Jeg har vel skrevet på bloggen, fra tidligere, at når jeg jobba på Matland/OBS Triaden, på Skårer i Lørenskog.
Mens jeg bodde hos faren og stemora til halvbroren min i Høybråtenveien i Oslo.
Da pleide jeg henge mye ute etter jobben osv.
Med Øystein og Glenn osv. da
Og da var det en kar som het Bengt Rune, som faren hadde en biljardhall ovenfor Triaden-senteret.
I samme bygg som Rema der da.
Og da hang vi mye der etter jobb osv.
Og Glenn og Øystein, hadde automatfirma, så dem dreiv å satt ut Street Fighter automater osv. i biljardhallen til faren til Bengt Rune da.
Og det gikk ann å si til faren til Bengt Rune, at man kjente Bengt Rune, så gikk det ann å krite burgere der, husker jeg.
Så det var jo greit, hvis det var et par dager til man fikk lønning osv.
For dem hadde gode burgere mener jeg å huske.
Så pleide å henge der om kveldene og i helgene da, og spille biljard og flipperspill og andre spilleautometer da.
Jeg synes de Street Fighter spilla var litt kjedelige.
Men flipperspill og biljard var kult.
Da spillte vi åtterball og nierball, som de kalte det.
Jeg var egentlig ikke så god i biljard.
Men vi pleide å spille black jack og poker osv i helgene.
Dem kødda med meg hele tida de her da.
Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så jeg fant meg i det til en viss grad.
Så jeg fikk hjemmelekse å lære å stokke kortstokken på en sånn fancy måte osv.
Og det klarte man jo.
En gang vi satt på Skansen Terrasse der, en lørdagskveld, og spilte black jack osv., om penger da.
Vi spillte Trivial Pursuit noen ganger og.
Og sjakk, men det blei litt kjedelig.
Men da kom Wenche, som bodde i Skansen Terrasse fram til 93 vel.
Da kom hun inn døra midt på natta, natt til søndag, men en sånn MC-kar hun hadde dratt med fra MC-puben, nede på Alfaset eller Alnabru, eller hvor søren det var.
Han så skikkelig barka ut.
Men vi bare ignorerte han.
Vi krangla hele tida vårs i mellom, så ingen brydde seg om han MC-karen som kom inn der.
Med langt sjegg og lærvest og hele pakka.
Vi gadd vel ikke å si hei engang.
Vi skjønte at han holdt til i en annen verden.
Så han forsvant vel med hu Wenche da.
Litt seinere, det må vel ha vært i 93 eller 94 da.
Da bodde Glenn også i Skansen Terrasse.
Og da skulle Øystein ha inn Twilight Zone flipperet, i bokollektivet vårt da.
Så det stod mellom stua og kjøkkenet, som var åpen løsning da.
Men Twilight Zone flipperet, var egentlig ikke så veldig kult.
Så det stod for det meste bare der.
Det var litt barnslig å spille flipper der man bodde synes jeg.
Man måtte liksom oppføre seg voksent der, for det var konflikter hele tiden osv.
Så det flipperet passa ikke helt inn der vel.
Men hadde det vært Terminator 2 flipperet.
Da hadde jeg nok spillt en del.
For det var artig flipper å spille husker jeg.
Men det Twilight Zone flipperet, var jo helt nytt da.
Men de hadde ikke noe sted å ha det sa Øystein.
Så det måtte stå hos vårs da.
Så det var vel litt rart.
At de kjøpte et nytt Twiligt Zone flipper, til 20-30.ooo, eller hva det koster.
Også skulle de bare ha det stående i Ungbo-leiligheten i Skansen Terrasse 23, i bortimot et års tid vel.
Enda det spilte vel ikke inn noen penger der.
Det ble jo nesten aldri brukt, selv om det stod på free play.
Så det var litt rart.
Men jeg kom på den tida der nå.
Når jeg ser alle de artiklene i VG om noen som kasta en 8-er ball inn på banen på Brann Stadion, når Brann tapte mot Everton der, i forrige måned vel:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=503131
Men det var bra at han karen var dårlig til å sikte da.
Sånn at han traff et sted på banen, hvor det ikke var noen spillere, som vel David Moyes sa.
Stod det i hvertfall i en av de artiklene.
tirsdag 11. mars 2008
Krig i Norge? XXXVIII. (In Norwegian).
Jeg husker når jeg jobba på Norsk Idrettshelp der, i Dronningens gate, eller hvor det var, i Oslo.
Da var det sånn da, at man skulle selge dopapir-ruller, til medlemmer av idrettslaget, på vegne av foreningen da.
Og da fikk vi sånne lister da, hvor det stod hvem som hadde kjøpt i fjor osv.
Jeg var jo ganske sliten av all jobbinga på Rimi Nylænde, noen dager når jeg jobba på Norsk Idrettshjelp, for å spare penger til lappen da.
For det var ikke så høy lønn på Rimi, så det holdt mest til mat og husleie osv.
Men jeg jobba der litt i ferien og da.
Og etterhvert, så begynte jeg å herme de andre litt, som jeg hadde jobba der lenger, og jeg prøvde å finne ut, hvordan jeg kunne tjene noe penger i den jobben da.
For det var provisjonsbetalt.
Det var forresten på samme tida at det var storflom, oppover Glomma, eller hvor det var, på Østlandet, i dalene osv.
Så da var det et sted som het Kirkenær, tror jeg det var, som var spesiellt rammet av flom.
Det var i 95:
Kirkenær er et tettsted og kommunesenter i Grue kommune i Hedmark. Stedet har navn etter Kirkenær gård og ligger midt i Solør. Da jernbanen kom i 1893, grodde det opp en ny bebyggelse rundt jernbanestasjonen som ble hetende Kirkenær og er Kommunens senter idag. Persontrafikken på solørbanen ble nedlagt midt på 1990 tallet. Tjura med sitt særegne samfunn runt åa med kverner og spikerververk mistet nå sin betydning som bygdesentrum.
I 1822 var Kirkenær åsted for Grue kirke-brannen, en stor brannkatastrofe hvor minst 113 personer omkom og som førte til et lovpåbud om at alle dører i offentlige bygg skulle slå utover. En ny Grue kirke stod klar på Kirkenær i 1828.
Stedet ble også landskjent for den enorme innsatsen som ble vist av bygdefolket under storflommen Vesleofsen på Østlandet i 1995.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kirkenær»
Så var det en luring på jobben da.
Han skifte etternavn, til Kirkenær da, når han tok telefonene for å selge dopapir da.
Og da solgte jo han dobbelt så mye som de andre.
Så jeg lurte litt på hva som foregikk, siden han solgte så mye.
Og jeg hørte jo han sa Kirkenær, så da regna jeg med at det var noe lureri.
Jeg tror ikke han het Kirkenær før det, men jeg er ikke hundre prosent sikker.
Men jeg synes jeg var litt dum selv da.
Siden jeg satt der og nesten ikke solgte noe.
Og de andre solgte mye.
Så jeg prøvde å finne ut en måte, sånn at jeg skulle tjene litt penger til lappen jeg og da.
Jeg tror vi fikk ti eller tjue kroner, for hver sekk vi solgte.
Så på de listene, som ble lagt av den som hadde ledervakta, i en bunke, på rommet vi satt og ringte fra.
Der stod det oppført, hvilke av kundene som hadde kjøpt i fjor da.
Så da skjønte jo jeg etterhvert.
Jeg er litt treg noen ganger.
Men etterhvert i hvertfall, så skjønte jeg jo, at da var det mer mulighet for å få et salg.
Hvis de hadde kjøpt i fjor.
Så da begynte jo jeg, å forberede meg ekstra til de samtalene.
Og prøvde å være ekstra hyggelig da.
For da merka jeg jo, at de her, som kjøpte i fjor, de kjøpte nesten alltid, hvis du hadde en hyggelig og vennlig tone osv.
Og de andre kjøpte nesten aldri.
Så da tok jeg vel de andre samtalene på en vanlig måte, osv. da.
Og det lønte seg da, og scanne over de her listene da.
For å se hvilke lister som hadde flest salg fra i fjor på seg.
Når man var ny, så tok man bare en liste.
Men etterhvert, så prøvde man jo å finne de listene hvor det var fem salg fra i fjor osv.
Og da prøvde man å ta de samtalene veldig bra.
Så etterhvert, så ble jeg nesten vant til det, at hvis de kjøpte i fjor, så kjøpte de i år og.
Så hvis det var noen av dem, som ikke kjøpte i år, da ble jeg nesten litt irritert.
For da så jeg på det, som at jeg tapte tjue kroner eller noe.
Så det synes jeg ikke var så bra.
Så var det en gang jeg ringte da.
Så var den vestkantfrue som svarte da.
Så sa hun noe sånn, at det var min datter som svarte forrige gang dere ringte, og hun synes han unge mannen som ringte, var så hyggelig, så hun kjøpte en sekk da.
Så sa jeg da.
Jeg skjønte jo det, at dette betydde, at hun ikke hadde tenkt å kjøpe denne gangen da.
Og jeg tok jo samtalene på rutine, og bare prøvde å være ekstra hyggelig og pågående, når det var samtaler til kunder som hadde kjøpt i fjor da.
Så da bare smalt det fra meg, for hun hadde en venninne i bakgrunnen der også, at synes dere ikke jeg er hyggelig da.
Og da svarte hun ikke noe.
Jeg skjønte jo det at dem ikke skulle kjøpe noe.
Men det var bare sånn det ble, når man hadde jobba med salg lenge osv.
Da ble det sånn at man tenkte opp masse lure argumenter osv.
F.eks. hvis noen sa at våre toalettruller, var dyrere enn de i butikken osv.
(Noe de vel var, fordi de kosta vel 200, mens på Rimi, så ville vel en sekk, med det billigste papiret, ha kosta 120 eller noe. Men det er mulig det var forskjell på kvaliteten osv da.).
Og hvis kundene klagde på prisen.
Da sa dem bare, at det var mye mer papir på våre ruller, så det lønte seg alikevel.
Og da sa de noen ganger.
Ja men vi har sånn dorullholder vi, så vi får ikke plass til rullen, hvis den er større enn de vanlige.
Men da svarte dem.
Ja men det gikk helt greit, for de hadde gjort hullet i midten mindre, så rullene tok ikke større plass.
Men egentlig var det nok bare vanlige ruller.
Men det er vel sånn det er å være selger.
At du må finne på lure argumenter, og juge folk opp i trynet hele dagen.
Men hvis man tok samtalene hyggelig, eller prøvde i hvertfall, da ville folk støtte idrettslaget sitt osv. da.
De trodde kanskje at det satt noen på klubbhuset og ringte osv.
Hva vet jeg.
Ellers så visste de kanskje.
At penger fra overskuddet, ble gitt til klubben da.
For det var mange klubber som var med på det.
Så det må nok ha vært noe penger i det for klubbene og.
Jeg bare kom på det her, siden jeg skreiv om call-sentere, i forbindelse med at jeg skreiv om Arvato osv.
Da var det sånn da, at man skulle selge dopapir-ruller, til medlemmer av idrettslaget, på vegne av foreningen da.
Og da fikk vi sånne lister da, hvor det stod hvem som hadde kjøpt i fjor osv.
Jeg var jo ganske sliten av all jobbinga på Rimi Nylænde, noen dager når jeg jobba på Norsk Idrettshjelp, for å spare penger til lappen da.
For det var ikke så høy lønn på Rimi, så det holdt mest til mat og husleie osv.
Men jeg jobba der litt i ferien og da.
Og etterhvert, så begynte jeg å herme de andre litt, som jeg hadde jobba der lenger, og jeg prøvde å finne ut, hvordan jeg kunne tjene noe penger i den jobben da.
For det var provisjonsbetalt.
Det var forresten på samme tida at det var storflom, oppover Glomma, eller hvor det var, på Østlandet, i dalene osv.
Så da var det et sted som het Kirkenær, tror jeg det var, som var spesiellt rammet av flom.
Det var i 95:
Kirkenær er et tettsted og kommunesenter i Grue kommune i Hedmark. Stedet har navn etter Kirkenær gård og ligger midt i Solør. Da jernbanen kom i 1893, grodde det opp en ny bebyggelse rundt jernbanestasjonen som ble hetende Kirkenær og er Kommunens senter idag. Persontrafikken på solørbanen ble nedlagt midt på 1990 tallet. Tjura med sitt særegne samfunn runt åa med kverner og spikerververk mistet nå sin betydning som bygdesentrum.
I 1822 var Kirkenær åsted for Grue kirke-brannen, en stor brannkatastrofe hvor minst 113 personer omkom og som førte til et lovpåbud om at alle dører i offentlige bygg skulle slå utover. En ny Grue kirke stod klar på Kirkenær i 1828.
Stedet ble også landskjent for den enorme innsatsen som ble vist av bygdefolket under storflommen Vesleofsen på Østlandet i 1995.
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kirkenær»
Så var det en luring på jobben da.
Han skifte etternavn, til Kirkenær da, når han tok telefonene for å selge dopapir da.
Og da solgte jo han dobbelt så mye som de andre.
Så jeg lurte litt på hva som foregikk, siden han solgte så mye.
Og jeg hørte jo han sa Kirkenær, så da regna jeg med at det var noe lureri.
Jeg tror ikke han het Kirkenær før det, men jeg er ikke hundre prosent sikker.
Men jeg synes jeg var litt dum selv da.
Siden jeg satt der og nesten ikke solgte noe.
Og de andre solgte mye.
Så jeg prøvde å finne ut en måte, sånn at jeg skulle tjene litt penger til lappen jeg og da.
Jeg tror vi fikk ti eller tjue kroner, for hver sekk vi solgte.
Så på de listene, som ble lagt av den som hadde ledervakta, i en bunke, på rommet vi satt og ringte fra.
Der stod det oppført, hvilke av kundene som hadde kjøpt i fjor da.
Så da skjønte jo jeg etterhvert.
Jeg er litt treg noen ganger.
Men etterhvert i hvertfall, så skjønte jeg jo, at da var det mer mulighet for å få et salg.
Hvis de hadde kjøpt i fjor.
Så da begynte jo jeg, å forberede meg ekstra til de samtalene.
Og prøvde å være ekstra hyggelig da.
For da merka jeg jo, at de her, som kjøpte i fjor, de kjøpte nesten alltid, hvis du hadde en hyggelig og vennlig tone osv.
Og de andre kjøpte nesten aldri.
Så da tok jeg vel de andre samtalene på en vanlig måte, osv. da.
Og det lønte seg da, og scanne over de her listene da.
For å se hvilke lister som hadde flest salg fra i fjor på seg.
Når man var ny, så tok man bare en liste.
Men etterhvert, så prøvde man jo å finne de listene hvor det var fem salg fra i fjor osv.
Og da prøvde man å ta de samtalene veldig bra.
Så etterhvert, så ble jeg nesten vant til det, at hvis de kjøpte i fjor, så kjøpte de i år og.
Så hvis det var noen av dem, som ikke kjøpte i år, da ble jeg nesten litt irritert.
For da så jeg på det, som at jeg tapte tjue kroner eller noe.
Så det synes jeg ikke var så bra.
Så var det en gang jeg ringte da.
Så var den vestkantfrue som svarte da.
Så sa hun noe sånn, at det var min datter som svarte forrige gang dere ringte, og hun synes han unge mannen som ringte, var så hyggelig, så hun kjøpte en sekk da.
Så sa jeg da.
Jeg skjønte jo det, at dette betydde, at hun ikke hadde tenkt å kjøpe denne gangen da.
Og jeg tok jo samtalene på rutine, og bare prøvde å være ekstra hyggelig og pågående, når det var samtaler til kunder som hadde kjøpt i fjor da.
Så da bare smalt det fra meg, for hun hadde en venninne i bakgrunnen der også, at synes dere ikke jeg er hyggelig da.
Og da svarte hun ikke noe.
Jeg skjønte jo det at dem ikke skulle kjøpe noe.
Men det var bare sånn det ble, når man hadde jobba med salg lenge osv.
Da ble det sånn at man tenkte opp masse lure argumenter osv.
F.eks. hvis noen sa at våre toalettruller, var dyrere enn de i butikken osv.
(Noe de vel var, fordi de kosta vel 200, mens på Rimi, så ville vel en sekk, med det billigste papiret, ha kosta 120 eller noe. Men det er mulig det var forskjell på kvaliteten osv da.).
Og hvis kundene klagde på prisen.
Da sa dem bare, at det var mye mer papir på våre ruller, så det lønte seg alikevel.
Og da sa de noen ganger.
Ja men vi har sånn dorullholder vi, så vi får ikke plass til rullen, hvis den er større enn de vanlige.
Men da svarte dem.
Ja men det gikk helt greit, for de hadde gjort hullet i midten mindre, så rullene tok ikke større plass.
Men egentlig var det nok bare vanlige ruller.
Men det er vel sånn det er å være selger.
At du må finne på lure argumenter, og juge folk opp i trynet hele dagen.
Men hvis man tok samtalene hyggelig, eller prøvde i hvertfall, da ville folk støtte idrettslaget sitt osv. da.
De trodde kanskje at det satt noen på klubbhuset og ringte osv.
Hva vet jeg.
Ellers så visste de kanskje.
At penger fra overskuddet, ble gitt til klubben da.
For det var mange klubber som var med på det.
Så det må nok ha vært noe penger i det for klubbene og.
Jeg bare kom på det her, siden jeg skreiv om call-sentere, i forbindelse med at jeg skreiv om Arvato osv.
Arvato XXXII. (In Norwegian).
Nå kom jeg på mer som skjedde på Arvato her.
11/11/06, så hadde Sletvold og jeg et møte, (som fortsettelse av et møte i slutten av oktober, som måtte avbrytes på grunn av for lite tid).
Og jeg klagde jo på Steinsland, fordi hun herja og maste og oppførte seg som en slavedriver, mer eller mindre, der.
Hun var jo gravid, så jeg var ikke hele tida sikker på hvordan jeg skulle gå frem.
Om jeg bare skulle la henne herje med meg.
Men etterhvert så angrep hun såpass mye, hun var jo Team-Leader, altså leder på kampanjen da.
Så hun var sjefen min, når ikke Sletvold var der.
Og de angrepene fra henne ble såpass ille, at det var snakk om, om jeg kom til å jobbe mer, mer eller mindre, i hjel der.
Og jeg trengte jo jobben.
For jeg hadde noe sånne problemer med noe mafia-greier fra Rimi Bjørndal.
Som jeg ikke fikk noe råd eller hjelp av politiet i hverken Norge eller Storbritannia om.
Og som jeg har skrevet om, i de indekserte postene på bloggen om Jugoslavia-ferien med familien osv.
Så har det ikke alltid vært så bra forhold til familie/slektninger osv.
Så jeg visste ikke hvem jeg kunne stole på.
Så jeg fortsatte å prøve å få hjelp av politet i Norge og Storbritannia da.
Men jeg klarte ikke få noe hjelp.
