fredag 18. november 2022

Min morfar Johannes skrev visst et dikt til ære for fjellet Møysalen, som ligger i Hadsel/Vesterålen, hvor min morfar var rådmann, fra midten av 50-tallet til midten av 60-tallet. (Fra Vesteraalen Avis 23. desember 1971)

IMG_20221118_153754

PS.

Jeg innrømmer forresten (i forbindelse med det Thomas Seltzer har skrevet om meg i sin bok) at jeg noen ganger (som for denne bloggposten) skriver mange kommaer, i overskriften.

Men det er litt, for å få med, hvilken avis, som dette er fra.

(På slutten av overskriften der).

Da er det ikke så lett, å få resten av overskriften, til å se like bra ut, som hvis ikke den referansen, til den aktuelle avisen, hadde vært med.

Men sånt (å referere) har jeg lært om, på University of Sunderland.

(I faget: 'Final Year Project').

Så jeg synes nesten at jeg må ta med litt av det jeg lærte, på det universitet (selv om jeg dro derfra, midt i studieåret, grunnet ting jeg har forklart om i mine memoarer).

Og jeg har jo vært Everton-fan, siden siste halvdel av 70-tallet.

(Min mor mente at de var gode.

En gang jeg ville finne mitt eget lag (i engelsk fotball) som ingen jeg kjente holdt med.

For det var noen ekle 'pysjamas-gutter' i Stavern (en sønn av min mors venninne, i slekten som eier Grans Bryggeri, og hans kamerat).

Og de ville at jeg skulle holde med samme lag som de, da.

Men disse guttene var litt yngre enn meg.

Så det syntes jeg, at ble litt klamt/ekkelt.

Så derfor ville jeg gjerne holde med et tredje/eget lag.

Og når Everton da kom på skjermen, en lørdag (på norsk TV/NRK).

Så tenkte jeg, at da skal jeg jaggu holde med de.

(De vant 6-0.

Mot Coventry).

Så slipper jeg å få de ekle 'homse-guttene' i Stavern, for nærme.

For å si det sånn).

Og derfor har jeg noen ganger (for det meste rundt årtusenskiftet) pleid å lese, på et engelsk fotball-nettsted/forum, som het/heter: 'When Skies Are Grey'.

Og der pleier/pleide de ofte, å skrive mye mer i overskriften, enn det jeg gjør.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog