Det kan virke som, at Gro-Marit, har kommet seg ut av skapet.
For det står at hennes ektefelle/partner, heter An-Magritt.
Det var nytt for meg, at Gro-Marit er lesbe.
(Selv om jeg mente litt, at hu var en gutte-jente/tomboy, (på 80-tallet).
Sånn som jeg husker det).
Men nå er hu fra Svelvik.
Og jeg er fra Berger, (en halv mil lenger sør).
(For å si det sånn).
Og vi gikk bare i samme klasse, i et år, (det første året på handel og kontor).
(Var det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har skrevet om, på blogg og i Min Bok.
Så hadde vi en inkompetent mattelærer, (som jeg har kalt han), det første året på handel og kontor.
Og det som gjorde, at jeg fikk nok, av denne læreren.
(Sånn at jeg begynte å ta opp, med en walkman, (med opptaks-funksjon), i timen).
Det var at han, (som var i 50/60-åra), løp etter Gro-Marit, (i klasserommet), i en time.
Og det har jeg trodd, at var noe slags 'kaut leik' eller flørting/kurtise, (eller noe lignende).
Men siden at Gro-Marit nå har kommet seg ut av skapet.
Så må man kanskje si at det var slåsskamp, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Gro-Marit er også sørlending på sin hals.
Som jeg har blogget om tidligere.
Som jeg har skrevet om, på blogg og i Min Bok.
Så hadde vi en inkompetent mattelærer, (som jeg har kalt han), det første året på handel og kontor.
Og det som gjorde, at jeg fikk nok, av denne læreren.
(Sånn at jeg begynte å ta opp, med en walkman, (med opptaks-funksjon), i timen).
Det var at han, (som var i 50/60-åra), løp etter Gro-Marit, (i klasserommet), i en time.
Og det har jeg trodd, at var noe slags 'kaut leik' eller flørting/kurtise, (eller noe lignende).
Men siden at Gro-Marit nå har kommet seg ut av skapet.
Så må man kanskje si at det var slåsskamp, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Gro-Marit er også sørlending på sin hals.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, en gang, på Sande videregående.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1986 til våren 1988).
At hu sneik seg innpå meg, en gang, når vi skulle ta skolebussen hjem, (som vanlig).
Og så hvisket/sa hu: 'Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du'.
(På en underfundig/rar måte.
Må man vel si).
Og det ble som noe kjedelig for meg, (må jeg si).
For akkurat det, (at Svelvik er Norges nordligste sørlandsby).
Det var en av de hundrevis av tingene, (må det vel ha vært), som min farfar Øivind Olsen fortalte meg, de siste par årene, før han fikk slag.
(Noe han fikk rundt 1981.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.