mandag 19. september 2022

Det kan virke som at min finske Matland/OBS Triaden-overordnede Helene Lack f. Nyholm ikke er i slekta

ikke i slekta

https://slaegtsbibliotek.dk/921388.pdf

PS.

Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

Så ble jeg invitert, på Helene sin 30 års-fest, på Grorud (i et lokale/senter ved t-banestasjonen der) i 1991 en gang (var det vel antagelig).

Og da var mora til Helene der.

Og hu løfta på skjørtet, på dansegulvet (i fylla) sånn at hu viste fram trusa, til gud og hvermann (selv om hu var i 50/60-åra).

(Husker jeg).

Så den Nyholm-familien (som Helene er fra) er muligens noen slags tatere eller sigøynere (kunne det virke som ihvertfall).

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette (fra Min Bok 2):

mer om helene mor

Mer fra Facebook

karin efsen 1

PS.

Her er mer om dette:

karen efsen 2

Min danske oldefar Hans Anker Heegaard gifta seg visst på nytt, etter at min oldemor (Karen Margrethe Nyholm) døde. Det var nytt for meg

gift på nytt 3

https://slaegtsbibliotek.dk/922687.pdf

PS.

Min oldefars mor (Marie Caroline Dorothea Hagerup) var forresten en direkte etterkommer av Harald Hårfagre (sånn som jeg har forståt det).

(Noe jeg har blogget om tidligere.

For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min oldefars andre kone (Asta) hadde visst to barn fra et tidligere ekteskap (så min mormor hadde visst et par bonus-søsken, som het Ole og Edith):

to stesøsken

https://www.myheritage.no/names/ole_efsen

PS 3.

Bonus-søsteren (Edith) er visst død:

edith død

https://trauer.volksstimme.de/gedenkseite/Edith-Menzel-30_4_1925

PS 4.

Det står vel ikke noen hilsen, fra broren, i dødsannonsen overfor.

Så man må vel gå ut fra, at også min mormors bonus-bror (Ole) er død.

(For å si det sånn).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Faren til min mormors bonus-mor (Asta Efsen f. Erichsen) var forfatteren Erich Erichsen (som også var kjent for å oversette Sherlock Holmes-bøker):

far til bonus mor

Min tipptippoldefar L. C. 'Lykke-Per' Nyholm kjøpte visst en bygård i København (som lå ved siden av kronprinsens palæ) i tillegg til herregården Bangsbo (i Frederikshavn)

svigermors død

https://slaegtsbibliotek.dk/921388.pdf

PS.

Det står i boken overfor.

At pengene til Bangsbo og Amaliegade-bygården.

De kom fra svigermoren.

Og svigerfaren var jo Didrik Galtrup Gjedde.

(Min tipptipptippoldefar).

Og han eide herregården Glostrup og slottet Højris, på Mors.

Og så døde han vel før konen (min tipptipptippoldemor Gjertrud Kirstine Gjedde f. Nyborg).

Og så har min tipptippoldefar L. C. 'Lykke-Per' Nyholm heller ønsket å få penger, enn å få disse Mors-herregårdene, i arv (selv om hans kone Maren Gjedde var den eldste, av søsknene).

(Kan det virke som).

Så sånn var visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det står også, i boken overfor, at min tipptippoldemor Maren Gjedde, var veldig blid.

Og da lurer jeg litt på min lillesøster Pia.

For ikke ligner hu på Maren Gjedde (tørr jeg å påstå) og den blidheten til Maren Gjedde har hu visst heller ikke arvet.

(For å si det sånn).

Men jeg må vel si det samme, om min mor og mormor.

De var heller ikke alltid så veldig blide.

(Må man vel si.

Selv om noen ganger kunne være blide.

Men det var ikke sånn at de alltid var blide.

Tørr jeg å påstå).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var forresten sånn, at i gamle dager, så hadde danske danevirke, som beskyttet de (og resten av Norden) mot tyskerne.

Men etterhvert så falt danevirke.

Og tyskerne kom lenger og lenger opp i Jylland, for hvert hærtog.

(Selv om min tipptippoldefar L. C. Nyholm, var med på å konstruere Dybbøl skanse.

Som til en viss grad holdt tyskerne i sjakk.

Men de hadde visst ofte dårlig råd, i kongeriket Danmark.

Så de hadde brukt treverk, i skansene (istedet for mur/betong/sten).

(Unntatt når det gjaldt krutt-husene).

Så de danske soldatene sleit, på grunn av denne kritikkverdige konstruksjonen (må man vel muligens kalle den)).

Så det er mulig at min tipptippoldefar, ønsket å være basert, i Nord-Jylland og på Sjælland.

Fordi at han var lei, av tyske angrep.

For de stedene (København og Fredrikshavn) lå lenger unna Tyskland, enn Mors, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er mer om dette:

ikke betong

https://slaegtsbibliotek.dk/925126.pdf

PS 6.

Jeg har forresten lest et sted (ganske nylig) at min tipptippoldefar L. C. Nyholm jobbet med å lede vei-byggings-arbeid (på Jylland).

Og så kom tyskerne, og så måtte han flykte til København.

Så det er mulig at boken overfor blander.

Eller at det er snakk om to forskjellige kriger.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var visst sånn, at min tipptippoldefar (L. C. Nyholm) først jobbet med Dybbølskansene og så begynte i veivesenet (og så kom tyskerne):

forklart mer

https://slaegtsbibliotek.dk/927911.pdf

PS 8.

Nå var det visst sånn, at Dybbølskansene holdt i halvannen måned.

Så det er mulig at de reddet Danmark (sånn at de kunne få opp et nytt forsvar).

Men det at blokkhusene var i tre, medførte at stillingene ble mer eller mindre smadret.

Så de danske soldatene søkte etterhvert ly, utenfor de knuste stillingene (på dagtid).

Og de var visst kun i skansene, om natten.

Og så mistet Danmark Slesvig og Holstein, på grunn av denne krigen (tyskerne tok over hele Jylland en tid).

Men seinere fikk danskene tilbake en del av Slesvig (etter en folkeavsteming) og den delen av Danmark kalles nå Sønderjylland.

(For å si det sånn).

Så sånn er visst det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det står i PS 7 at min tippoldefar begynte i veivesenet, i 1865.

Men den tyske okkupasjonen av Jylland, var visst i 1864.

Og jeg har lest et sted, at min tipptoppoldefar da såvidt kom seg unna (med veivesenet sin kassabeholdning) til København (når tyskerne kom sørfra).

Så da er muligens det feil, at min tipptippoldefar begynte i veivesenet, i 1865.

(Som det står i PS 7).

Det riktige skal muligens være 1864.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Her står det at min tipptippoldefar L. C. 'Lykke-Per' Nyholm jobbet med vei-bygging allerede i 1864 (så danskene er visst ikke helt enige med seg selv, angående når min tipptippoldefar begynte med dette):

redde

https://slaegtsbibliotek.dk/910570.pdf

PS 11.

Det står i PS-et overfor at min tipptippoldefar reddet veivesenet sin kassabeholdning, fra tyskerne.

Men det kan muligens ha vært en skrøne.

For når danskene ikke hadde råd til å bygge ordentlig skanser (med blokkhus av betong, istedet for tre).

Så var det vel ikke så mye penger til å bygge veier (som tyskerne kunne bruke, til sin framrykking).

Skulle man vel tro.

Så den historien i PS 10 lurer jeg på om kan ha vært en skrøne.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det var forresten sånn, at Slesvig og Holstein ikke var som resten av Danmark, før krigen i 1864.

Slesvig og Holstein var hertug-dømmer, som var direkte underlagt danskekongen.

Så de hadde ikke demokrati, som i resten av Danmark.

Og Danmark hadde lovt Tyskland, å ikke gjøre Slesvig og Holstein til deler av Danmark (med demokrati).

Men likevel så godkjente danskene en lov, som ville gjort Slesvig og Holstein til del av Danmark.

Og da angrep tyskerne (på grunn av avtalebrudd, fra danskene).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mer om mine danske oldeforeldre (og deres slektninger)

mine danske oldeforeldre


Man kan se at min oldefar (Hans Anker Heegaard) jobbet som inspektør, ved de Anker Heegaardske Fabrikker.

Og Anker Heegaard var hans farfar.

(Blir det vel).

Og min mormor vokste opp på et palass (bygget het ihvertfall Palæet) som nå er museum, i Frederiksværk.

Så de hadde eid hele jernstøperiet.

Men på en eller annen måte (det var vel noe med en svigersønn) så klarte Heegaard-slekten å miste kontrollen/eierskapet over sin egen fabrikk.

Så min oldefar måtte flytte til København, og jobbe som grossist/agent der.

(Og det var for to tyske firmaer, ifølge min mormor (som døde i 2009).

Og de hadde visst også bodd, et år, i Tyrol (etter at de måtte flytte fra Palæet i Fredriksværk).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

palæet mer om

Dette er visst morfaren til min mormors tremenning Erling Fin Poulsen (som jeg ringte et par ganger, fra England og Danmark, for noen år tilbake, siden at han er nevnt i skiftepapirene etter Magna og Holger Adeler, som min mor og mormor arvet)

morfar

https://slaegtsbibliotek.dk/909655.pdf

PS.

Jeg har tidligere skrevet, at Poulsen var sønn, av Anna Nyholm (som var L. C. 'Lykke-Per' Nyholm sin datter).

Men han var barnebarn av Anna Nyholm.

(Skal nok det riktige være).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Min mormor (og mor) var visst som venninner, med 'orientaler-Davidsen' overfor sin datter (Elsa Gertrude Maren Gjedde Poulsen f. Davidsen) samt med min mormors tante Magna Adeler f. Nyholm:

mormor venninne

https://johncons-mirror.blogspot.com/2011/02/ringte-erling-fin-poulsen-bestemor.html

PS 3.

Det kan virke som at 'orientaler-Davidsen' sine etterkommere har begynt å selge hans klenodier:

selger paint

Nå har jeg lastet opp Adeler-siden på mirror-nettstedet (johncons.net)

adeler side mirror nettsted

https://www.johncons.net/arvetmagnaogholgeradeler.html

PS.

Jeg har også oppdatert 'Om'-siden:

oppdatert om siden mirror nettstedet

https://www.johncons.net/om.html

PS 2.

Mirror-nettstedet er fortsatt sånn, at menyen laster etter footeren.

(Dette er fikset på johncons-web).

Og footeren tar litt tid å laste, siden at den inneholder masse cookies osv., som har med StatCounter å gjøre.

Jeg har tenkt at Dreamhost (som eier serveren som mirror-nettstedet ligger på) har raske linjer.

Sånn at det knapt kan sees, at menyen laster seint.

Men Adeler-nettsiden har så mange dokmenter (200-300 skifte-dokumenter) at den tar litt tid å laste.

Men jeg pleier jo å jobbe med footere osv., på nyåret.

Så da kan jeg jo fikse det med meny-lastingen (på mirror-nettstedet) i samme slengen.

Og det kommer også etterhvert mobil-nettsider (både på johncons-web og mirror-nettstedet) for Adeler-siden.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog