PS.
Jeg prøvde først å si opp abonnementet fra 'Min Side'.
Men da stod det at det var umulig, (for min type abonnement), man måtte kontakte kundeservice.
Så det er jo rimelig tungvint, (og klamt).
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For eksempel når det gjelder Aftenposten.
Så er det sånn, at jeg har hatt prøve-abonnement hos dem, (til en krone), kanskje ti ganger, (etter at jeg ble sosial-klient).
Og det har aldri vært noe problem å si opp de prøve-abonnementene, (man må si opp innen en måned), fra 'Min Side', (hos Aftenposten).
(For det er greit å ha tilgang til Aftenposten sitt online avis-arkiv.
Når man driver med slektsforskning, (og blogging), osv.
For å si det sånn).
Så dette var unødvendig klamt, fra Dagens Næringsliv, (må man vel si).
Jeg mener forresten å huske at Dagbladet hadde et lignende klamt/tungvint oppsigelses-system, (hvis ikke det var enda mer tungvint), for noen år tilbake.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg muligens har blogget om før.
Så mente Tosh aka. Thorstein Bjørnstad fra #blablabla.
At alt var mulig å finne gratis på nettet.
Han mente vel da mp3-er, osv.
Så han mente at man ikke skulle ha CD-samling.
(Noe sånt).
Så jeg har det han sa, (på irc, rundt årtusenskiftet), litt i bakhue, da.
Og dette var vel egentlig noe jeg hadde tenkt selv, noen år tidligere.
At jeg brukte så mye penger, (av min lave assistent-leder-lønn i Rimi), på internett.
(Jeg brukte vel 1.500-2.000 i måneden på internett, (chatting, #quiz-show-op-verv og surfing, osv.).
Før jeg fikk ADSL/bredbånd.
Rundt årtusenskiftet).
At jeg derfor lastet ned musikk og filmer, på nettet.
(Istedet for å kjøpe CD-er/DVD-er).
Men dette var også på grunn av, at når det gjelder mp3-er, (dette var før YouTube dukker opp).
Så kunne man finne mye musikk, som man ikke fikk kjøpt, i norske platebutikker, (uten å tråle en haug av butikker).
(Sånn som 80/90-talls-sangen 'Winter in July', med Bomb The Bass.
Er en sang, (som jeg huska fra 80-tallet), og som platebutikkene vel var kjemisk renset for.
Hvis jeg skulle tippe.
Hvis ikke de hadde en Bomb The Bass greatest hits-CD, eller noe lignende.
Hm.
Men å gå i norske platebutiker, og spørre om CD-singler.
Da møtte man vel ofte 'uber-kule' folk, som begynte å si at det var feil musikk-smak, eller noe lignende.
Jeg husker at jeg måtte bestille sangen 'Smile' fra platebutikken på Oslo City, rundt 1994.
For de trodde at Smashing Pumpkins-sangen 'Disarm' het 'Smile'.
(I en egen-produsert katalog, som jeg fikk bla igjennom).
Og jeg lurer på om det var noe lignende, på platebutikken på Grønland t-banestasjon, (hvor min valgfag-kamerat Kenneth Sevland dro meg med en gang, på en skoletur til Oslo, på midten av 80-tallet).
At når jeg kjøpte tre dobbelt-CD-album, (som het 'The Best Album In The World I - VI', eller noe lignende, (dette var britpop/alternativ rock)).
(Da jeg fikk feriepenger, sommeren 1996, (må det vel ha vært)).
Så baksnakka de som jobba i platebutikken meg.
Og mente at det var dumt/teit å kjøpe.
Noe sånt).
Og som jeg også har blogget om, så var det på slutten av 90-tallet artig, med den nye teknologien.
Jeg fikk internett før mp3-filene slo igjen.
Så lyd-filene som man kunne laste ned, på den tida, var enten i veldig dårlig kvalitet.
Ellers så var de for store, til at man kunne laste de ned, (noe særlig effektivt), med ISDN-linje, osv.
Så når mp3-filene kom, så var det en slags revolusjon.
Og det var ikke noen som sa, at det var fy og skam, å laste ned de, og så høre på de hjemme.
Det ble vel litt som på 80-tallet, når man tok opp musikk fra radio, på kassett, (og hørte på denne musikken på walkman, osv.).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette: