https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli
PS.
Det står også i Wiki-artikkelen overfor.
At jeg er Ellens nevø.
Og at jeg er en: 'Schriftsteller und Sozialkunst-Experimentator'.
Og det første der, betyr kanskje forfatter.
Og det er jo riktig.
Jeg er jo memoar-forfatter og blogg-forfatter.
(For å si det sånn).
Men det andre der, ('Sozialkunst-Experimentator').
Det er jeg ikke helt enig i.
Jeg har pleid å kalle meg en nød- og rettighetsblogger, noen ganger, de siste årene.
Og jeg er også høgskolekandidat i IT, (og tidligere butikksjef og heimevernsmann, med mere).
Så den tittelen, (på meg), til tysk Wikipedia, det må være en misforståelse, (for å si det sånn).
Thomas Seltzer kalte meg vel blogger, forfatter og nettbutikk-driver, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
(Noe sånt).
Og det stemmer bedre, enn det tyskerne skriver.
(Må jeg si).
Så dette må nok være snakk om en slags misforståelse, (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ellen lagde forresten helvete, da min danskfødte mormor Ingeborg, (Ellen sin mor), døde, i 2009.
Min mor Karen døde jo, i 1999.
Så jeg skulle derfor arvet en tredel av min mors arv, i 2009.
Men Ellen satt seg på bakbeina.
Og nekta å sende meg noe arv, (til min daværende adresse, i Liverpool sentrum).
Selv om dette var under finanskrisen.
(Jeg fikk en drøy tusenlapp, hver fjortende dag, i livsopphold-støtte.
Fra the Jobcenter.
Og det rakk jo ikke til så mye mer enn mat, (og klær osv.).
For å si det sånn).
Så den arven kunne ha kommet bra med, når det gjaldt å komme meg opp og fram litt, (når det gjaldt min nettbutikk osv.), i England, (og det hadde vært morsomt, å blogget, om Ingeborg sine gamle brev/antikviteter, fra hennes adelige slektninger/forfedre, som Adeler og Gjedde, osv.).
(Jeg ble forresten kasta ut derfra, (fra Leather Lane), året etter, (høsten 2011).
Fordi at jeg lå på etterskudd med husleia, (jeg trakk blant annet fra kjøp av ny vaskemaskin, på husleien, siden at husverten ikke gadd å fikse den gamle vaskemaskinen, når den tok kvelden).
For å si det sånn).
Ellen skyldte på at jeg ikke hadde dratt til Nevlunghavn, for å vaske min mormors leilighet, etter at hu døde.
Men jeg bodde jo lengst unna Nevlunghavn, (av de som skulle arve), på den tida.
Så det var jo som noe dumt og upraktisk, å forlange, at jeg som bodde lengst unna, skulle vaske.
Ellen lagde forresten helvete, da min danskfødte mormor Ingeborg, (Ellen sin mor), døde, i 2009.
Min mor Karen døde jo, i 1999.
Så jeg skulle derfor arvet en tredel av min mors arv, i 2009.
Men Ellen satt seg på bakbeina.
Og nekta å sende meg noe arv, (til min daværende adresse, i Liverpool sentrum).
Selv om dette var under finanskrisen.
(Jeg fikk en drøy tusenlapp, hver fjortende dag, i livsopphold-støtte.
Fra the Jobcenter.
Og det rakk jo ikke til så mye mer enn mat, (og klær osv.).
For å si det sånn).
Så den arven kunne ha kommet bra med, når det gjaldt å komme meg opp og fram litt, (når det gjaldt min nettbutikk osv.), i England, (og det hadde vært morsomt, å blogget, om Ingeborg sine gamle brev/antikviteter, fra hennes adelige slektninger/forfedre, som Adeler og Gjedde, osv.).
(Jeg ble forresten kasta ut derfra, (fra Leather Lane), året etter, (høsten 2011).
Fordi at jeg lå på etterskudd med husleia, (jeg trakk blant annet fra kjøp av ny vaskemaskin, på husleien, siden at husverten ikke gadd å fikse den gamle vaskemaskinen, når den tok kvelden).
For å si det sånn).
Ellen skyldte på at jeg ikke hadde dratt til Nevlunghavn, for å vaske min mormors leilighet, etter at hu døde.
Men jeg bodde jo lengst unna Nevlunghavn, (av de som skulle arve), på den tida.
Så det var jo som noe dumt og upraktisk, å forlange, at jeg som bodde lengst unna, skulle vaske.
(Må jeg si).
Og noen måneder etter at min mor døde.
Så dro jeg med meg min yngre halvbror Axel, på et helgebesøk, til mormor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
For de på sykehuset, (i Moss), hadde vært så bråe, den siste gangen jeg møtte min mor.
Så jeg fikk ikke sagt hadet.
(Selv om det var nettopp derfor at vi dro til Moss den dagen.
Og noen måneder etter at min mor døde.
Så dro jeg med meg min yngre halvbror Axel, på et helgebesøk, til mormor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
For de på sykehuset, (i Moss), hadde vært så bråe, den siste gangen jeg møtte min mor.
Så jeg fikk ikke sagt hadet.
(Selv om det var nettopp derfor at vi dro til Moss den dagen.
For å si det sånn).
Og derfor tenkte jeg, at det samme ikke skulle skje, når det gjaldt min mormor.
Så derfor tenkte jeg, at Axel og jeg, da kunne prate med min mormor, om slekta osv., siden at hu var den eldste i slekta, (på den tida), for å si det sånn.
Dette var vel 7-8 år, før Ingeborg døde.
(Noe sånt).
Og fra det besøket, så husker jeg, at det var mange spreke håndball-jenter, i Nevlunghavn.
For de ringte på, hos bestemor Ingeborg, hele kvelden.
(Så jeg måtte løpe etter de, og nesten fange de, for å få de til å gi seg.
Larvik hadde på den tida, et dame-håndball-lag, som mer eller mindre alltid vant serien.
Og minst en av jentene, gikk med en sånn håndball-trøye, som det stod Larvik Line på.
Husker jeg).
Så Ellen kunne jo bare ha betalt noen lokale tenåringsjenter, (eller onkel Martin sine stedøtre), noen grunker.
Og så kunne sikkert de ha vaska der, (og så kunne Ellen ha trukket fra noen hundrelapper, fra hver av arvingene sin del).
(Hvis det virkelig var så nøye, med den nevnte vaskinga.
Det var vel Larvik kommune, som eide eldre-boligen, som bestemor Ingeborg bodde i, på den tida.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at tante Ellen ikke gadd, å sende meg, noen viktige papirer, (som lå på Løvås gård, hvor hu bodde, på den tida som bestemor Ingeborg døde).
Dette var blant annet papirer som viste at jeg vant en gjev intern-konkurranse, for Rimi-butikksjefer/butikker, som het Rimi Gullårer.
(Det var et gratulasjonsbrev fra sjølveste Rimi-Hagen.
Noe som kanskje hadde imponert folk, i jobb-intervjuer osv., (selv i England).
For Rimi-Hagen er vel kjent over hele verden.
Siden at han står på Forbes sin liste over milliardærer.
For å si det sånn).
Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, nå som jeg har funnet ut, at tante Ellen er død.
Det er nok snakk om litt ambivalente følelser, (som de sier).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her har min kusine Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far), skrevet om, at tante Ellen er død:
https://www.instagram.com/p/CBDwIiSJfkG/
PS 4.
På rundt den tida, som jeg ble født.
(I 1970).
Så flytta tante Ellen til Sveits.
Og der bodde hu, fram til rundt 2007.
Og da bodde jeg i England.
(Jeg flytta til England i 2004/2005).
Så jeg har nesten aldri bodd i samme land, som tante Ellen.
Så jeg må si at jeg ikke kjente henne, noe særlig bra.
Hu var kanskje den av mine tanter/onkler som jeg kjente dårligst.
(For å si det sånn).
Selv om min yngre søster Pia og jeg, bodde hos henne, i et par uker, sommeren 1987.
(Nede i Aesch, i Sveits).
Men da bodde vi på rom sammen som vår yngre kusine Rahel.
Og Ellen jobba i restauranten på et tennissenter.
Tante Ellen hadde vel ferie, noe av tida, som Pia og jeg var på besøk.
Men da hadde hu, (en del av ferien), også venninner på besøk, (fra Norge og Sverige), sånn som jeg husker det.
(Og tante Ellen hadde også en mongolid sønn, (som de sa før), som het Joakim, (som var et år eldre enn meg).
Og han var også på besøk der, (i Aesch), den første tida, som Pia og jeg var der.
Så Ellen hadde mye å drive med.
For å si det sånn.
Hu måtte sjonglere Joakim, jobb, vertinne-rolle, venninne-rolle, foreldre-rolle (for Rahel), husmor-rolle og hustru/kjæreste-rolle hele tida.
(For å si det sånn).
Noe hu mestret ganske bra.
(Må man vel kanskje si.
Eller, Pia fikk lov til å mer eller mindre forderve Rahel, (Pia fikk Rahel og meg til å begynne å røyke, og Rahel var da bare 8-9 år gammel).
Så Ellen kunne kanskje ha fulgt med litt mer på Rahel og Pia.
For å si det sånn).
Men på grunn av dette, så hang jeg mest sammen med Pia og Rahel der, (og en hund som het Moses)).
Ellen var veldig sofistikert, og røkte indiske sigaretter, og hørte på the Pretenders, osv.
Og hu var visst populær i Aesch, og hadde halve landsbyen, på besøk, i hagen sin, en gang i året, (rundt årtusenskiftet), i forbindelse med en eller annen fest.
Og sommeren 1987, så hadde hun også, en afrikansk kjæreste, ved navn Dieter, som bodde hos henne, i Aesch.
(Etter skilsmissen fra hennes første ektemann Dieter).
Sommeren 2007 så gifta visst Ellen seg, i et 'hippie-bryllup', (i bestemor Ingeborg sin 90 års-bursdag), med Diderik Beichmann.
Men han døde, for noen år siden.
Og det er også mulig, at disse hadde, en slags 'hippie-skillsmisse', før Diderik Beichmann døde.
(Noe sånt).
Selv om tante Ellen og jeg, vel begge bodde i samme land, (nemlig Norge), mellom 2015 og 2017.
Så hadde vi ikke da noe kontakt.
(Og jeg vet ikke helt hvor hu bodde, etter skilsmissen med Diderik Beichmann, (disse bodde visst i Larvikveien i Stavern, fra rundt 2008/2009).
Selv om jeg vet at hu hadde kjøpt seg hytte/eiendom i Finnmark, (selv om hu ikke var derfra).
For å si det sånn).
Det er kanskje ikke så vanlig, å ha kontakt, med sine tanter/onkler, i voksen alder.
Det er kanskje mer vanlig, under oppveksten, osv.
Og det var dette med den arve-saken, (etter min mormor Ingeborg), som ødela fælt.
(Og også det med at jeg måtte rømme fra mordforsøk, på Løvås gård, i Kvelde, i 2005.
Og politiet nektet å etterforske.
Og tante Ellen flytta inn der, (på Løvås gård), et par år seinere, (sammen med Diderik Beichmann).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg møtte også tante Ellen, noe sånt som 5-10 ganger, i forbindelse med henne sommerferie-besøk, i Norge.
(På 70/80/90/00-tallet).
Og jeg husker en gang, (rundt årtusenskiftet).
Da snakket Ellen og min yngre halvbror Axel, (som er kokk/kjøkkensjef), om matlaging, (husker jeg).
Og jeg, (som Rimi-butikksjef), hang ikke helt med.
Så både tante Ellen og Axel, kunne nok ha vært med, i et eller annet kokke-program, på TV, (for å si det sånn).
Og tante Ellen var også veldig glad, i de mongolide, (som man sa før), og jobbet med disse, (blant annet i Romania, etter den kalde krigen), både i ferier, og muligens også seinere heltid.
(Det er mulig at hu slutta å jobbe, i restaurantbransjen, (før hu flytta til Norge, i 2007).
Hm.
Ellen var forresten også kunstnerinne, (hu malte mye blomster og selvportrett).
Men det var vel ikke sånn, at hu kunne leve av dette.
Såvidt meg bekjent).
Min mongolide fetter Joakim, døde visst, for et par tiår siden, (hvis jeg har forstått det riktig).
(Jeg ble ikke informert om dødsfallet før begravelsen.
Noe jeg heller ikke ble, når det gjaldt Ellen).
Så nå er det bare tante Ellen sin datter Rahel, (som hu fikk i 1978, sammen med Reto Savoldelli), igjen.
Og Rahel, (som bor i Berlin, hvor hu er utdannet som skuespillerinne), snakket jeg sist med, (på telefonen), på slutten av 2006, (mens jeg bodde i Liverpool sentrum).
Og hu skulle da føde samme dag, (var det vel).
Og det var da hennes sønn Evo, (som hu har sammen med sin ektemann Andres Castoldi fra Argentina).
