Alle indisier tyder på at bibelens israelitter, Abrahams etterkommere, tilhørte den "nordiske rase", med lys hus, klassiske trekk, lyst hår og blå øyne. Egyptiske relieffer viser bl.a. fanger fra Kanaan, som viser utseendet til israelittene/judaittene. De avbilder dem som høyvokste mennesker med alle europeiske trekk. Naturligvis var det også variasjoner blant dem. Har noen egentlig tenkt nøye over hvem som opp gjennom historien og fram til denne dag utgjør Abrahams etterkommere? Han skulle jo bli til "en mengde folkeslag (nasjoner)". Det er ikke afrikanere, heller ikke asiater, men den hvite, europeiske rasen som befolket Den vestlige verden. Så enkelt er det.
I sitt verk The Passing of the Great Race (1916) påpeker historikeren Madison Grant at sacai (skyterne, israelittene) var blonde, lyse mennesker som antropologisk sett var langskaller. Han nevner også at historikeren Strabo kaller disse menneskene for skytere og sakasener.
Romerske forfattere omtalte germanerne som "høyvokste, blonde og blåøyde" (Aschehoug/Gyldendals ettbinds-leksikon, art. germanere.)
Både essenerlitteratur og andre kilder forteller at israelittene, og Jesus selv, var høye, lyse, blonde, blåøyde mennesker. I en rapport som Pilatus sendte til keiseren, beskriver han Jesus slik:
"En dag da jeg gikk forbi Siloa, så jeg mange mennesker som var samlet. I midten av denne gruppen la jeg merke til en ung mann som lente seg mot et tre og stille og rolig talte til forsamlingen. Det ble meg fortalt at dette var Jesus. Det kunne jeg egentlig ha tenkt meg, så stor var forskjellen mellom ham og de som lyttet til ham. Hans gylne hår og skjegg ga ham et nærmest himmelsk utseende. Han så ut til å være rundt tredve år gammel. Aldri før hadde jeg sett et så mildt ansikt med en slik opphøyd ro. Hvilken kontrast mellom ham og hans tilhørere, med deres svarte skjegg og svartmuskete utseende." (Uthevelser tilføyd.) Dette manuskriptet befinner seg i Archo-bindet i Konstantinopel som kap. VIII, Valleus' anmerkninger -- Acta Pilati, eller Pilatus' rapport til keiseren om Jesu arrestasjon, rettssak og korsfestelse.
I Archo-volumet finner man også et intervju med Gamaliel, som beskriver Jesus slik:
"Josef er en tømmermann. Han er svært høy. . . .Håret hans ser ut til å ha vært kastanjebrunt i yngre dager. Øynene hans er grå. . . .Jesus. . . .Han er et bilde på sin mor, men har ikke hennes myke, runde ansikt. Håret hans er noe mer blondt enn hennes, noe som også kan skyldes solen. Han er høy. . . .Øynene hans er store og blå." (Uthevelser tilføyd.) Denne beskrivelsen faller sammen med den beskrivelsen Pilatus ga.
Enda en beskrivelse av Jesus finner vi fra Publius Lentrelus i et brev til keiseren i Rom. Publius Lentrelus bodde i Judea på keiser Tiberius' tid. Dette brevet dukket først opp i skriftene til erkebiskop Anselm av Canterbury i det 11. århundre:
"På denne tid bor det i Judea en mann av helt spesiell moral. Hans navn er Jesus Kristus. Hans etterfølgere elsker og tilber ham som Den udødelige Guds Sønn. . . .Han er en høy, velproporsjonert mann med et vennlig og ærverdig utseende. Håret hans har en farge som knapt kan etterlignes, og som faller i elegante krøller. . . .kinnene hans er lytefrie, med en frisk rødfarge. . . .Skjegget hans har en farge som passer til håret. . . .Øynene hans er tindrende blå, klare og rolige." (Uthevelser tilføyd.)
Det skal nevnes, at da den engelske maleren William Holman Hunt i 1840-årene fikk i oppdrag å male Jesus, "Verdens lys", gjorde han grundige forundersøkelser for om mulig å finne ut hvordan Jesus hadde sett ut. Var han mørk, eller var han lys? Holman Hunt reiste bl.a. til Jerusalem for om mulig å komme på sporet der. Etter alle sine forundersøkelser malte han Jesus, Verdens lys -- lys og blond, med blå øyne.
http://www.innsyn.com/artikler/israel2.html
Jeg har tidligere lest om ashenazi-jødene.
Kan de være sure, fordi de ikke egentlig er 'ekte' jøder.
Så derfor vil de gjerne drepe alle lyshårede, sånn at ingen er finere, eller mer 'Guds folk', enn dem?
Kan det være sånn det henger sammen?
Skal jeg se om jeg finner en link til:
http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/httpwww.html
Og for å linke dette opp til våre dager.
Kan hun norske dama som ble drept i London, ha vært et offer, for f.eks. et internasjonalt mafia/Illuminati-nettverk, som har blandt en av sine agendaer, å utnytte/redusere andelen folk med lyst hår?
