https://lailamonicavedumstuenhibakkennikolaisen.wordpress.com/2022/07/30/jeg-syns-det-er-sa-jaevlig-a-ha-folk-etter-meg/
PS.
Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:
PS 2.
Jeg kjenner heller ingen Sveinung Tengelsen.
(Det høres jo ut som et tullenavn.
Må man vel si).
Og som jeg har blogget om tidligere, så er visst forresten Laila Nikolaisen en tremenning av min yngre halvbror Axel Thomassen (på hans farsside).
Så det er mulig at det er han som tuller.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det med Olsen-navnet har jeg vel forresten skrevet om i Min Bok.
Det var min farfar Øivind Olsen som ville at jeg skulle hete Olsen.
(Dette var tema, på et slags slektsråd, på Roksvold/Sand, høsten 1979.
Husker jeg).
Men min far fulgte ikke opp dette 'slektsråd-vedtaket' med Folkeregisteret (kan det virke som).
Så hos Folkeregisteret så fortsatte jeg å hete Ribsskog til etternavn.
(Jeg het Erik Olsen hos Folkeregisteret, fra 1970 til cirka 1976.
Men da ville min mor at jeg skulle hete Ribsskog (etter at hu hadde fått formalisert skilsmissen fra min far)).
Men jeg forklarte til mine forskjellige klasseforstandere (i mange år) at etternavnet mitt egentlig var Olsen.
(Jeg visste jo ikke hva min far hadde sagt til Folkeregisteret (i etterkant av det nevnte slektsrådet).
Men jeg gikk ut fra (i mange år) at min far hadde ryddet opp i dette.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette med etternavnet har jeg ihvertfall skrevet om på bloggen tidligere (i 2019):
PS.
Jeg bruker gratisversjonen av StatCounter (en trafikk-analyse-tjeneste) på johncons-blogg, og der kan jeg se hvilke nettsteder som sender trafikk til bloggen:
PS 2.
Jeg kjenner heller ingen Sveinung Tengelsen.
(Det høres jo ut som et tullenavn.
Må man vel si).
Og som jeg har blogget om tidligere, så er visst forresten Laila Nikolaisen en tremenning av min yngre halvbror Axel Thomassen (på hans farsside).
Så det er mulig at det er han som tuller.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Det med Olsen-navnet har jeg vel forresten skrevet om i Min Bok.
Det var min farfar Øivind Olsen som ville at jeg skulle hete Olsen.
(Dette var tema, på et slags slektsråd, på Roksvold/Sand, høsten 1979.
Husker jeg).
Men min far fulgte ikke opp dette 'slektsråd-vedtaket' med Folkeregisteret (kan det virke som).
Så hos Folkeregisteret så fortsatte jeg å hete Ribsskog til etternavn.
(Jeg het Erik Olsen hos Folkeregisteret, fra 1970 til cirka 1976.
Men da ville min mor at jeg skulle hete Ribsskog (etter at hu hadde fått formalisert skilsmissen fra min far)).
Men jeg forklarte til mine forskjellige klasseforstandere (i mange år) at etternavnet mitt egentlig var Olsen.
(Jeg visste jo ikke hva min far hadde sagt til Folkeregisteret (i etterkant av det nevnte slektsrådet).
Men jeg gikk ut fra (i mange år) at min far hadde ryddet opp i dette.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Dette med etternavnet har jeg ihvertfall skrevet om på bloggen tidligere (i 2019):
https://johncons-mirror.blogspot.com/2019/10/dette-er-meg-og-mine-klassekamerater-i.html
PS 5.
Jeg har også blogget om dette i 2009:
PS 5.
Jeg har også blogget om dette i 2009:
Grunnen til at jeg stod inne på kjøkkenet (under slektsrådet).
Det var vel på grunn av, at jeg syntes litt synd på min lillesøster Pia.
Siden at hu ble værende igjen i Larvik, hos vår strenge/gammeldagse mor Karen.
Det var vel på grunn av, at jeg syntes litt synd på min lillesøster Pia.
Siden at hu ble værende igjen i Larvik, hos vår strenge/gammeldagse mor Karen.
(Vi fikk mye mer godteri/lommepenger osv. på Sand/Berger, hos min far og de.
For å si det sånn).
Og derfor hadde jeg lovet Pia, at jeg skulle sende henne en liten tyggis-pakke (av merket Dandy) i posten, hver dag.
(Min mor, Pia og jeg gikk en tur i Larvik (muligens opp til Byskogen).
Den siste dagen min der.
Var det vel).
Men min farmor ville ikke hjelpe meg med dette (hu gikk inn i stua, og satt seg ned der, uten å si noe).
(Jeg prøvde å finne konvolutter og frimerker.
Og jeg visste at det pleide å ligge noen gamle kort osv., i en skuff, på kjøkkenet.
For jeg hadde bursdag-selskap der, sommeren før, eller noe.
Og da fant min farmor et kort i den skuffen, som jeg skulle skrive invitasjon til Geir Arne Jørgensen på, mente hu.
For han var den eneste jeg kjente på Sand (på den tida som jeg bodde i Larvik).
Og Geir Arne ville ikke komme i bursdag-selskapet mitt (muligens fordi at han hadde bursdag selv, den dagen mitt bursdag-selskap skulle være (to dager forsinket, for min farmor hadde glemt min bursdag)).
Så to unger i Nerdrum-slekten (Per-Arne og Liss-Heidi) kom i bursdagen min i stedet.
Sammen med deres bestemor Signora, eller noe).
Så derfor ble jeg kanskje litt mulefunken, da.
For det hadde vel allerede gått noen dager (for det var mye nytt, på Sand/Berger, så å huske dette med tyggis-pakkene, var ikke så lett).
Så da lurte jeg vel på, hva jeg skulle si til Pia, neste gang jeg møtte henne.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om det med Geir Arne Jørgensen (fra Min Bok):
