
Hu kom med noen 'halvkvedede viser', om at min far og hans brødre, pleide å le som om de var noen slags troll.
(Eller noe i den gata der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det er visst to dører, i elektronikk-skjulet, (min filletante Tone var veldig glad i slørhale-gullfisk, (på 80-tallet), husker jeg, så det er mulig at hu hadde noen akvarier osv., i et slags 'woman-cave' rom der, for å fleipe litt):
PS 18.
Her kan man se Hellinga 7B, (rødt kryss), hvor jeg bodde, fra høsten 1979 til våren 1981, (jeg bodde aleine der fra våren 1980, da min far flytta ned til min 'onde stemor' Haldis Humblen, i Havnehagen 32):
PS 19.
Grillfestene, (til Haakon), pleide å være, nede ved tørkestativet der, ('tulle-treet' til Tommy, har de visst fjerna, kan det virke som):
PS 20.
På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss, på 'snarvei-huset'.
Det var på denne tomten, (som bestod mye av fjell), at jeg gikk, en snarvei, (etter råd fra min far), til skolen.
(Fra høsten 1979 til våren 1983).
Men etter at jeg begynte på ungdomsskolen.
(Var det vel).
Så kunne jeg ikke gå den veien mer.
(For eksempel da det var allmanna-møte, i Bergeråsen Vel, (på Berger skole), om satellitt-TV, (på fellesanlegget).
Dette var mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
For da dukka det opp, en sinna mann der, som klagde.
(Husker jeg).
Så på Bergeråsen, så er det visst, den sterkestes rett, (som gjelder).
(Og ikke kjedelige lover, om sedvane, osv.
For å si det sånn).
Men det huset stod tomt, i en del år vel, (på begynnelsen av 80-tallet).
Og det var muligens på grunn av, at de som bodde der, ble gale liksom.
Siden at det var nokså vanlig, (for unger osv.), å gå en snarvei, over tomta der.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Terrassen, (på bildet i PS 19), har Haakon og Tone bygget, etter at jeg flytta til Oslo, (høsten 1989).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og det samme med det 'engelske vinduet', (like ved terrassen).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Når jeg skulle gå bort til min farmor Ågot, på Sand/Høyen, for å spise middag, (noe jeg gjorde stort sett hver hverdag i flere år), så kunne jeg for variasjonens skyld, gå ned til fjorden, og så bort en strand, (Sandsbukta vel), og så opp en gammel gårdsvei, (det var en gang jeg gikk denne veien, at jeg overrasket min tremenning Øystein 'Adoptert fra Korea' Andersen sin adoptivfar Kai, med en ung neger, i deres feriehus, litt nedafor Havnehagen):
PS 23.
På bildet ovenfor, så har jeg satt et rødt kryss.
Og det er på noen hus, som min far bygde, (i Sandsveien), på begynnelsen av 90-tallet.
(Han var muligens lei av å lage/selge/levere vannsenger.
Hva vet jeg).
Og min far gikk da mer eller mindre konkurs etterhvert, (sånn som jeg husker det).
Og Svelvikbanken, (var det vel), tok over dette byggeprosjektet, (i Sandsveien).
Selv om min far rakk å få ferdig et par-tre boliger, (blant annet en bolig han solgte til Andre Tangerud, (som nå er leder i Norgesgruppen/Asko), og som klagde på at badegulvet ikke var i vater/hellet riktig, sånn som jeg husker det, (for min far dro meg med til Tangerud, (av en eller annen grunn), sommeren 1991, kan det kanskje ha vært)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Da min far solgte leiligheten, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989).
Så flytta han alle de gamle lekene/'minne-tinga' mine, (som jeg var flink til å samle på/ta vare på, i mange år, på 70/80-tallet), til en gammel rønne, i Sandsveien.
Og den rønna reiv min far, (seinere i 1989 muligens).
Før han bygde boligen, til Andre Tangerud, osv.
Men da jeg gikk til den gamle rønna, (fra 'Ågot-huset'), for å prøve finne tingene mine, (fra Leirfaret).
Så var ikke de tingene, mulig å finne, i den falleferdige rønna, (vil jeg si).
(Jeg dro også med min far dit, en gang.
Men han klarte ikke å forklare hvor tingene mine lå.
Må jeg si).
Så det er mulig at min far tulla, og la mine kjære 'minne-ting', et annet sted.
(Han og Haldis Humblen hadde masse lager, her og der.
Blant annet på Berger gård og i Rødgata, (på Gulskogen/i Drammen).
Og vel også i Skoger.
Og et sted langs Drammenselva, (på 'travbane-sida').
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Onkel Haakon ble født i 1946, så han er over 70 år nå, men her ser han jo fortsatt ut som en ung raggar, (må man vel si), hvis ikke dette er en nabo, (eller noe lignende):
PS 26.
Disse hjulene hadde ikke Haakon og dem, i gamle dager, (sånn som jeg husker det), så jeg lurer på, om det kan være noe, fra slekta til Tone, (eller noe lignende):
PS 27.
På 80-tallet, så hadde Haakon, et slags stereo-rack/møbel, (var det vel), med spotlighter over, (som hang ned fra taket), men i våre dager, så har visst hifi, gått litt av moten, (kan det virke som):
PS 28.
Det var sånne her, (bare tettere), som Haakon og Tone hadde, i døråpningen sin, (mellom gangen og stua), på 70/80-tallet, (sånn som jeg husker det):
PS 29.
Haakon er en åttende-del svensk, (etter sin oldefar Olof Olsson Brunmark), men likevel har de valgt å ha dansk design, på kjøkkenet, (noe som muligens kan ha noe med Tone å gjøre, for hu var visst på nippet, til å forlate Haakon, for en danske, (på 80-tallet), ifølge bestemor Ågot):
PS 30.
At ikke plattingen skulle få seg, et strøk med maling, eller noe, (tenker jeg), men Haakon er jo snekker, så han veit nok best sjøl:
PS 31.
Hovedhuset er bygget i 1971, men Haakon og de bodde i Hellinga, (over veien og ned en skråning, for min fars leilighet i Hellinga 7B), rundt midten av 70-tallet, (husker jeg), så det er nok minst en familie, som har bodd i Havnehagen 21, før dem:
PS 32.
Jeg prøvde å finne informasjon om Havnehagen 21, på Eiendomspriser.no, (en tjeneste som tidligere var gratis), men dette virker knotete/treigt, fra Delaypay, (må jeg si):
PS 33.
Haakon har visst solgt til noen Stan-ere, kan det virke som:
PS 34.
I gammel grunnbok, (som man kan bestille utskrifter fra via en automatisk web-løsning), så kan man se, at Haakon flytta inn, i Havnehagen 21, i januar 1977, (mens jeg fortsatt bodde hos min mor i Mellomhagen på Østre Halsen), og han lånte visst 60.000, (av Svelvikbanken), i 1986, (muligens for å finansiere 'man-cave'/elektronikk-skjul):
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Perleforheng kalles visst det greiene, som Haakon og Tone hadde, mellom gangen og stua, (istedet for dør), på 70/80-tallet:
https://forum.kvinneguiden.no/topic/940993-smykkeforheng/
PS 37.
Mer om oscilloskop, (som onkel Haakon hadde, i sin 'man-cave'):
PS 38.
Min filletante Tone har forresten så mørkt hår, at hu godt kunne ha passert for, å være en slags eksotisk magedanserinne, (eller spåkone), på 70/80-tallet, (da de hadde raslende/klirrende perleforheng, mellom gangen og stua), og stua kunne kanskje ha passert for, å være, en slags illegal opiumsbule, (med sitt nokså dempede lys og innestengte/røykfylte/adrenalinfylte luft)):
PS 39.
Mer om leiligheten til min 'onde stemor' Haldis, i Havnehagen 32, (terrassen der hadde forfalt, så det ut som, da jeg var innom Bergeråsen, (for jeg var innom Sande videregående, for å prøve å få tak i noe dokumentasjon, om da jeg var utvekslingselev-russ, i Drammen), høsten 2014):
PS 40.
Haldis og de, hadde visst også leid ut, (i Havnehagen 32), til noen ville/gærne albanere.
Sa min søster Pia, på 90/00-tallet.
(Uten at jeg har fått bekreftet dette.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 41.
Nå hadde jo Beatles sin indiske periode.
