Min morfar Johannes gikk for å være en hyggelig og kultivert mann, i Nord-Norge, (hvor han jobbet som rådmann). Og sånn husker jeg han også, (fra 70/80-tallet). Det var aldri noen svin på skogen, liksom. Selv om han også kunne være skøyeraktig, (hvis ikke det var sånn, at han var så kultivert, at jeg trodde at han skøyet, når han egentlig skjente). Fra Lofotposten 20. februar 1963

https://www.nb.no/items/6b02b6c884e4d6c7bd1a0bdfcf936c87?page=5&searchText="johannes%20ribsskog"~1

PS.

Når det gjelder min morfar Johannes Ribsskog.

Så var han, (som nevnt), hyggelig og kultivert.

Men da jeg flytta, til min far og de, (som ni-åring), høsten 1979.

Så gikk jeg, til min fars foreldre, hver dag etter skolen, (for å spise middag og jobbe for vår slektsbedrift Strømm Trevare).

Og da var det sånn, (en av de første dagene/ukene), at jeg spurte min farfar, (som ikke jobbet like lange dager som min far), om hva han syntes, om min morfar Johannes.

(For bestefar Johannes hadde like før jeg flytta til min far.

Invitert meg, til et slags høytidelig møte, i Nevlunghavn, (hvor man bodde sammen med min danskfødte mormor Ingeborg).

Så jeg stusset kanskje litt over dette.

Og min morfar hadde også spurt meg, (noen uker/måneder før), angående hvordan jeg gjorde det i sport.

Og da forklarte jeg, at jeg hadde scoret et mål, i et friminutt, på Torstrand skole, (i Larvik).

Men at de andre guttene, da bare hadde begynt på nytt, (av en eller annen grunn).

Noe sånt).

Og da svarte min farfar, at han ikke hadde helt sansen, for min morfar.

(Dette sa han etter å ha tenkt seg litt om.

Sånn som jeg husker det).

For min morfar kunne noen ganger forslå en ting, (på 60/70-tallet, da han jobba som kontorsjef i Hurum kommune), for så å stemme imot det samme forslaget, når de skulle ha avstemning, (i kommunestyret).

(Noe sånt).

Så min farfar Øivind Olsen kunne ikke gå god for min morfar Johannes Ribsskog.

Så derfor ringte jeg ikke min morfar, (og min mormor), før etter at min farfar var død, 3-4 år seinere.

(For å si det sånn).

Og da, (når min lillesøster Pia og jeg så besøkte min mors foreldre, noen uker etter at jeg hadde ringt dem), så var min morfar Johannes helt stille/apatisk/innesluttet/kuet nesten.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog