Så jeg skrudde av PC-en.
(For jeg vil beskytte bloggen min, som jeg har hatt, i mange år).
Og så banka det på veranda-døra.
Og jeg satt i bar overkropp, i stua.
Og så banka det på soveroms-vinduet.
Og jeg så at det stod en 'sivil' bil, (uten noe firmanavn), utafor døra.
Og jeg spurte om det var pizza.
Og en utlending sa at det var det.
Han spurte om det var riktig adresse.
Jeg bekreftet at det var riktig adresse, men at jeg ikke hadde bestilt noe pizza.
Så vedkommende pizzabud, fløy rundt hele huset mitt, (som en slags apekatt, må man vel si).
Før han satt seg inn i bilen og ringte et eller annet sted.
Jeg har jo jobbet for Chinatown Expressen Eiksmarka, i 1996.
Så de seriøse aktørene, i bud-mat-bransjen.
De vet nok at jeg kjøper 'papp-pizza' i butikken.
(For å si det sånn).
Så hva man skal gjøre med pizza-terror, post-terror, mail-terror, fortau-terror og butikk/handle-terror.
(Som jeg blir utsatt for).
Det er det visst ingen som har noen ideer om.
Den norske pressen, (jeg tenker da på Dagbladet), er visst bare interessert, hvis dette skjer i Belgia, (for å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har faktisk spist pizza, (blant annet), i dag.
Men det var en billig 'papp-pizza', (av merket First Price), fra Kiwi Bygdøy Alle.
(En pizza som koster 15.80.
For å si det sånn).
Noe jeg skal blogge mer om, når jeg kommer mer ajour, med handletur-skildringene etterhvert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
https://kiwi.no/sommer-priskutt-dagligvarer/
PS 3.
Jeg leverte kanskje noe sånt som 100 leveringer, for Chinatown Expressen Eiksmarka, (det samme konsernet som Pizza Expressen muligens), i 1996.
(Dette var snakk om en søndags-jobb, som jeg hadde, (ved siden av jobb som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde), fra januar/februar til april/mai, i 1996.
Og jeg jobba en del ekstra, i påskeferien, (for da hadde Rimi stengt en del dager), husker jeg.
Og jeg løp aldri rundt huset til folk, som en slags apekatt, (tørr jeg å si).
(Selv om kundene noen ganger kunne være tenårings-par, (som disponerte villaer), som var treige med å åpne.
Sånn som jeg husker det).
Så hva dette skal bety.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Dette er nok snakk om et slags lugubert firma, med dårlige rutiner.
Og som ikke klarer å ansette folk, som har folkeskikk.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kolstad het visst han eieren der, (fra Aftenposten 29. januar 1996):
https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/75307/35/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=chinatown
PS 5.
Det står i annonsen overfor, at man skulle få timelønn pluss provisjon.
Men jeg fikk bare provisjon.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at jeg ble lurt.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var forresten sånn.
At jeg flytta, til en Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, i januar 1996.
(Etter å ha stått på venteliste, i en del måneder/år.
For å si det sånn).
Og da var det ikke steikeovn/komfyr, i leilighet, (kun to kokeplater, som var på toppen, av et lite kjøleskap/vask-møbel).
(Jeg fant etterhvert en komfyr, i en 'møbel-kjeller der', (ved siden av bodene og vaske-kjelleren).
Men den måtte jeg sette ny kontakt på, (og den var heller ikke helt tett).
For å si det sånn).
Men noen ganger, når jeg jobba seinvakt.
Og så skulle ha tidligvakt, (dagen etter).
Så pleide jeg å kjøpe fast-food.
(Enten pizza eller kinamat, (min far dro meg med på kina-restauranter i Oslo, på 70/80-tallet, da jeg var hjelpegutt, når min far leverte møbler, fra vår slektsbedrift Strømm Trevare)).
Og det lå en pizzeria, (hvor jeg en gang, (en søndag), møtte Anne Kath. Hærland og hennes hoff vel), i Bjerregaards gate.
(Som er en parallell-gate til Waldemar Thranes gate.
Hvor Rimi-leiligheten min lå).
Og den pizzeriaen, (som var italiensk).
Den hadde Aftenposten, (og muligens andre aviser), liggende framme.
(Sånn at kundene kunne bla, i disse avisene.
Mens de venta på pizzaen).
Og den ekstra-jobben jeg fant, (i en sånn 'vente-avis'), var for Chinatown Expressen på Frogner.
(Sånn som jeg husker det).
Så jeg kjørte dit.
(For Rimi hadde bransjens laveste leder-lønninger, (noe det noen ganger stod om, på forsida, av VG/Dagbladet).
Og jeg hadde nettopp fått meg lappen og bil.
Og da måtte nesten jobbe ekstra, for å ha råd, til bensin og bompenger, osv.
For å si det sånn).
Men de mente muligens, (hos Chinatown Expressen Frogner), at det var bedre for meg, å jobbe, i Bærum, (og Oslo Vest), siden at jeg nettopp hadde fått meg lappen.
(Noe sånt).
Og de, (en utlending), ba meg om å kjøre, til Chinatown Expressen Eiksmarka istedet.
(Jeg hadde en kartbok liggende i bilen, vel.
Hvis jeg ikke dro innom en bensinstasjon og kjøpte en.
Men det var ikke samme kartbok som Chinatown Expressen brukte.
Så derfor var jeg kanskje litt treig med å finne fram, når jeg begynte å levere kinamat.
Siden at jeg ikke kunne bruke 'kart-kodene' til Chinatown Expressen.
For å si det sånn).
Og der var Kolstad, (må det vel ha vært).
(Og de kinesiske eierne/arbeiderne).
Kolstad forklarte, at de var så forsinka, (denne dagen), med leveringer.
(Dette var muligens en lørdag.
I slutten av januar.
Eller begynnelsen av februar).
At jeg kunne bare begynne å jobbe, med en gang.
Og jeg tok med fire sånne thermo-bokser, (heter det vel).
Og så kjørte jeg rundt i Bærum, (hvor jeg ikke var så kjent), da.
Og jeg spurte noen tenårings-jenter om veien, (blant annet), husker jeg.
(For jeg var litt stressa, da.
For å si det sånn).
Og egentlig så var maten så forsinka, at kundene skulle ha fått den gratis.
Men det skulle vi ikke nevne.
(Sa Kolstad).
Så jeg fikk penger, av cirka halvparten av kundene, likevel.
(Noe sånt).
Selv om de hadde venta, i kanskje et par timer, (på maten).
(For å si det sånn).
Og det syntes Kolstad, at var bra, (at jeg klarte å få med meg litt penger tilbake, for den 'kalde' maten).
(Sånn som jeg husker det).
Men jeg fikk så etterhvert beskjed av Aker sykehus, at min kne-operasjon, skulle foregå, i april/mai, dette året.
Og da sa jeg opp, denne ekstrajobben.
(Jeg snakka med bestyrerinnen, (en dag jeg var på jobb).
Som var en ung kinesisk dame.
Som bodde, i Groruddalen vel, (sammen med sin far).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Eieren av Chinatown Ekspressen var visst en kineser, ved navn Simon Yuen.
Så hvilken rolle han Kolstad egentlig hadde.
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
(Eller han kan vel muligens ha vært distriktsjef eller regionsjef, for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Fu Mei het visst hu unge, kinesiske restaurant/catering/storkjøkken-sjef-dama, på Chinatown Expressen Eiksmarka, (fra Aftenposten 22. februar 1996):
PS 9.
Distriktsjef/regionsjef Kolstad, kan muligens ha vært kjede-eier Simon Yuen sin svoger, (eller noe lignende):
https://www.proff.no/roller/inter-meal-gruppen-as/oslo/eiendomshandel-og-utleie/IFYXS8P10MV/
PS 10.
Han distriktsjef/regionsjef Kolstad, virka kanskje noen ganger, litt tafatt og demotivert.
Og han ble med på, å fryse ut meg, (kunne det virke som), da en umoden atten-åring, (som jobba heltid som sjåfør der), begynte å baksnakke meg, (en søndag, mens vi venta, på bestillinger, på sjåfør/spise-rommet).
(Sånn som jeg husker det).
For jeg pleide å ta to leveringer, av gangen.
Og da ble de andre, (først og fremst han umodne), litt sure.
Siden at jeg ikke tok tre leveringer av gangen.
(For å si det sånn).
For da ble det urettferdig for dem.
(Mente de visst.
Noe sånt).
Men det kan jo også ha vært sånn, at han norske distriktsjefen/regionsjefen, (som ansatte meg), ikke het Kolstad.
Men at det med Kolstad, (i PS 4), menes hu Lise Mette Kolstad Yuan f. Kolstad, (fra PS 9).
(Og at han som ansatte meg, ikke var i slekt med henne).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Mer om 'apekatt-pizzabudet':
