mandag 19. september 2022

Min tipptippoldefar L. C. 'Lykke-Per' Nyholm kjøpte visst en bygård i København (som lå ved siden av kronprinsens palæ) i tillegg til herregården Bangsbo (i Frederikshavn)

svigermors død

https://slaegtsbibliotek.dk/921388.pdf

PS.

Det står i boken overfor.

At pengene til Bangsbo og Amaliegade-bygården.

De kom fra svigermoren.

Og svigerfaren var jo Didrik Galtrup Gjedde.

(Min tipptipptippoldefar).

Og han eide herregården Glostrup og slottet Højris, på Mors.

Og så døde han vel før konen (min tipptipptippoldemor Gjertrud Kirstine Gjedde f. Nyborg).

Og så har min tipptippoldefar L. C. 'Lykke-Per' Nyholm heller ønsket å få penger, enn å få disse Mors-herregårdene, i arv (selv om hans kone Maren Gjedde var den eldste, av søsknene).

(Kan det virke som).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det står også, i boken overfor, at min tipptippoldemor Maren Gjedde, var veldig blid.

Og da lurer jeg litt på min lillesøster Pia.

For ikke ligner hu på Maren Gjedde (tørr jeg å påstå) og den blidheten til Maren Gjedde har hu visst heller ikke arvet.

(For å si det sånn).

Men jeg må vel si det samme, om min mor og mormor.

De var heller ikke alltid så veldig blide.

(Må man vel si.

Selv om noen ganger kunne være blide.

Men det var ikke sånn at de alltid var blide.

Tørr jeg å påstå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var forresten sånn, at i gamle dager, så hadde danske danevirke, som beskyttet de (og resten av Norden) mot tyskerne.

Men etterhvert så falt danevirke.

Og tyskerne kom lenger og lenger opp i Jylland, for hvert hærtog.

(Selv om min tipptippoldefar L. C. Nyholm, var med på å konstruere Dybbøl skanse.

Som til en viss grad holdt tyskerne i sjakk.

Men de hadde visst ofte dårlig råd, i kongeriket Danmark.

Så de hadde brukt treverk, i skansene (istedet for mur/betong/sten).

(Unntatt når det gjaldt krutt-husene).

Så de danske soldatene sleit, på grunn av denne kritikkverdige konstruksjonen (må man vel muligens kalle den)).

Så det er mulig at min tipptippoldefar, ønsket å være basert, i Nord-Jylland og på Sjælland.

Fordi at han var lei, av tyske angrep.

For de stedene (København og Fredrikshavn) lå lenger unna Tyskland, enn Mors, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

ikke betong

https://slaegtsbibliotek.dk/925126.pdf

PS 6.

Jeg har forresten lest et sted (ganske nylig) at min tipptippoldefar L. C. Nyholm jobbet med å lede vei-byggings-arbeid (på Jylland).

Og så kom tyskerne, og så måtte han flykte til København.

Så det er mulig at boken overfor blander.

Eller at det er snakk om to forskjellige kriger.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var visst sånn, at min tipptippoldefar (L. C. Nyholm) først jobbet med Dybbølskansene og så begynte i veivesenet (og så kom tyskerne):

forklart mer

https://slaegtsbibliotek.dk/927911.pdf

PS 8.

Nå var det visst sånn, at Dybbølskansene holdt i halvannen måned.

Så det er mulig at de reddet Danmark (sånn at de kunne få opp et nytt forsvar).

Men det at blokkhusene var i tre, medførte at stillingene ble mer eller mindre smadret.

Så de danske soldatene søkte etterhvert ly, utenfor de knuste stillingene (på dagtid).

Og de var visst kun i skansene, om natten.

Og så mistet Danmark Slesvig og Holstein, på grunn av denne krigen (tyskerne tok over hele Jylland en tid).

Men seinere fikk danskene tilbake en del av Slesvig (etter en folkeavsteming) og den delen av Danmark kalles nå Sønderjylland.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det står i PS 7 at min tippoldefar begynte i veivesenet, i 1865.

Men den tyske okkupasjonen av Jylland, var visst i 1864.

Og jeg har lest et sted, at min tipptoppoldefar da såvidt kom seg unna (med veivesenet sin kassabeholdning) til København (når tyskerne kom sørfra).

Så da er muligens det feil, at min tipptippoldefar begynte i veivesenet, i 1865.

(Som det står i PS 7).

Det riktige skal muligens være 1864.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her står det at min tipptippoldefar L. C. 'Lykke-Per' Nyholm jobbet med vei-bygging allerede i 1864 (så danskene er visst ikke helt enige med seg selv, angående når min tipptippoldefar begynte med dette):

redde

https://slaegtsbibliotek.dk/910570.pdf

PS 11.

Det står i PS-et overfor at min tipptippoldefar reddet veivesenet sin kassabeholdning, fra tyskerne.

Men det kan muligens ha vært en skrøne.

For når danskene ikke hadde råd til å bygge ordentlig skanser (med blokkhus av betong, istedet for tre).

Så var det vel ikke så mye penger til å bygge veier (som tyskerne kunne bruke, til sin framrykking).

Skulle man vel tro.

Så den historien i PS 10 lurer jeg på om kan ha vært en skrøne.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det var forresten sånn, at Slesvig og Holstein ikke var som resten av Danmark, før krigen i 1864.

Slesvig og Holstein var hertug-dømmer, som var direkte underlagt danskekongen.

Så de hadde ikke demokrati, som i resten av Danmark.

Og Danmark hadde lovt Tyskland, å ikke gjøre Slesvig og Holstein til deler av Danmark (med demokrati).

Men likevel så godkjente danskene en lov, som ville gjort Slesvig og Holstein til del av Danmark.

Og da angrep tyskerne (på grunn av avtalebrudd, fra danskene).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.