Så Ellen ble bestemor, en god del år, før hu døde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Den siste gangen jeg så tante Ellen.
Det var våren/sommeren 2005.
Ellen var på besøk, på Løvås gård, i Kvelde.
(Hvor hennes lillebror Martin, (min onkel), bor.
Og hvor jeg jobba som skogsarbeider/gårdsarbeider, våren/sommeren 2005.
For å si det sånn).
Dette var muligens i forbindelse med Martin sin stedatter Andrea sin konfirmasjon.
(Noe sånt).
Og Ellen fortalte meg, at hennes e-post-adresse, var: 'ripsen@gmx.ch', (eller noe lignende).
Og hu fortalte meg, at hu ble kalt 'Ripsen', på skolen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Ellen bodde i Industriestrasse 21, (i Aesch, utafor Basel), i mange år, (blant annet sommeren 1987).
Og jeg tror det må ha vært på Sportcenter TAB, at hu jobba, (som restaurant-medarbeider), sommeren 1987.
(Man måtte gå på en gårdsvei/tursti, i cirka en kilometer, (fra Ellens leilighet).
Langs en elv, (som visst heter Birs).
Så Ellen bodde like ved et idyllisk tur-område, (må man vel si).
Spesielt siden at dette var i Sveits, (som jo er et land, som ikke grenser til havet).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Ellen, (sommeren 1987), dro med Pia og meg, til noen markeder, som ble holdt, i noen landsbyer, som lå nærmere Basel.
Men når jeg ser på kartet overfor nå.
Så virker det som, at de nevnte landsbyene, kan ha ligget i retningen bort, fra Basel.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, (i Aesch).
At Ellen bodde like ved togstasjonen.
Så det var under en halvtime, (med lokaltog), inn til Basel, (som jo er en by, cirka på størrelse med Trondheim).
Og grensene til Frankrike og Tyskland, lå heller ikke langt unna.
(Flyplassen lå vel i Frankrike.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så Ellen sin leilighet, lå bra plassert, (i Sveits/Europa), vil jeg si.
Selv om Pia og jeg stusset litt over, at de i nabo-leiligheten, (i Industriestrasse), hadde en geit, (som gikk rundt utendørs).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også sånn, at Ellen snakket tysk, (den sveitsiske dialekten), med sin datter Rahel.
(Husker jeg).
Og hvis man dissekerer ordet: 'Morsmål'.
Så betyr jo det det språket, som ens mor snakker.
Og Ellen var jo norsk, (eventuelt halvt norsk og halvt dansk, (siden at hennes mor Ingeborg, var danskfødt)).
Men Rahel snakker tysk, engelsk og dansk, bedre enn hu snakker norsk.
(Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her jobbet tante Ellen, (sommeren 1987), hvis jeg ikke tar helt feil:
https://www.tab-aesch.ch/restaurant
PS 13.
Man kan se i menyen overfor.
At de har iste, ('Eistee'), hver eneste dag.
Og den isteen, er muligens laget etter tante Ellen sin oppskrift.
For jeg husker at Pia og jeg, fikk iste, (av tante Ellen), da vi besøkte henne, på jobb, den første dagen der, (eller noe).
(Jeg hadde vel aldri hørt om iste engang.
Tror jeg).
Pia og jeg satt da ute ved tennis-banene, (som vel ingen spilte på, muligens fordi at det var ferie, (det er litt varmere i Sveits enn i Norge)).
Og tante Ellen serverte oss iste.
(Etter hennes eget forslag.
Hu spurte kanskje først, om vi ville ha noe å drikke.
Eller om hu bare spurte, om vi ville ha iste.
Noe sånt).
Og tante Ellen fortalte, (mens hu serverte), at den isteen, hadde hu selv laget.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Ellen sa rundt årtusenskiftet, (på Løvås gård i Kvelde).
At i Sveits så åt de kjøtt hele tida.
Unntatt fredag.
For da skulle de faste.
Og da åt de fisk, (for da mente de visst at de fastet).
(Noe sånt).
Og det stemmer vel med menyen i PS 12.
For på fredagen, så er det visst laks, på menyen.
(For å si det sånn).
Det er kanskje litt rart, at de bare har et slag middag, hver dag.
Men det er kanskje noe med Corona-en.
(For å si det sånn).
Og det er mulig, at man også, kan bestille 'gatekjøkken-mat' der, (som pizza og burgere), i tillegg.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.