https://www.nb.no/items/fd214f9b1dee4508a98b6785912c07bf?page=3&searchText=winnem
PS.
Da Magne Winnem (som jeg var forlover for sommeren 1993) sin mor døde.
Det var mens jeg hadde en søndagsjobb, som bud, for Chinatown Expressen Eiksmarka.
(De som var del av Oslo sin eldste matleverings-tjeneste (de bytta etterhvert navn til Pizza & Kina Expressen).
Som nettopp har gått konkurs.
Nå under corona-pandemien).
Og en søndag, så var det sånn, at jeg skulle levere noe kina-mat (med min Toyota HiAce).
(Noen steinkast unna her jeg bor nå.
Var det vel muligens).
Og så ringte Magne Winnem (i 22-23-tida).
Og så skjønte jeg vel på stemmen hans, at det var noe.
Og derfor, så var jeg kanskje ikke sånn brysk, og sa at jeg måtte levere noe mat.
(Jeg burde kanskje hatt en mobil for jobb og en for private samtaler.
Men dette var i 1996.
Og da var det ikke så vanlig med mobil-telefoner.
Og jeg jobba bare søndager.
For å si det sånn).
Og så begynte Magne Winnem å sutre og sutre, da.
Og når han endelig var ferdig, så ble leveringen forsinka (sånn at kunden fikk maten gratis).
Og etter det, så fikk jeg vel rykte på meg, for å være treig med å levere.
(Noe sånt).
Og så var det egentlig sånn, at jeg liksom måtte være en slags prest, for Magne Winnem (som var lei seg, siden at hans mor hadde dødd ganske tidlig) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog