Jeg har klagd til Spesialenheten, angående feil utført fra medarbeidere hos Kripos.
Så fikk jeg et brev fra Spesialenheten, sendt 7. mars., hvor de skriver at 'Vedtak om henleggelse kan [..] påklages til Riksadvokaten'.
Jeg kontaktet Riksadvokaten, og de skrev: 'Når Spesialenheten mottar klage over et vedtak vurderer enheten om den selv skal omgjøre vedtaket. Hvis vedtaket ikke omgjøres, sender enheten klagen og de øvrige saksdokumentene til riksadvokaten for klagebehandling.'.
Så det kan synes som om Spesialenheten i brevet fra 7. mars, unngår å opplyse om, at det også foregår en ny klagebehandlig hos dem selv.
Spesialenheten vurderer selv om den skal omgjøre vedtaket.
Før den sender klagen til Riksadvokaten.
Jeg synes Spesialenheten, burde spille med åpne kort, og opplyse om denne klagebehandlingen.
Vi lever jo i et åpent samfunn, og da skal vel klageprosedyrene være åpne og kjente.
En annen ting jeg synes høres rart ut.
Er at hvis man skal klage til Riksadvokaten, på Spesialenheten (og også Statsadvokaten m.fl. står det i e-posten fra Riksadvokaten, fra i dag).
I såfall, så skal klagen sendes gjennom Spesialenheten.
Dette synes jeg var snodig.
For jeg har hatt en del problemer, med manglende hjelp fra myndigheter og andre i Storbritannia.
Og her fungerer det sånn, at klager blir sendt til for eksempel en ombudsmann, eller et klageorgan i en etat eller f.eks. departement, som har
ansvaret for etaten man klager på.
Og f.eks. hvis man skal klage på en butikk til hovedkontoret.
Da går man ikke til butikken, og leverer klagen.
Og ber butikken sende klagen til hovedkontoret.
Nei, da ringer man, eller sender et brev til hovedkontoret i posten.
Sånn fungerer det ikke i Staten i Norge.
Her går man til den aktuelle butikken.
Altså, du har kjøpt melk som var sur, flere ganger den siste måneden.
Så, hvis det er i Staten da.
Så går du til den Rimi-butikken, som har sur melk, og klager.
Så sier Rimi butikken, at melka vi kan ikke vite om du har rett, fordi vi
har ikke mulighet til å sjekke nå, om melka var sur, da du kjøpte den.
Så det synes du er dårlig, at de ikke sjekka melka med en gang f.eks.
Eller at de ikke tror deg da.
Så du vil klage på butikken.
Men da er det vanlig i Rimi (Staten), at hvis du vil klage på Rimi Langhus da
f.eks., (selv om den er nedlagt nå, det er bare et eksempel).
Hvis du vil klage på Rimi Langhus, at dem selger sur melk, fordi døra til melkerommet
ikke er tett.
Og dem ikke gjør noe med det når du klager.
Så er det vanlig, sier dem at du må be butikken klage videre til hovedkontoret, hvis du
vil klage på butikken.
Så lurer på om det her kan være riktig da.
Så kontakter du hovedkontoret (riksadvokaten), og spørr dem.
Og de sier at i Rimi (Staten), så er dette vanlig.
Og de sier også, at hvis du klager til Rimi Langhus igjen.
Så vil de behandle klagen en gang til.
Og så sende klagen din til Hovedkontoret.
Så du får altså selv ikke lov å klage til Hovedkontroet (Riksadvokaten).
Så man blir vel sett på som barn da, av Rimi (Staten).
Sånn tror jeg ikke det er i Storbritannia.
Ikke så vidt jeg har merket i hvertfall.
Her blir man vel sett på som et voksent menneske da, av myndigheter osv.
Mens i Norge, så blir man sett på som et barn, av Staten osv. da.
Og dette gir jo Rimi Langhus (Spesialenheten), muligheten til å finne på noe lureri.
Rimi Langhus, kan jo da begynne å spekulere i.
At de gjøre stort sett hvordan de vil.
Fordi, de vet jo, at hovedkontoret, vil ikke ta imot noen klager på dem.
Rimi Langhus, vet nøyaktig hva som blir sendt av klager på dem, til hovedkontoret.
Så da behøver jo ikke Rimi Langhus bry seg om vanlige klager de får.
De kan jo bare blåse i de.
For de vet jo, at de får en ny sjangse.
Hvis kunden vil klage på Rimi Langhus behandling av klagen til hovedkontoret.
Da kan de fikse døra til melkerommet.
Og så behøver de ikke sende klagen til hovedkontoret.
For sånn er det vanlig å gjøre det i Rimi (Staten).
Så da, da får jo ikke hovedkontoret (Riksadvokaten), greie på dette.
At Rimi Langhus (Spesialenheten), først bare blåste i hele klagen. (På melkedøra/Kripos).
Så her er det rom for frie tøyler til å tulle med kundene (borgerne i Norge), fra
Rimi Langhus (Spesialenheten).
Så disse reglene, som Staten har, om klageprosedyrene til Riksadvokaten.
Disse reglene, gir jo Spesialenheten (Altså Politiet), mulighet til å tulle
med medborgerne i Norge.
Er det riktig da?
Er det riktig at vi har et klagesystem i staten, som gjør at politiet, kan tulle med
innbyggerne i Norge, så mye de vil, uten at Riksadvokaten får greie på det?
Så lenge Spesialenheten, tar klagen til følge, så får jo ikke Riksadvokaten greie på
problemene.
Altså, Spesialenheten, kan jo da spekulere i, at de ikke behøver å ta klagene alvorlig.
Fordi, klagene på Spesialenheten, blir jo ikke sendt direkte til Riksadvokaten.
Men de blir sendt til Spesialenheten.
Så Spesialenheten, behandler klager på seg selv.
Jeg synes det er uryddig, at klager på Spesialenheten, skal sendes Spesialenheten.
Det burde ha vært en klageprosedyre, med klare etater og klageorgan.
Dette er en sammenblanding av roller.
Spesialenheten skal behandle klager på seg selv.
Det er ikke bra.
Og dette opplyses ikke. (At Spesialenheten, behandler klagen en gang til,
før den sendes til Riksadvokaten).
Dette er uryddig.
Så slik klager på Spesialenheten virker i Staten.
Så er dette preget av sammenblanding av roller, og uryddighet.
Så her burde det vært ryddet opp synes jeg.
Er det Sivilombudsmannen, som rydder opp i sånt?
Jeg må kontakte de innen utgangen av måneden uansett, så jeg kan jo
høre med de om det, når jeg kontakter de da.
Så får vi se om det er de som har med slik, i hvertfall tilsynelatende,
uryddighet og sammenblanding av roller, å gjøre.
Vi får se.
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgA1Km-E3NWlF6a13c1Wm08hQAYFnnc3OqWbrgBpYuQymrD5Wwc5rtZfGaMwR6ZVLDmkQXJ0pHjkejoKdQu-25q20a_PzsOs-tPGnz-yjC5RZLfjlPC5qpcMt4NrLDLChivHu_M0EIhkRbk/s1600-h/scan0008.gif
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/riksadvokaten-ii-in-norwegian_3051.html