(Da de ga ut Sgt. Peppers Lonely Hearts Club Band-albumet.
Var det vel).
Da de dro til India, (til noen guruer der vel), og anla helskjegg/mustasjer, og eksperimenterte med narkotika.
Dette var vel på 60-tallet en gang.
Og så kom kanskje denne moten, til Husfliden osv., (i Norge), på 70-tallet.
Og så fant Tone ut at hu skulle ha perleforheng, (istedet for dør), mellom gangen og stua, da.
(Noe sånt).
Og denne orientalske/østlige tida.
Den er muligens det samme som vi kaller 'hippie-tida' og '68-er-tida'.
Og 'raddis-tida'.
(Og studentopprør, Woodstock og Vietnam-krigen, er også stikkord her.
Må man vel si).
Jeg var ukehavende soldat, (under førstegangstjenesten), på Terningmoen, sommeren 1992, (var det vel).
Og da hadde jeg en egen 'hybel', i kompani-brakka, (het det vel).
Og da la jeg merke til, at 'alle' soldatene, et år, (det var vel rundt midten av 70-tallet), hadde helskjegg, (det hang 'klassebilder', av soldatene, på veggen, i kompani-brakka, for en del forskjellige kontingenter da).
(For å si det sånn).
Så på 70-tallet, var det nesten 'mainstream', å ha perleforheng, (må man vel si).
Den leiligheten, (i Leirfaret 4B), som min far kjøpte, av Roger og Lillen Stenberg, våren 1981.
Den var nok ny, rundt 1971, den og.
Og Stenberg-familien sine gardiner og vegg til vegg-tepper, var igjen der.
Og det var psykedeliske mønstre.
Gardinene hadde 'plante/bregne-mønster', (var det kanskje), i forskjellige toner, av grønt og hvitt.
(Noe sånt).
Og vegg til vegg-teppet, hadde noe slags 'LSD-rus-mønster', (må man vel si), i brunt, lysebrunt og hvitt.
(Det vegg til vegg-teppet, kunne kanskje ha vært inspirert av, noen slags bakterie-kolonier, (eller noe lignende), som var forstørret opp.
Noe sånt).
Så Haakon og Tone var ikke rare, fordi at de hadde perleforheng og røykfylt stue.
Min mor i Larvik, hadde også røykfylt stue, på 70-tallet, (husker jeg), mye på grunn av min stefar Arne Thomassen, (som røyka masse rullings, i tillegg til at min mor røyka filtersigaretter).
Men min mor hadde ikke perleforheng.
Selv om de vel ganske ofte, drakk raddisene sin 'nasjonal-drikk'.
Som var den rødvinen fra Vinmonopolet, som bare het: 'Rødvin'.
(For å si det sånn).
Og min fars sokker, fra 70-tallet.
De brukte jeg en del, (siden at jeg ikke hadde så mye egne klær), på 80-tallet, (husker jeg).
Og det var ofte brune sokker, med 'Burburry-aktige'/intrikate mønster, osv.
(Det var ofte vanskelig å finne to like.
For å si det sånn).
Og så kom 80-tallet med tennis-sokker og Ball-gensere.
(Enkle/stilrene plagg.
Må man vel si).
Og dette var kanskje, som en slags reaksjon, mot det hippie-aktige 70-tallet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Roger og Lillen Stenberg, hadde muligens vært på Ikea Slependen, og kjøpt gardiner og vegg til vegg-teppe, på begynnelsen av 70-tallet, (hvis ikke de dro til for eksempel CC Drammen, hvor det lå en teppe/gardin-butikk, (hvor Christell og jeg osv. pleide å leke), i andre etasje, like ved CC Elektro, hvor Christell sin mor Haldis jobba, på begynnelsen av 80-tallet):
http://www.home-designing.com/2013/07/ikea-catalog-covers
PS 43.
Min yngre søster Pia, sier mye rart, (som det i PS 40).
Og på 80-tallet, (mens jeg bodde i Leirfaret 4B), må det vel ha vært.
Så sa hu, at Haakon og Tone sin datter Lene, (som er cirka et halvt år yngre enn meg).
Hu ble døv, fordi at Haakon hadde spilt så høyt, på stereo-anlegget, (mens Lene som baby, satt for nærme høyttalerne).
Men det må isåfall ha vært i Hellinga, (hvor de bodde, i en del år, (mens Lene var baby osv.), før de flytta til Havnehagen 21, i 1977).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Pia, Christell, bestemor Ågot og jeg.
Vi var forresten, på en del døvekurs-ettermiddager/kvelder, i Havnehagen 21, (på første halvdel av 80-tallet), husker jeg.
Dette var vel mens jeg gikk på ungdomsskolen, (og jeg tok derfor ikke dette døvekurset så høytidelig, må jeg si).
(Jeg pleide vel å glemme bort 'døvekurs-leksene'.
Siden at jeg ikke var vant med å gjøre lekser.
For jeg var en racer på skolen, og gjorde alle leksene på skolen.
Sånn som jeg husker det.
Og jeg hadde også mye annet jeg dreiv på med.
Som karakterjag på ungdomsskolen, fotball for Berger IL, programutvikling-hobby for hjemme-computer, elektronikk-hobby, slektsfabrikk-jobbing, hjelpegutt for levering/montering av køyesenger/vannsenger, leilighets-stell, hagearbeid, matbutikk-handling, muligens konfirmasjons-undervisning, osv., osv).
Og mens Pia og Christell gikk på barneskolen, (hvor de ikke hadde karakterer, så de prioriterte muligens døvekurset mer, i forhold til lekser, (nede i Havnehagen 32), enn det jeg gjorde, (oppe i Leirfaret 4B)).
Så dette døvekurset må antagelig ha vært, enten skoleåret 1983/84, (da jeg gikk i sjuende klasse), eller skoleåret 1984/85, (da jeg gikk i åttende klasse).
(Siden at det var mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Og Pia og Christell gikk på barneskolen.
Sånn som jeg husker det).
Og bestemor Ågot pleide da, å minne meg på døvekurset, når jeg var borte hos henne, og spiste middag, etter skolen.
(Mener jeg å huske).
Men det var vel ikke sånn, at Ågot og jeg, pleide å øve på 'døve-greiene' sammen.
(Som Pia og Christell vel må ha gjort.
For de ble veldig gode, på døve-språk etterhvert, sånn som jeg husker det.
Og de gjorde alltid leksene.
Må man vel si).
Men jeg hadde passa Lene, mens Haakon, Tone, Ågot og Øivind, var på Rhodos, (en drøy uke vel).
(Dette var før Pia flytta etter meg til Bergeråsen, (fra vår mor i Larvik), våren 1982.
Denne 'Lene-passinga' var mens jeg bodde i Hellinga 7B, (hvor jeg bodde fra høsten 1979 til våren 1981), husker jeg.
Så dette var antagelig sommeren 1980, (før eller etter Jugoslavia-ferien).
Noe sånt).
Så jeg var vant til å ha Lene rundt meg, uten å kunne så mange andre tegn, enn: 'Mamma', 'pappa', 'hjem', 'spise' og 'drikke'.
(Noe sånt).
Jeg kunne si et ord tydelig, (til Lene), og gjøre noen tegn.
Og Lene ville skjønne det, (som regel), tror jeg.
Og på døvekurset så lærte jeg også døve-alfabetet.
Noe som jeg fortsatt husker en del tegn fra.
For å si det sånn).
Og alle Lene sine venninner/klassekamerater, fra døveskolen, (i Holmestrand), pleide å være med, på døvekurset, (i Havnehagen 21), som noe sosialt, antagelig.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Det er mulig, at Haakon og Tone, tok ned perleforhenget.
Før de hadde døvekurs der, (for 'halve' døveskolen blant annet), rundt midten av 80-tallet.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
Som man kan se i PS 33.
Så flytter Tone og Haakon bare til nabo-kommunen/stedet Sande, (hvor deres barnebarn Malin, (min døve kusine Lene sin dater som Haakon visst var siktet for å misbruke, rundt årtusenskiftet, ifølge Pia), vel bor).
Sande ligger, (som Bergeråsen/Svelvik), i Vestfold, (som vel skal slå seg sammen med Telemark).
Men Svelvik skal bli del av Drammen, (fra nyttår), og ender derfor opp i Viken fylke.
Så Haakon og Tone vil kanskje ikke bo i Drammen/Viken.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.