Jeg sier ikke at det var sånn.
Men hun hadde en nabo, Hallvard Flatland, som vel må kunne kalles kjeltring.
Og jeg husker bestefaren min på Sand, Øivind Olsen, han sa at alle de travbanefolka, var for det meste kjeltringer, når jeg nevnte, at han tidligere stefaren min, som var sammen med muttern i Larvik, Arne Thormod, pleide å ta meg med på travbanen, hvor jeg for det meste gikk rundt å samla tomflasker, sånn at jeg kunne kjøpe noe godteri osv.
Men er det mulig at han bestefaren min hadde rett da?
Han stolte ikke på legene heller, han ville svært nødig dra til legen, dem stolte han ikke på.
Han nevnte også dette her, for meg og fattern, like etter at jeg flytta til Berger, i 1980 ca. vel.
At han hadde ikke så trua på den her hydrogenbomba, som var en bombe dem hadde funnet opp, etter atombomba.
Den bomba, skulle visst være sånn, at den ikke reiv ned husa, men at den drepte menneskene.
Det trodde ikke han bestefaren min noe på.
Han pleide å lese mye i leksikon, og aftenposten, og så alltid på dagsrevyen osv.
Og løste mye kryssord.
Så han må vel sies å være klok og kunnskapsrik, i hvertfall i forhold til den tida.
Men han slukte ikke alt han hørte rått.
Han var sånn, at han var litt skeptisk, til og med, til hva amerikanerne dreiv med.
Men han var enda mer skeptisk til russerne da, husker jeg, så han var nok ikke noe kommunist av den grunn.
Han sa han hadde sett russere, nede på Høyen, som skulle fiske, eller 'fiske'.
Det her sa han rundt 1980 da.
Og da hadde russerne hatt walkie talkie eller radio, med lang antenne osv., så da hadde han sett at dem hadde radioer da, når dem skulle 'fiske'.
Dette her var jo før internett.
Og jeg og fattern, synes vel han var litt snål, siden han ikke trodde på det her med hydrogenbomba osv.
Men vanligvis synes vi ikke han var snål.
Vi regna han for å ha peiling på hva han prata om.
Men det med hydrogenbomba, når han sa det var tull, da synes jeg han var litt snål.
Og også, da han sa det, med at han ikke stolte på legene.
Men han var ganske klok og smart osv., så det var ikke sånn, at man kategorisk avviste, at han kunne ha hatt rett.
Det var sånn, at man lot det være igjen noen få prosent mulighet, for at han kunne ha hatt rett da.
For det var ikke sånn at han vanligvis prata tull liksom.
Han var sånn.
At han fulgte med nyhetene, også likte han ikke et nytt ord som hadde dukka opp på nyhetene da.
Det var 'monitor'.
Og da hadde han kikka i leksikon da.
Og da stod det, at 'monitor', var et krigskip egentlig.
Det husker jeg han viste fattern da, i leksikon da.
Men jeg var der jo, hver dag etter skolen, for å spise middag, som bestemuttern lagde, og pleide å sitte på tilbake til Bergeråsen, med fattern, når han var ferdig med jobben, i 5 tida ca.
I hvertfall de første åra, de neste åra, gikk jeg oftest selv tilbake da.
Men om det kan ha vært sånn, at han bestefaren min, hadde rett om de her tinga da.
Det med 'monitor', hadde han nok ikke rett med, fordi det sjekka jeg vel på internett, og da var det vel sånn, at det kom noe av annet enn det skipet.
Men han kan jo hatt rett med det med legene og hydrogenbomba, og russerne med radioene som skulle fiske nede på Høyen osv.
Fordi han var ikke sånn, at han prata tull til vanlig, for å si det sånn.
Det var ikke ofte han var useriøs, for å si det sånn.
En gang, så sa han, mens jeg og fattern og bestemuttern var der.
At, gutta på skauen, hadde spurt han, om han skulle være med.
Så sa han, at han kunne ikke, for jeg har kone og unger jeg, sa han.
Eller kone og barn, kan han ha sagt.
Da hørtes han litt bitter ut.
I hvertfall litt.
Og da ble bestemuttern og dem andre sure på'n.
Det var nesten, sånn at bestemuttern sa, fy da.
Jeg lurer på om hu kan ha sagt det.
'Nei men, fy da'.
Han sa han pleide å stemme arbeiderparti.
Men fattern ble jo født, høsten 44 vel.
Og han var eldst av tre søsken.
Og Håkon ble jo født etter krigen.
Bestefaren min, hadde ikke bil og sånn.
Men fattern og onkla mine, hadde det.
Jeg lurer på om det kan ha vært noe som skjedde seinere f.eks., i forbindelse med det, at han ikke være med gutta på skauen.
Dem var jo ofte kommunister, har jeg hørt.
Om han kan ha bli plaga av kommunistene på noen måte(?)
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det huset, virka det som, at kan ha blitt brukt til noe tortur-greier, eller noe, i kjellern f.eks.
Fordi det røyk av pipa, hele året, husker jeg en lærer, eller noe sa.
Og bestemora mi, hadde sånn trillevogn til å bruke i butikken.
Og sjekka lappen veldig nøye.
Hm.
Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan alt det her henger sammen.
Men jeg tror det kan ha vært noe rare greier her.
Det er nok ikke umulig.
PS.
Nå kom jeg på et par andre ting, om han bestefaren min på Sand, Øivind Olsen.
En gang, det var før han fikk slag, alle de episodene jeg skriver om her da.
Så det var vel de første årene på 80-tallet.
En gang, så prata han om bestefaren min i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog.
Og han, før han ble pensjonert, han ble vel førtidspensjonert, så jobbet han som Rådmann i Sætre i Hurum.
Og han også vært rådmann oppe i Stokmarknes der, i Lofoten, uten at jeg husker nøyaktig hva kommunen het.
I Stokmarknes, så hadde dem bare forresten en gate, husker jeg muttern sa.
Men det har dem vel forresten nesten bare i Fredrikshavn og, i hvertfall med butikker.
Men kanskje hu mente med hus og alt da.
Det er mulig.
Men tilbake til da bestefaren min Johannes, var rådmann i Sætre.
Det må vel ha vært for Arbeiderpartiet, det da.
Da sa han andre bestefaren min, Øivind Olsen.
Han sa at bestefaren min, Johannes, han var sånn, at han kunne fremme forslag, om et måte å gjøre en ting på da.
Men når det ble avstemning, så kunne han stemme mot det forslaget.
Så rista han litt på hue, og virka oppriktig, og virka som han ikke gikk god for han da.
Så det var vel litt rart kanskje ja.
Men hvordan han visste det her, det veit jeg ikke.
Kanskje det hadde stått i Drammens Tidende.
Men han sa det, at Johannes, hadde gått inne i Oslo, og leita etter dattra si, Ellen, hu søstra til muttern, med lyst hår, som flytta til Sveits, og som nå bor hos onkelen min i Kvelde, sammen med en som heter Didrik.
Men hun kan ikke jobbe, for hun er sveitsisk statsborger.
Så sånn er det.
Og da, når han leita etter Ellen i Slottsparken osv., han gikk vel og så blandt hippiene da, om han kunne finne hu.
Da møtte Johannes en annen mann da, sa Øivind.
Og da hadde han mannen spurt Johannes, hva han gjorde.
Jeg leiter etter dattra mi, hadde Johannes svart.
Jeg leiter etter to jeg, hadde han mannen sagt tilbake da.
En gang, så gikk han bestefaren min Øivind, han gikk bort på jordet til Lersbryggen.
Da stod fattern og bestemuttern i kjøkkenvindu, og kikka og lurte fælt på hva han gjorde borte ved den gamle saga der osv.
For han bestefaren min, han satt alltid i stolen sin, eller en toseter skinnsofa da, i stua og løste kryssord osv., når han ikke jobba.
Og i begravelsen, så begynte hu kusina mi Heidi, å grine høyt.
Enda jeg tror ikke noen av vårs barnebarna, var så begeistra for han bestefaren vår da, fordi han hadde jo to-tre slag, de siste åra, så han var jo litt prega av det.
Han hadde to hjerneslag vel, så han var ikke helt sånn helt 100% de siste åra.
Og vi barnebarna, var vel fra 13-14 år kanskje, jeg var jo eldst, og yngre, når han døde.
Og kusina mi, Heidi, var vel 8-9 år da kanskje, da hu grein høyt i begravelsen.
Men jeg skjønte ikke helt hvorfor, for hu virka ikke som at hu tok så tungt på sånne ting.
Da fattern og onkel Runar, kidnappa meg og søstra mi, når vi var sånn 6-7 år, og bodde hos muttern og stefaren vår, Arne Thormod, i Mellomhagen, så satt Heidi der, og drakk Solo, som hu trodde var saft.
Og da grein hu ikke.
Men det var ingen av vårs som grein egentlig da.
Så det var rart at hu grein i begravelsen da, når hu ikke grein når jeg og søstra mi ble kidnappa.
Men sånn er det vel.
Presten hadde også en dårlig dag.
Han sa 'Eivind Olsen', istedet for 'Øivind Olsen'.
Og Jensen Møbler, var sterkt representert der, med en skikkelig svær krans, som det stod Jensen Møbler på.
Som var mye større enn kransene fra familien da.
Så det husker jeg enda, at så litt rart ut.
Så det var litt rart.
Så fikk jeg en mynt med jord på, en minnemynt, av bestemuttern, noen uker etter at han bestefaren min døde da.
Så fikk jeg en hel haug med et-øringer og to-øringer, og gamle kronestykker med hull i osv., rundt samme tida omtrent vel, og som jeg ga til halvbroren min Axel, når han var med ut der en gang, mens jeg bodde hos dem i Oslo vel, i 1991 må vel det ha vært da.
Ja, jeg kommer sikkert på noe mer og, vi får se.