Men jeg måtte jo ha penger til husleie og mat, mens jeg forsøkte å få politiet til å gjøre jobben sin da, for å si det sånn.
For jeg skjønner at man har jo rettigheter osv.
Selv om jeg ikke vet om politiet har lært om dette.
Men samme det.
Men derfor trengte jeg å beholde jobben da.
Siden jeg trengte penger til mat og husleie.
Så da måtte jeg nesten prøve å forsvare meg.
Ellers, så synes jeg det virka som at det ville bli så ulevelig, å fortsette å jobbe der, at jeg ikke ville ha klart det, pga. overarbeiding osv.
Så derfor synes jeg at jeg måtte prøve å forsvare meg da.
Så da tok jeg opp de angrepene fra Steinsland, med Sletvold, i møter, det var vel 30/10/06 og 11/11/06.
I det siste møte, i november.
Så tok jeg opp problemene med Steinsland samlet da.
Og da husker jeg Sletvold sa, at Vivian, noen ganger er hun sånn, at hun sitter og gråter osv.
Og det hadde ikke jeg sett da.
Men det sa i hvertfall hun Line da.
Så det tyder vel på, hvis det var riktig (for hun Line hun løy ganske ofte, se tidligere poster).
Men, hvis det var riktig, så tyder det vel på at ikke var som det skulle nei.
Så det er nok ikke umulig at det var noe som skjedde med Steinsland der og.
11/11/06, så hadde Sletvold og jeg et møte, (som fortsettelse av et møte i slutten av oktober, som måtte avbrytes på grunn av for lite tid).
Og jeg klagde jo på Steinsland, fordi hun herja og maste og oppførte seg som en slavedriver, mer eller mindre, der.
Hun var jo gravid, så jeg var ikke hele tida sikker på hvordan jeg skulle gå frem.
Om jeg bare skulle la henne herje med meg.
Men etterhvert så angrep hun såpass mye, hun var jo Team-Leader, altså leder på kampanjen da.
Så hun var sjefen min, når ikke Sletvold var der.
Og de angrepene fra henne ble såpass ille, at det var snakk om, om jeg kom til å jobbe mer, mer eller mindre, i hjel der.
Og jeg trengte jo jobben.
For jeg hadde noe sånne problemer med noe mafia-greier fra Rimi Bjørndal.
Som jeg ikke fikk noe råd eller hjelp av politiet i hverken Norge eller Storbritannia om.
Og som jeg har skrevet om, i de indekserte postene på bloggen om Jugoslavia-ferien med familien osv.
Så har det ikke alltid vært så bra forhold til familie/slektninger osv.
Så jeg visste ikke hvem jeg kunne stole på.
Så jeg fortsatte å prøve å få hjelp av politet i Norge og Storbritannia da.
Men jeg klarte ikke få noe hjelp.
Men jeg måtte jo ha penger til husleie og mat, mens jeg forsøkte å få politiet til å gjøre jobben sin da, for å si det sånn.
For jeg skjønner at man har jo rettigheter osv.
Selv om jeg ikke vet om politiet har lært om dette.
Men samme det.
Men derfor trengte jeg å beholde jobben da.
Siden jeg trengte penger til mat og husleie.
Så da måtte jeg nesten prøve å forsvare meg.
Ellers, så synes jeg det virka som at det ville bli så ulevelig, å fortsette å jobbe der, at jeg ikke ville ha klart det, pga. overarbeiding osv.
Så derfor synes jeg at jeg måtte prøve å forsvare meg da.
Så da tok jeg opp de angrepene fra Steinsland, med Sletvold, i møter, det var vel 30/10/06 og 11/11/06.
I det siste møte, i november.
Så tok jeg opp problemene med Steinsland samlet da.
Og da husker jeg Sletvold sa, at Vivian, noen ganger er hun sånn, at hun sitter og gråter osv.
Og det hadde ikke jeg sett da.
Men det sa i hvertfall hun Line da.
Så det tyder vel på, hvis det var riktig (for hun Line hun løy ganske ofte, se tidligere poster).
Men, hvis det var riktig, så tyder det vel på at ikke var som det skulle nei.
Så det er nok ikke umulig at det var noe som skjedde med Steinsland der og.
Credit Expert.
EMR2834954X
11 March 2008
10:06
Subject
EMR2834954X
From
CreditExpert
To
eribsskog@gmail.com
Sent
11 March 2008 09:54
Our Ref: MM/41500917/PC
05 March 2008
Mr Erik Ribsskog
Flat 3
5, Leather Lane
Liverpool
Merseyside
L2 2AE
Dear Mr Ribsskog
Thank you for your query received on 29 February 2008.
I am amending your Notice of Correction to read:
"I, MR ERIK RIBSSKOG, WOULD LIKE TO MAKE IT KNOWN THAT I AM NOT REGISTERED ON THE ELECTORAL ROLL AS I AM NOT YET ELIGIBLE TO VOTE IN THE UK. I AM IN FACT A NORWEGIAN CITIZEN. I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS IF REQUIRED TO DO SO".
Your report will change in the next seven days. Please use this correspondence if you need proof in the meantime.
I am telling all the companies that have searched your credit report in the last six months of the change to your information.
May I apologise for any inconvenience my typographical error may have caused.
Yours sincerely
Mr Martin Mitchell
Consumer Service Officer
CreditExpert
cc Barclaycard, Egg Banking Plc, Ge Capital Bank Plc, Goldfish Bank Ltd, Halifax Card Services, Mbna Europe Bank Ltd, Mint Credit Card, Rbs Cards, Royal Bank Of Scotland Plc
-----*Original Message*-----
From: "Erik Ribsskog"
Date: 29 February 2008
Subject: Fwd: EMR2162508X
Hi,
I got a general information e-mail from your company today.
And then I remembered, that I was wondering if it was some language-problems with the message on my credit-file, that you added in August.
The messege was like this:
"I, MR ERIK RIBSSKOG, WOULD LIKE TO MAKE IT KNOW THAT I AM NOT REGISTERED ON THE ELECTORAL ROLL AS I AM NOT YET ELIGABLE TO VOTE IN THE UK. I AM INFACT A NORWEGIAN CITIZEN. I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS ID REQUIRED TO DO SO."
I'm from Norway, so I'm not sure if I should complain about how something is written in English, but I was just wondering if the last line of the message was correctly written.
Because it says:
'I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS ID REQUIRED TO DO SO.'
Shouldn't it be, 'if I'm required to do so'?
I could be mistaking, and don't mean to be inpolite, by complaining on how someone who are British, write something in English.
But how it's written, doesn't sound right to me, so I thought I'd check this with you anyway.
Hope it's alright that I check this!
I don't mean to be ungrateful for the help, and I know I've only paid for one credit-file, but I thought that I should make sure it was written correctly, in case someone had a look at my credit-file.
Hope this is alright!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog
Date: Aug 15, 2007 2:28 PM
Subject: Re: EMR2162508X
To: CreditExpert
Hi,
I think your version of the explanation looked very fine, so I don't see any need to change something that looks like it's done correct.
So, if it's possible for you, then I think it would be very fine if you please could update my credit-file with the new version of the explanation.
Thank you very much for your help regarding this, I'll have a look at your website, and try to get back to you to order a new version of my credit-record, after the update, to see if there has been any improvement in the credit-score.
But I'll call back regarding this in a week or two if you think thats alright!
Thank you very much for your help again!
Your sincerely,
Erik Ribsskog
On 8/15/07, CreditExpert wrote:
Our Ref: MM/41500917/PC
Dear Mr Ribsskog
Thank you for your email, which we received on 10 August 2007.
I note your comments, however I have been unable to open your attachment. In view of this I have drafted the following Notice of Correction for you. You may prefer to add a similar or different statement of your own. Please let me know if you would like us to add this or any other statement to your report. We cannot add a statement that is longer than 200 words or one we think is defamatory, frivolous, scandalous or unsuitable for publication for some other reason.
"I, MR ERIK RIBSSKOG, WOULD LIKE TO MAKE IT KNOW THAT I AM NOT REGISTERED ON THE ELECTORAL ROLL AS I AM NOT YET ELIGABLE TO VOTE IN THE UK. I AM INFACT A NORWEGIAN CITIZEN. I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS ID REQUIRED TO DO SO."
Kind regards
Mr Martin Mitchell (MM)
Consumer Services Officer
CreditExpert
Experian Limited, a company registered in England and Wales with registered number 653331 and whose registered office is at Talbot House, Talbot Street, Nottingham, NG80 1TH
----- Original Message -----
From: "Erik Ribsskog"
Date: 10 August 2007
Subject: Credit-file update
Hi,
I ordered a credit report from your company earlier this year, and called
your help-line regarding
the report.
I was adviced to wait a couple of months before I applied for a loan again,
and I was also adviced
to send you a file, in which I described about me being a Norwegian
national, and this being
the reason that it says in the credit-file that my address isnn't registered
in the electoral register.
So that why I'm sending you this e-email now, because I was wondering if it
would please be
possible for you to update the information in my credit-file, with
the explanation that I'm enclosing
with this e-mail.
Hope that this is alright!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
EXPEMA
----- INSTRUCTIONS -----
CreditExpert Email + CC
Email Ref: EMR2834954X
Our Ref: /41500917/PC
Date: 29 February 2008
Please write any CC instructions below:
Barclaycard, Egg Banking Plc, Ge Capital Bank Plc, Goldfish Bank Ltd, Halifax Card Services, Mbna Europe Bank Ltd, Mint Credit Card, Rbs Cards, Royal Bank Of Scotland Plc
EXPEPC
11 March 2008
10:06
Subject
EMR2834954X
From
CreditExpert
To
eribsskog@gmail.com
Sent
11 March 2008 09:54
Our Ref: MM/41500917/PC
05 March 2008
Mr Erik Ribsskog
Flat 3
5, Leather Lane
Liverpool
Merseyside
L2 2AE
Dear Mr Ribsskog
Thank you for your query received on 29 February 2008.
I am amending your Notice of Correction to read:
"I, MR ERIK RIBSSKOG, WOULD LIKE TO MAKE IT KNOWN THAT I AM NOT REGISTERED ON THE ELECTORAL ROLL AS I AM NOT YET ELIGIBLE TO VOTE IN THE UK. I AM IN FACT A NORWEGIAN CITIZEN. I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS IF REQUIRED TO DO SO".
Your report will change in the next seven days. Please use this correspondence if you need proof in the meantime.
I am telling all the companies that have searched your credit report in the last six months of the change to your information.
May I apologise for any inconvenience my typographical error may have caused.
Yours sincerely
Mr Martin Mitchell
Consumer Service Officer
CreditExpert
cc Barclaycard, Egg Banking Plc, Ge Capital Bank Plc, Goldfish Bank Ltd, Halifax Card Services, Mbna Europe Bank Ltd, Mint Credit Card, Rbs Cards, Royal Bank Of Scotland Plc
-----*Original Message*-----
From: "Erik Ribsskog"
Date: 29 February 2008
Subject: Fwd: EMR2162508X
Hi,
I got a general information e-mail from your company today.
And then I remembered, that I was wondering if it was some language-problems with the message on my credit-file, that you added in August.
The messege was like this:
"I, MR ERIK RIBSSKOG, WOULD LIKE TO MAKE IT KNOW THAT I AM NOT REGISTERED ON THE ELECTORAL ROLL AS I AM NOT YET ELIGABLE TO VOTE IN THE UK. I AM INFACT A NORWEGIAN CITIZEN. I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS ID REQUIRED TO DO SO."
I'm from Norway, so I'm not sure if I should complain about how something is written in English, but I was just wondering if the last line of the message was correctly written.
Because it says:
'I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS ID REQUIRED TO DO SO.'
Shouldn't it be, 'if I'm required to do so'?
I could be mistaking, and don't mean to be inpolite, by complaining on how someone who are British, write something in English.
But how it's written, doesn't sound right to me, so I thought I'd check this with you anyway.
Hope it's alright that I check this!
I don't mean to be ungrateful for the help, and I know I've only paid for one credit-file, but I thought that I should make sure it was written correctly, in case someone had a look at my credit-file.
Hope this is alright!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog
Date: Aug 15, 2007 2:28 PM
Subject: Re: EMR2162508X
To: CreditExpert
Hi,
I think your version of the explanation looked very fine, so I don't see any need to change something that looks like it's done correct.
So, if it's possible for you, then I think it would be very fine if you please could update my credit-file with the new version of the explanation.
Thank you very much for your help regarding this, I'll have a look at your website, and try to get back to you to order a new version of my credit-record, after the update, to see if there has been any improvement in the credit-score.
But I'll call back regarding this in a week or two if you think thats alright!
Thank you very much for your help again!
Your sincerely,
Erik Ribsskog
On 8/15/07, CreditExpert
Our Ref: MM/41500917/PC
Dear Mr Ribsskog
Thank you for your email, which we received on 10 August 2007.
I note your comments, however I have been unable to open your attachment. In view of this I have drafted the following Notice of Correction for you. You may prefer to add a similar or different statement of your own. Please let me know if you would like us to add this or any other statement to your report. We cannot add a statement that is longer than 200 words or one we think is defamatory, frivolous, scandalous or unsuitable for publication for some other reason.
"I, MR ERIK RIBSSKOG, WOULD LIKE TO MAKE IT KNOW THAT I AM NOT REGISTERED ON THE ELECTORAL ROLL AS I AM NOT YET ELIGABLE TO VOTE IN THE UK. I AM INFACT A NORWEGIAN CITIZEN. I WOULD LIKE TO MAKE IT CLEAR THAT I CAN PROVIDE DOCUMENTATION TO VERIFY MY RESIDENCY AT MY ADDRESS ID REQUIRED TO DO SO."
Kind regards
Mr Martin Mitchell (MM)
Consumer Services Officer
CreditExpert
Experian Limited, a company registered in England and Wales with registered number 653331 and whose registered office is at Talbot House, Talbot Street, Nottingham, NG80 1TH
----- Original Message -----
From: "Erik Ribsskog"
Date: 10 August 2007
Subject: Credit-file update
Hi,
I ordered a credit report from your company earlier this year, and called
your help-line regarding
the report.
I was adviced to wait a couple of months before I applied for a loan again,
and I was also adviced
to send you a file, in which I described about me being a Norwegian
national, and this being
the reason that it says in the credit-file that my address isnn't registered
in the electoral register.
So that why I'm sending you this e-email now, because I was wondering if it
would please be
possible for you to update the information in my credit-file, with
the explanation that I'm enclosing
with this e-mail.
Hope that this is alright!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
EXPEMA
----- INSTRUCTIONS -----
CreditExpert Email + CC
Email Ref: EMR2834954X
Our Ref: /41500917/PC
Date: 29 February 2008
Please write any CC instructions below:
Barclaycard, Egg Banking Plc, Ge Capital Bank Plc, Goldfish Bank Ltd, Halifax Card Services, Mbna Europe Bank Ltd, Mint Credit Card, Rbs Cards, Royal Bank Of Scotland Plc
EXPEPC
Arvato XXXI. (In Norwegian).
Noen uker etter det igjen da.
Så fikk Margrethe over en venninne fra Gulskogen i Drammen.
Som het Hege eller noe vel.
Jeg spurte om de kjente sønnen til dama til fattern, Jan, som bodde i Rødgata på Gulskogen osv., i det gamle bedehuset.
Men da sa dem ikke så mye.
Men vi tok en taxi til en fest hos hun Charlotte, og søstrene hennes Elisabeth, og ei med lyst hår.
Og der bodde vel også Malin tror jeg, i hvertfall var hun på festen.
Og også en svensk jente, som så som hun var fra India, eller Bangladesh eller noe sånt kanskje.
Hun og Elisabeth, starta også på Arvato seinere, hvor Charlotte allerede jobba da.
Og Margrethe, hadde en Britisk venn, som dukka opp der.
Jeg pleide å drikke mye de første månedene i Mandeville St.
Fordi hun Melissa som bodde der ville ha det til at jeg var homo eller noe, synes jeg det virka som.
Siden jeg ikke likte henne, jeg mistenkte at det var noe mafia greier med henne.
Men jeg ville ikke ha det på meg, at hu skulle si det.
Så jeg passa på å drikke en del øl osv.
Og det hadde jeg gjort den dagen også.
Det var en lørdag, så jeg var jo rimelig full, når jeg møtte Margrethe og hun Hege, eller hva hun het da.
Så mine manerer, var nok ikke så særlig bra sammenligna med han Britiske vennen til Margrethe.
Om han het James eller noe tror jeg.
Han satt der i hvertfall og oppførte seg veldig bra, mot de norske damene da.
Meg boikotta dem, mer eller mindre.
Og jeg var full og trøtt.
Så bare satt sånn halvveis oppreist i sofaen, og kjeda meg.
Og drakk mer øl da.
Så dukka hun lyshåra søsteren til Charlotte opp der.
Og da begynte jeg å prate med henne da, siden Margrethe og de ikke ville prate med meg.
Så var det noen som bestilte mere øl med en bil.
Så bestilte jeg mer øl da.
Margrethe og de stakk, og de spurte ikke om jeg skulle være med.
Til slutt, så ble klokka mye, så dukka det opp en gjeng med briter rundt 20-åra kanskje.
Og da ble vel stemningen litt mer anspent, virka det som.
Jeg sa hadet, og dro hjem da.
Så måtte jeg hoppe over porten, fordi man måtte ha nøkkel, for å komme ut.
Så det var ikke lett å komme ut fra boområdet der, for de bygningene som var innenfor den porten da.
Det var sånne blokker av noe slag vel.
Så jeg måtte hoppe over en ganske høy port, med sånne spidd på, eller hva det heter.
Så man måtte trå forsiktig da.
Men det gikk greit selv om jeg var full.
Jeg pleide å trene noe klatring osv., på Tøyen der, i 93 eller noe.
Sammen med en fra jobben som het Magne.
Bare noen få ganger, men det var bedre enn ikke noe.
Det før jeg ødela kneet da, så etter det var det ikke så smart å trene klatring.
Og utenfor porten, så stod den en kar, som det så ut som spanet eller spionerte på meg, eller noe annet da.
Jeg var litt irritert, fordi de ikke hadde forklart meg om porten.
Så jeg så vel litt irritert ut da, så da stakk han karen da, i en taxi eller noe, var det vel.
Men poenget da.
Dagen etter, klokka 10 om morgenen, eller noe.
Så skulle hun Janine, som bodde i Mandeville St.
Hun skulle ha meg med på en 'fry in' da, som hun kalte det da.
Det er sånn stekt engelsk frokost da, med pølser og bacon og alt mulig da.
Jeg skjønte ikke hvorfor hun skulle ha meg med på det.
Men hun dreiv å maste om det, så jeg fikk ikke noe fred uansett skjønte jeg.
Så da skulle hun til en sånn resturant, eller diner, eller hva det heter, i County Rd. da.
Det het noe med County Rd, i navnet, det stedet.
Og der, så begynte hun å spørre masse spørsmål.
Om hva som hadde skjedd hos de svenske damene, kvelden før osv. da.
Så da begynte jeg å lure på om det var noe mafia-greier med hu og.
Jeg ville ikke si hvem som var der osv.
Så jeg bare returnerte spørsmålene, ved å spørre om hvordan det gikk med jobbsøkingen hennes.
Fordi hun hadde nettopp mista jobben.
Så da ble hun stille da.
Da spurte hun ikke så mye.
Men det kan jo ha vært noe som har skjedd, i forbindelse med det at hun mista jobben da.
Men etter denne episoden da.
Så begynte jeg å bekymre meg, for at jeg skulle dra inn noen folk i det mafia-greiene fra Norge osv. da.
Så etter det, så begynte jeg bare å være hjemme.
Og jeg ble ikke med på jobb-fester osv. lengre.
Og jeg slutta, mer eller mindre, å prate med folka på jobben.
Untatt ting som var nødvendig for aktiveringene osv. da.
Og sånn fortsatte det helt til våren 06 da.
Da begynte hun Emelie der.
Og hun fortalte jo at begge foreldrene jobba i politiet osv.
Og jeg holdt jo på å turne helt, av å ikke ha noen å prate med i det hele tatt.
Man kunne vel ikke forvente, at man skulle gå gjennom hele livet og ikke prate med noen.
Så da veksla jeg et par ord med henne da.
Men jeg prata nesten ikke med henne heller.
Og heller ikke de andre på jobben, Marianne og Lise osv.
Og heller ikke med Maija og Katarina og Anna osv.
Bare hvis det var noe med jobben, eller hvis dem spurte om noe da.
Så det var ikke så artig antagelig.
Men jeg fikk ikke noe hjelp, når jeg ringte og sendte e-poster til politiet i Norge, angående det mafia-greiene fra Rimi Bjørndal osv.
Så det var ikke så enkelt å vite hva man skulle gjøre osv.
Så det var dårlig synes jeg, at dem ikke kunne gi noe råd eller informasjon om hva som foregikk osv.
Så det synes jeg vel egentlig enda.
Så fikk Margrethe over en venninne fra Gulskogen i Drammen.
Som het Hege eller noe vel.
Jeg spurte om de kjente sønnen til dama til fattern, Jan, som bodde i Rødgata på Gulskogen osv., i det gamle bedehuset.
Men da sa dem ikke så mye.
Men vi tok en taxi til en fest hos hun Charlotte, og søstrene hennes Elisabeth, og ei med lyst hår.
Og der bodde vel også Malin tror jeg, i hvertfall var hun på festen.
Og også en svensk jente, som så som hun var fra India, eller Bangladesh eller noe sånt kanskje.
Hun og Elisabeth, starta også på Arvato seinere, hvor Charlotte allerede jobba da.
Og Margrethe, hadde en Britisk venn, som dukka opp der.
Jeg pleide å drikke mye de første månedene i Mandeville St.
Fordi hun Melissa som bodde der ville ha det til at jeg var homo eller noe, synes jeg det virka som.
Siden jeg ikke likte henne, jeg mistenkte at det var noe mafia greier med henne.
Men jeg ville ikke ha det på meg, at hu skulle si det.
Så jeg passa på å drikke en del øl osv.
Og det hadde jeg gjort den dagen også.
Det var en lørdag, så jeg var jo rimelig full, når jeg møtte Margrethe og hun Hege, eller hva hun het da.
Så mine manerer, var nok ikke så særlig bra sammenligna med han Britiske vennen til Margrethe.
Om han het James eller noe tror jeg.
Han satt der i hvertfall og oppførte seg veldig bra, mot de norske damene da.
Meg boikotta dem, mer eller mindre.
Og jeg var full og trøtt.
Så bare satt sånn halvveis oppreist i sofaen, og kjeda meg.
Og drakk mer øl da.
Så dukka hun lyshåra søsteren til Charlotte opp der.
Og da begynte jeg å prate med henne da, siden Margrethe og de ikke ville prate med meg.
Så var det noen som bestilte mere øl med en bil.
Så bestilte jeg mer øl da.
Margrethe og de stakk, og de spurte ikke om jeg skulle være med.
Til slutt, så ble klokka mye, så dukka det opp en gjeng med briter rundt 20-åra kanskje.
Og da ble vel stemningen litt mer anspent, virka det som.
Jeg sa hadet, og dro hjem da.
Så måtte jeg hoppe over porten, fordi man måtte ha nøkkel, for å komme ut.
Så det var ikke lett å komme ut fra boområdet der, for de bygningene som var innenfor den porten da.
Det var sånne blokker av noe slag vel.
Så jeg måtte hoppe over en ganske høy port, med sånne spidd på, eller hva det heter.
Så man måtte trå forsiktig da.
Men det gikk greit selv om jeg var full.
Jeg pleide å trene noe klatring osv., på Tøyen der, i 93 eller noe.
Sammen med en fra jobben som het Magne.
Bare noen få ganger, men det var bedre enn ikke noe.
Det før jeg ødela kneet da, så etter det var det ikke så smart å trene klatring.
Og utenfor porten, så stod den en kar, som det så ut som spanet eller spionerte på meg, eller noe annet da.
Jeg var litt irritert, fordi de ikke hadde forklart meg om porten.
Så jeg så vel litt irritert ut da, så da stakk han karen da, i en taxi eller noe, var det vel.
Men poenget da.
Dagen etter, klokka 10 om morgenen, eller noe.
Så skulle hun Janine, som bodde i Mandeville St.
Hun skulle ha meg med på en 'fry in' da, som hun kalte det da.
Det er sånn stekt engelsk frokost da, med pølser og bacon og alt mulig da.
Jeg skjønte ikke hvorfor hun skulle ha meg med på det.
Men hun dreiv å maste om det, så jeg fikk ikke noe fred uansett skjønte jeg.
Så da skulle hun til en sånn resturant, eller diner, eller hva det heter, i County Rd. da.
Det het noe med County Rd, i navnet, det stedet.
Og der, så begynte hun å spørre masse spørsmål.
Om hva som hadde skjedd hos de svenske damene, kvelden før osv. da.
Så da begynte jeg å lure på om det var noe mafia-greier med hu og.
Jeg ville ikke si hvem som var der osv.
Så jeg bare returnerte spørsmålene, ved å spørre om hvordan det gikk med jobbsøkingen hennes.
Fordi hun hadde nettopp mista jobben.
Så da ble hun stille da.
Da spurte hun ikke så mye.
Men det kan jo ha vært noe som har skjedd, i forbindelse med det at hun mista jobben da.
Men etter denne episoden da.
Så begynte jeg å bekymre meg, for at jeg skulle dra inn noen folk i det mafia-greiene fra Norge osv. da.
Så etter det, så begynte jeg bare å være hjemme.
Og jeg ble ikke med på jobb-fester osv. lengre.
Og jeg slutta, mer eller mindre, å prate med folka på jobben.
Untatt ting som var nødvendig for aktiveringene osv. da.
Og sånn fortsatte det helt til våren 06 da.
Da begynte hun Emelie der.
Og hun fortalte jo at begge foreldrene jobba i politiet osv.
Og jeg holdt jo på å turne helt, av å ikke ha noen å prate med i det hele tatt.
Man kunne vel ikke forvente, at man skulle gå gjennom hele livet og ikke prate med noen.
Så da veksla jeg et par ord med henne da.
Men jeg prata nesten ikke med henne heller.
Og heller ikke de andre på jobben, Marianne og Lise osv.
Og heller ikke med Maija og Katarina og Anna osv.
Bare hvis det var noe med jobben, eller hvis dem spurte om noe da.
Så det var ikke så artig antagelig.
Men jeg fikk ikke noe hjelp, når jeg ringte og sendte e-poster til politiet i Norge, angående det mafia-greiene fra Rimi Bjørndal osv.
Så det var ikke så enkelt å vite hva man skulle gjøre osv.
Så det var dårlig synes jeg, at dem ikke kunne gi noe råd eller informasjon om hva som foregikk osv.
Så det synes jeg vel egentlig enda.
Arvato XXX. (In Norwegian).
Noe annet som var rart, når jeg jobba på Arvato.
Det må ha vært en av de første ukene.
Da var det en svensk dame som het Sophie, som også nettopp hadde begynt på Arvato.
Og da ble det sånn, siden vi var nye, og alle de andre kjente hverandre.
Da ble det sånn at vi prata om problemer med aktiveringene, og prøvde å samarbeide litt osv., med ting som var nye i jobben osv. da.
Og hun pleide å ta bussen fra samme busstasjon som meg.
Det var før de flytta busstasjonen.
Den gamle het vel Paradise St.
Så jeg pleide å spørre henne, om hun skulle ta bussen da.
Når skiftet var ferdig osv.
Og da sa hun ja da.
Men så kom vi ut døra til Cunard, og da stod typen hennes der, alikevel.
Det var vel sånn, at jeg spurte om hun ble henta.
Det spurte jeg hver kveld en hel uke da.
Og hver gang så sa hun nei.
Og alikevel, når vi kom ut døra på Cunard, så stod han typen der uansett.
Så det var vel litt rart kanskje ja.
Og Margrethe, og Sophie, de spurte meg, et par uker seinere, eller noe.
Om jeg skulle bli med ut på byen etter jobben osv.
Så da dro vi på Queens pub da, ved Williamsons Sq.
Og da dukka det opp to andre svenske damer, det var vel Charlotte Liljeblad, eller hva hun heter til etternavn, og en som het Malin.
Og når vi satt der, om det var før eller etter de to andre svenske damene dukka opp.
Så sa hun at han karen hennes, når han nede for å kjøpe øl eller noe.
Han var hyggelig, sånn ute på byen osv., men når dem var hjemme, så var han ikke noe hyggelig.
Og de Malin og Charlotte, de sa de hadde bodd i Leeds og York før, og de trivdes visst bedre der, sa dem.
Og hun Sophie da.
Jeg husker det stod i avisa, om Sven Göran Eriksson osv.
For det var vel i forbindelse med noen VM-kvalifiseringskamper, som England hadde tapt da.
Så stod det i avisa, 'sack the Swede'.
Og da når jeg spurte henne, hvordan det gikk med henne osv.
Så sa hun, at hun var ikke så bra.
For hun ble deppa av forsidene til avisene osv.
At det stod 'sack the Swede' osv.
Så tenkte jeg at det var jo ikke personlig mot henne da.
Og så prøvde jeg å forklare at jeg ikke trodde det.
Men hun ble ikke noe glad alikevel vel.
Så jeg vet ikke hva det var som kan ha foregått jeg.
Det må ha vært en av de første ukene.
Da var det en svensk dame som het Sophie, som også nettopp hadde begynt på Arvato.
Og da ble det sånn, siden vi var nye, og alle de andre kjente hverandre.
Da ble det sånn at vi prata om problemer med aktiveringene, og prøvde å samarbeide litt osv., med ting som var nye i jobben osv. da.
Og hun pleide å ta bussen fra samme busstasjon som meg.
Det var før de flytta busstasjonen.
Den gamle het vel Paradise St.
Så jeg pleide å spørre henne, om hun skulle ta bussen da.
Når skiftet var ferdig osv.
Og da sa hun ja da.
Men så kom vi ut døra til Cunard, og da stod typen hennes der, alikevel.
Det var vel sånn, at jeg spurte om hun ble henta.
Det spurte jeg hver kveld en hel uke da.
Og hver gang så sa hun nei.
Og alikevel, når vi kom ut døra på Cunard, så stod han typen der uansett.
Så det var vel litt rart kanskje ja.
Og Margrethe, og Sophie, de spurte meg, et par uker seinere, eller noe.
Om jeg skulle bli med ut på byen etter jobben osv.
Så da dro vi på Queens pub da, ved Williamsons Sq.
Og da dukka det opp to andre svenske damer, det var vel Charlotte Liljeblad, eller hva hun heter til etternavn, og en som het Malin.
Og når vi satt der, om det var før eller etter de to andre svenske damene dukka opp.
Så sa hun at han karen hennes, når han nede for å kjøpe øl eller noe.
Han var hyggelig, sånn ute på byen osv., men når dem var hjemme, så var han ikke noe hyggelig.
Og de Malin og Charlotte, de sa de hadde bodd i Leeds og York før, og de trivdes visst bedre der, sa dem.
Og hun Sophie da.
Jeg husker det stod i avisa, om Sven Göran Eriksson osv.
For det var vel i forbindelse med noen VM-kvalifiseringskamper, som England hadde tapt da.
Så stod det i avisa, 'sack the Swede'.
Og da når jeg spurte henne, hvordan det gikk med henne osv.
Så sa hun, at hun var ikke så bra.
For hun ble deppa av forsidene til avisene osv.
At det stod 'sack the Swede' osv.
Så tenkte jeg at det var jo ikke personlig mot henne da.
Og så prøvde jeg å forklare at jeg ikke trodde det.
Men hun ble ikke noe glad alikevel vel.
Så jeg vet ikke hva det var som kan ha foregått jeg.
Arvato XXIX. (In Norwegian).
I en av de forrige postene, http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/03/krig-i-norge-xxvi-in-norwegian.html,
så skriv jeg om, at når det var et Rimi Butikksjefmøte, på Sagene Samfunnshus, i 2002, så hadde det sitti to kollegaer av meg, og prata med hverandre, mens jeg satt mellom dem da.
Og at det var litt rart.
Og da skreiv jeg også, at det også skjedde på Arvato.
Og da husker jeg at Marianne og Anna der, dem satt og prata med hverandre, mens jeg satt og tok telefoner da, på plassen i mellom dem da.
Men det var jo pauser mellom telefonene osv.
Dette må ha vært høsten 05.
Og hun svenske Team-Leaderen der, Jill, hun var sammen med en Britisk kar, som het Craig eller noe, tror jeg.
Og de hadde sett oppføre seg rart tidligere. (Og flydd og ringt noen hele tida, en av de første dagene jeg jobba der, synes jeg det virka som).
Men den dagen som de damene, satt og prata med hverandre osv.
Da hørte jeg Craig sa til Jill, noe om meg.
Han var irritert på meg.
På at jeg satt der og de damene prata på hver sin side av meg osv.
Han sa noe sånt til Gill, at jeg hadde blitt jaget verden rundt, eller noe sånt må det vel ha vært, eller noe lignende, men nå satt jeg bare rolig på jobben, som om ingenting hadde skjedd da.
Så han var irritert på meg da, og sa det til Jill, det skjønte jeg.
Så de to, må nok ha visst om, hva som har foregått osv.
Bare noe jeg kom på nå.
så skriv jeg om, at når det var et Rimi Butikksjefmøte, på Sagene Samfunnshus, i 2002, så hadde det sitti to kollegaer av meg, og prata med hverandre, mens jeg satt mellom dem da.
Og at det var litt rart.
Og da skreiv jeg også, at det også skjedde på Arvato.
Og da husker jeg at Marianne og Anna der, dem satt og prata med hverandre, mens jeg satt og tok telefoner da, på plassen i mellom dem da.
Men det var jo pauser mellom telefonene osv.
Dette må ha vært høsten 05.
Og hun svenske Team-Leaderen der, Jill, hun var sammen med en Britisk kar, som het Craig eller noe, tror jeg.
Og de hadde sett oppføre seg rart tidligere. (Og flydd og ringt noen hele tida, en av de første dagene jeg jobba der, synes jeg det virka som).
Men den dagen som de damene, satt og prata med hverandre osv.
Da hørte jeg Craig sa til Jill, noe om meg.
Han var irritert på meg.
På at jeg satt der og de damene prata på hver sin side av meg osv.
Han sa noe sånt til Gill, at jeg hadde blitt jaget verden rundt, eller noe sånt må det vel ha vært, eller noe lignende, men nå satt jeg bare rolig på jobben, som om ingenting hadde skjedd da.
Så han var irritert på meg da, og sa det til Jill, det skjønte jeg.
Så de to, må nok ha visst om, hva som har foregått osv.
Bare noe jeg kom på nå.
Krig i Norge? XXXVII. (In Norwegian).
Jeg husker forresten da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent i 95 og 96.
Da hadde vi en konsulent i butikken, som vel het Kjell, og dreiv og stabla for Ringnes.
Det firma var forresten helt umulige.
Det var ei som ringte vårs som het Ina på Ringes, og var like sur hver gang hu skulle ha bestillinga.
Og Elisabeth klagde og sa at dem var umulige.
Og meieri også var kjent for å være umulige.
Melka fikk vi jo med meieribilen.
Men osten fra meieriet, den fikk vi fra Hakon, sammen med smør og noe kjøttpålegg osv.
Og den osten, den fikk man ikke retur på fra meieriet.
Men den kunne man få retur på fra Hakon.
Men da måtte man fylle ut skjema, og ta vare på de dårlige ostene osv.
Det ble vel til slutt mer eller mindre slutt på, å ta vare på brekasje.
Det ble bare kasta med en gang, og ført opp på lister.
Så fikk butikkene en viss prosent kompanasjon fra leverandørene da, som ble avtalt sentralt.
Grunnen til at jeg skriver nå.
Det var at jeg kom på noe Kjell fra Ringnes sa da.
Om hun Hilde, som var assistent på Nylænde i 94.
Hun begynte vel i Rema hun.
Og det Kjell sa, det var at hun jobba bra som assistent.
Men nå som hu blitt butikksjef, så var visst ikke tempoet like raskt.
Noe sånt.
Uten at jeg vet hva det var i detalj.
Når man er butikksjef, så bør man jo prøve å ha kontrollen og.
Og ikke jobbe seg fra sans og samling, eller hva man skal kalle det.
Jeg begynte jo på Rimi Langhus igjen, som låseansvarlig, våren 2002.
Da var det en vakt jeg satt i kassa.
Det er mulig det var pauseavløsing.
Da dukka plutselig Kjell fra Ringnes opp igjen da.
Da var han regionsjef eller noe, i et eller annet firma.
Og da kjørte han rundt osv. da.
Så da ble jeg litt flau.
For da spurte'n hva jeg dreiv.
Ja jeg studerer på Ingeniørhøyskolen osv., jeg fikk nok av å jobbe som butikksjef osv.
Eller om det var like før jeg skulle slutte, mens jeg enda jobba som butikksjef på Rimi Langhus.
Det er mulig.
Ja det var det nok.
For jeg sa vel at jeg skulle ha permisjon.
Og studere osv. da.
For jeg ville ha en back-up, jeg tenkte det smarteste var vel å sikre seg.
Så derfor ville jeg heller ha permisjon som butikksjef, enn å slutte da.
Og det sa Skodvin var greit.
Men det var bare for et år.
Så de neste årene fikk jeg ikke det.
Men da hadde jeg vel ikke så mye jeg skulle ha sagt.
Men jeg sa til Kjell da, at jeg skulle ha permisjon og studere da.
Så spurte han om det var med lønn.
Nei, det var nok ikke det gitt.
Og da smilte'n og var høy i hatten osv. da.
For jeg sjefa vel litt med han, når han jobba for Ringnes på Rimi Nylænde.
Det er mulig.
Så da følte jeg meg ikke så smart, når han var regionsjef, som dreiv og kjørte rundt i Sverige og Norge var det vel.
Hvis ikke det var bare noen fylker i Norge da.
Mens jeg var sjef som skulle permiteres, i en litt, mer eller mindre, bortgjemt Rimi butikk.
Men sånn er det.
Det samme var det med brødsjåføren forresten.
Som vi hadde på Rimi Nylænde, når jeg var assistent der, fra 95 til 96.
Han dukka plutselig opp på Rimi Langhus i 2001 han og.
Da var han konsulent osv. da.
For Bakers fremdeles.
Og dro rundt i alle butikkene, og så over brødavdelingen, og foreslo forrandringer osv.
Da følte jeg meg ikke så høy i hatten da heller.
Jasså Erik, er det her dem har gjemt bort deg.
Noe sånt.
Og da var jeg skikkelig overarbeida og, fra Kalbakken osv.
Så jeg vet ikke om jeg følte meg så veldig smart da.
Det var litt flaut å bli gjemt bort, litt sånn nesten ute på bondelandet, kan man vel nesten si at det var.
Sett fra Oslo mener jeg.
Men sånn er det.
Det var ikke så ille på Langhus da.
Folka var vel litt roligere der ute, enn i Oslo kanskje.
Butikken så helt bomba ut, mer eller minde, i hyllene osv.
For det var så dårlig plass i butikken.
Så man kunne nesten ikke rydde hyllene der, for da stod man i veien for kundene osv.
Man kunne jo selvfølgelig rydde da, men det ble sjelden gjort, enda jeg satt opp ryddevakter to ganger i uka vel, når jeg begynte der.
Men han Trond han var ikke så flink til å rydde hyller.
Han satt seg vel mer på bakbeina.
Så det funka ikke.
Og det sklei ut.
Så det ble at de fylte opp varer og sånn de og.
Men lagere osv., var veldig lite på Langhus.
Så du måtte ha tunga rett i munnen, når du bestillte varer, og når det gjaldt hvilke varer som skulle fylles ut først.
For det var så lite areal, både i butikklokalet, og på lageret, at det var veldig fort gjort, å bli utsolgt for noe.
Man kunne forresten ikke følge Rimi planogrammer, fordi, det var for lite hylleplass, på Rimi Langhus, til å få inn Rimi mellomsortement, etter planogram.
Så man måtte bare ta noen spanske når det gjaldt hvor varene skulle stå.
Jeg lurer på om det var noen ekstra høye hyller der og, men det husker jeg ikke helt sikkert.
Men da tror jeg dem var strengere inne i byen, enn på Langhus.
Fordi, på Rimi Nylænde, så mangla vi kanskje plass til to seksjoner, for å få inn Rimi mellomsortement.
Jeg foreslo, at man kunne ta ut den ene frysern, så hadde det blitt plass.
Og det tror jeg kunne ha funka.
For f.eks. på Rimi Nordstrand, heter det vel.
Der har/hadde dem jo bare en fryser.
Og det funker der.
Og dem hadde jo mer omsetning enn Rimi Nylænde.
So hvis dem hadde tatt ut en fryser, og satt hyller der i stedet.
Så kunne dem fått inn Rimi mellomsortement, på Rimi Nylænde.
Så hadde dem slippi og gjort om til Spar, eller hva det blei.
Ellers, så kunne dem jo bare gjort som dem gjorde på Rimi Langhus, og tatt noen spanske i hyllene.
Ellers, så kunne dem bygd ut, der hvor tellerommet og garderoben er. f.eks.
Og kanskje kiosken og.
Og så fått plass til flere hyller.
Man kunne vel bare hatt tellerommet og garderober osv. i kjelleren.
Der burde det vel ha vært plass til å ha det.
Skulle man tro.
Men de fryserne er jo ganske nye da.
Men hvis dem ville, så kunne dem vel fått inn mellomsortementet der.
Det hadde vel vært nok med en fryser, strengt tatt tror jeg.
Men han kameraten min, fra den tida i hvertfall, Magne, han sa til meg, at han likte ikke de Rimi mellomsortement butikkene, for han mente de ble så sterile.
Hva nå han mente med det.
Men det var vel at det ble for mye hyllerrader da kanskje.
Noe var det vel.
Det får man vel tro.
Og Rimi grunnsortement, forsvant vel uansett.
Av en eller annen anledning.
Og ble til Spar vel.
Dem forrandra så mye på de konseptene.
Butikkene skifta mellom Ica og Rimi og Spar, hele tida.
Så det virker egentlig som om det bare har vært kaos i Hakon/Ica-gruppen de siste åra.
Og Winnem sa også det.
Rundt 94-95 kanskje.
At alle de dyktige direktørene/lederne, forsvant fra Rimi til NKL/kooperasjonen, eller forbrukersamvirke, er vel ordet, osv.
Så det var kanskje noe som foregikk da.
Men når jobba i en vanlig Rimi butikk, så var det ikke så enkelt å få med hva som skjer inne på hovedkontoret osv.
Da fokuserer man vel mest på hva som skjer i den enkelte butikken.
Og prøver å tilpasse seg, hva kundene sier, hva sjefene sier, hva eventuelle medarbeidere man er leder for sier, og hva leverandørene sier, hva eierne sier. (Selv om det vel går gjennom sjefene).
Selv om det er leverandørene som skal tilpasse seg kundene da.
Men man må jo forholde seg til dem.
Så det er mange hensyn man må ta som butikksjef da.
Så man må liksom prøve å finne den rette balansen så og si da.
Og det er vel kanskje ikke alltid like enkelt.
Men da har man ofte nok å gjøre fra før, om man ikke skal lure på alt mulig som skjer på hovedkontoret også.
Da hadde vi en konsulent i butikken, som vel het Kjell, og dreiv og stabla for Ringnes.
Det firma var forresten helt umulige.
Det var ei som ringte vårs som het Ina på Ringes, og var like sur hver gang hu skulle ha bestillinga.
Og Elisabeth klagde og sa at dem var umulige.
Og meieri også var kjent for å være umulige.
Melka fikk vi jo med meieribilen.
Men osten fra meieriet, den fikk vi fra Hakon, sammen med smør og noe kjøttpålegg osv.
Og den osten, den fikk man ikke retur på fra meieriet.
Men den kunne man få retur på fra Hakon.
Men da måtte man fylle ut skjema, og ta vare på de dårlige ostene osv.
Det ble vel til slutt mer eller mindre slutt på, å ta vare på brekasje.
Det ble bare kasta med en gang, og ført opp på lister.
Så fikk butikkene en viss prosent kompanasjon fra leverandørene da, som ble avtalt sentralt.
Grunnen til at jeg skriver nå.
Det var at jeg kom på noe Kjell fra Ringnes sa da.
Om hun Hilde, som var assistent på Nylænde i 94.
Hun begynte vel i Rema hun.
Og det Kjell sa, det var at hun jobba bra som assistent.
Men nå som hu blitt butikksjef, så var visst ikke tempoet like raskt.
Noe sånt.
Uten at jeg vet hva det var i detalj.
Når man er butikksjef, så bør man jo prøve å ha kontrollen og.
Og ikke jobbe seg fra sans og samling, eller hva man skal kalle det.
Jeg begynte jo på Rimi Langhus igjen, som låseansvarlig, våren 2002.
Da var det en vakt jeg satt i kassa.
Det er mulig det var pauseavløsing.
Da dukka plutselig Kjell fra Ringnes opp igjen da.
Da var han regionsjef eller noe, i et eller annet firma.
Og da kjørte han rundt osv. da.
Så da ble jeg litt flau.
For da spurte'n hva jeg dreiv.
Ja jeg studerer på Ingeniørhøyskolen osv., jeg fikk nok av å jobbe som butikksjef osv.
Eller om det var like før jeg skulle slutte, mens jeg enda jobba som butikksjef på Rimi Langhus.
Det er mulig.
Ja det var det nok.
For jeg sa vel at jeg skulle ha permisjon.
Og studere osv. da.
For jeg ville ha en back-up, jeg tenkte det smarteste var vel å sikre seg.
Så derfor ville jeg heller ha permisjon som butikksjef, enn å slutte da.
Og det sa Skodvin var greit.
Men det var bare for et år.
Så de neste årene fikk jeg ikke det.
Men da hadde jeg vel ikke så mye jeg skulle ha sagt.
Men jeg sa til Kjell da, at jeg skulle ha permisjon og studere da.
Så spurte han om det var med lønn.
Nei, det var nok ikke det gitt.
Og da smilte'n og var høy i hatten osv. da.
For jeg sjefa vel litt med han, når han jobba for Ringnes på Rimi Nylænde.
Det er mulig.
Så da følte jeg meg ikke så smart, når han var regionsjef, som dreiv og kjørte rundt i Sverige og Norge var det vel.
Hvis ikke det var bare noen fylker i Norge da.
Mens jeg var sjef som skulle permiteres, i en litt, mer eller mindre, bortgjemt Rimi butikk.
Men sånn er det.
Det samme var det med brødsjåføren forresten.
Som vi hadde på Rimi Nylænde, når jeg var assistent der, fra 95 til 96.
Han dukka plutselig opp på Rimi Langhus i 2001 han og.
Da var han konsulent osv. da.
For Bakers fremdeles.
Og dro rundt i alle butikkene, og så over brødavdelingen, og foreslo forrandringer osv.
Da følte jeg meg ikke så høy i hatten da heller.
Jasså Erik, er det her dem har gjemt bort deg.
Noe sånt.
Og da var jeg skikkelig overarbeida og, fra Kalbakken osv.
Så jeg vet ikke om jeg følte meg så veldig smart da.
Det var litt flaut å bli gjemt bort, litt sånn nesten ute på bondelandet, kan man vel nesten si at det var.
Sett fra Oslo mener jeg.
Men sånn er det.
Det var ikke så ille på Langhus da.
Folka var vel litt roligere der ute, enn i Oslo kanskje.
Butikken så helt bomba ut, mer eller minde, i hyllene osv.
For det var så dårlig plass i butikken.
Så man kunne nesten ikke rydde hyllene der, for da stod man i veien for kundene osv.
Man kunne jo selvfølgelig rydde da, men det ble sjelden gjort, enda jeg satt opp ryddevakter to ganger i uka vel, når jeg begynte der.
Men han Trond han var ikke så flink til å rydde hyller.
Han satt seg vel mer på bakbeina.
Så det funka ikke.
Og det sklei ut.
Så det ble at de fylte opp varer og sånn de og.
Men lagere osv., var veldig lite på Langhus.
Så du måtte ha tunga rett i munnen, når du bestillte varer, og når det gjaldt hvilke varer som skulle fylles ut først.
For det var så lite areal, både i butikklokalet, og på lageret, at det var veldig fort gjort, å bli utsolgt for noe.
Man kunne forresten ikke følge Rimi planogrammer, fordi, det var for lite hylleplass, på Rimi Langhus, til å få inn Rimi mellomsortement, etter planogram.
Så man måtte bare ta noen spanske når det gjaldt hvor varene skulle stå.
Jeg lurer på om det var noen ekstra høye hyller der og, men det husker jeg ikke helt sikkert.
Men da tror jeg dem var strengere inne i byen, enn på Langhus.
Fordi, på Rimi Nylænde, så mangla vi kanskje plass til to seksjoner, for å få inn Rimi mellomsortement.
Jeg foreslo, at man kunne ta ut den ene frysern, så hadde det blitt plass.
Og det tror jeg kunne ha funka.
For f.eks. på Rimi Nordstrand, heter det vel.
Der har/hadde dem jo bare en fryser.
Og det funker der.
Og dem hadde jo mer omsetning enn Rimi Nylænde.
So hvis dem hadde tatt ut en fryser, og satt hyller der i stedet.
Så kunne dem fått inn Rimi mellomsortement, på Rimi Nylænde.
Så hadde dem slippi og gjort om til Spar, eller hva det blei.
Ellers, så kunne dem jo bare gjort som dem gjorde på Rimi Langhus, og tatt noen spanske i hyllene.
Ellers, så kunne dem bygd ut, der hvor tellerommet og garderoben er. f.eks.
Og kanskje kiosken og.
Og så fått plass til flere hyller.
Man kunne vel bare hatt tellerommet og garderober osv. i kjelleren.
Der burde det vel ha vært plass til å ha det.
Skulle man tro.
Men de fryserne er jo ganske nye da.
Men hvis dem ville, så kunne dem vel fått inn mellomsortementet der.
Det hadde vel vært nok med en fryser, strengt tatt tror jeg.
Men han kameraten min, fra den tida i hvertfall, Magne, han sa til meg, at han likte ikke de Rimi mellomsortement butikkene, for han mente de ble så sterile.
Hva nå han mente med det.
Men det var vel at det ble for mye hyllerrader da kanskje.
Noe var det vel.
Det får man vel tro.
Og Rimi grunnsortement, forsvant vel uansett.
Av en eller annen anledning.
Og ble til Spar vel.
Dem forrandra så mye på de konseptene.
Butikkene skifta mellom Ica og Rimi og Spar, hele tida.
Så det virker egentlig som om det bare har vært kaos i Hakon/Ica-gruppen de siste åra.
Og Winnem sa også det.
Rundt 94-95 kanskje.
At alle de dyktige direktørene/lederne, forsvant fra Rimi til NKL/kooperasjonen, eller forbrukersamvirke, er vel ordet, osv.
Så det var kanskje noe som foregikk da.
Men når jobba i en vanlig Rimi butikk, så var det ikke så enkelt å få med hva som skjer inne på hovedkontoret osv.
Da fokuserer man vel mest på hva som skjer i den enkelte butikken.
Og prøver å tilpasse seg, hva kundene sier, hva sjefene sier, hva eventuelle medarbeidere man er leder for sier, og hva leverandørene sier, hva eierne sier. (Selv om det vel går gjennom sjefene).
Selv om det er leverandørene som skal tilpasse seg kundene da.
Men man må jo forholde seg til dem.
Så det er mange hensyn man må ta som butikksjef da.
Så man må liksom prøve å finne den rette balansen så og si da.
Og det er vel kanskje ikke alltid like enkelt.
Men da har man ofte nok å gjøre fra før, om man ikke skal lure på alt mulig som skjer på hovedkontoret også.
Arvato XXVIII. (In Norwegian).
På Arvato, så var det noen av damene som jobba der, som hadde hatt så mange jobber.
Jeg tror det var Charlotte Liljeblad, og Deicha, muligens.
Det bare prata om det her med å bytte jobber.
Som om det var at dem bytta, ja hva skal man si.
Ja, jeg vet ikke hva dem bytter jeg.
Men det var i hvertfall, sånn at dem hadde hatt 20-30 jobber minst eller noe.
Virka det som for meg i hvertfall.
På hvordan dem prata, rundt det her med at Deicha skulle slutte eller noe, tror jeg det var.
Så det var vel litt rart.
Jeg tror det var Charlotte Liljeblad, og Deicha, muligens.
Det bare prata om det her med å bytte jobber.
Som om det var at dem bytta, ja hva skal man si.
Ja, jeg vet ikke hva dem bytter jeg.
Men det var i hvertfall, sånn at dem hadde hatt 20-30 jobber minst eller noe.
Virka det som for meg i hvertfall.
På hvordan dem prata, rundt det her med at Deicha skulle slutte eller noe, tror jeg det var.
Så det var vel litt rart.
Krig i Norge? XXXVI. (In Norwegian).
Og før jeg tok lappen, så hadde jeg også en ekstrajobb.
Det var telefonsalg, for Norsk Idrettshjelp, ikke langt fra Burger King i Karl Johan der.
Der var det mest folk som var yngre enn meg da, og fra Oslo Vest.
De trodde ikke på omtrent, at jeg var fra Ellingsrudsåsen.
Eller bodde der da.
Men søstra mi og meg, lærte vel å prate pent av muttern da, som prata som dem i Oslo Vest kanskje.
Noe sånt.
Men jeg trengte penger til lappen, det var derfor jeg jobba der.
Det var vel i 95 da.
Frem til sommeren eller høsten 95.
Og bruttern jobba også med telefonsalg da husker jeg.
Det var vel borte ved Saga Kino der.
Men det var litt kjedelig egentlig.
Man skulle ringe folk og høre om dem ville kjøpe en svær rull med dopapir fra det lokale idrettslaget.
Men jeg var jo vant til å selge dopapir på Rimi, så det gikk vel greit.
Men uansett.
Jeg sparte opp en del penger, så jeg fikk tatt lappen i hvertfall.
Så det var jo greit, forsåvidt.
Og der, til forskjell fra Arvato i England.
Der satt lederne inne på et annet rom.
Det eneste de gjorde, der vi satt og ringte, det var å legge nye ringeskjema fram.
Så der var det ikke noe, negative reinforcement og straff osv.
Untatt jeg husker en gang.
Så ble jeg kallt inn på kontoret til den som hadde ledervakta da.
Da var jeg nok sliten fra Rimi-jobbinga.
Så han kjefta litt, eller han spurte meg om noe greier.
Men jeg var skikkelig trøtt da.
Da han sikkert hørt på linja, at jeg var trøtt i stemmen osv.
Og da ba han meg bare om å gå en runde rundt kvartalet, for å våkne opp da.
Så det var vel egentlig greit nok vel.
En av de siste dagene.
Så måtte jeg sitte der og ringe.
Hele dagen.
Selv om det var sol, og jeg var den enste der.
Det var ikke så artig.
Men det var en fin sommer, den sommeren, så jeg dro mye på Frognerbadet og sånn da.
Siden jeg ikke hadde så mange venner osv. i Oslo da heller.
Men det var fin sommer husker jeg.
Så da var det digg å slappa av på Frognerbadet og i Frognerparken, etter jobbinga på Rimi osv.
Det var vel den sommeren jeg skada kneet.
Jeg ble med noen folk og spilte fotball i Frognerparken.
Og plutselig røyk korsbåndet.
Jeg tråkka/trampa nedover, så var plenen skikkelig hard der.
Som asfalt omtrent.
Så så jeg kneskåla spratt ut noen centimeter og tilbake da.
Så da gikk korsbåndet gikk.
Så da var det legevakta.
Men dem fant ikke ut hva det var.
Så jeg gikk og hinka i noen uker.
Så svikta kneet igjen, når jeg spilte badminton (jeg og Glenn og Magne noen ganger), vi pleide å spille badminton, eller trene da, for Skøyenåsen Badmintonklubb.
Så da trente vi noen dager i Ekeberghallen, og noen ganger i Haugerudhallen.
På høsten 95, så dro jeg med han ene kjørelæreren, og spilte badminton i Haugerudhallen.
Han klagde på at han ikke fikk trent eller noe tror jeg.
Så svikta kneet igjen da.
Så jeg måtte bare dra til legevakta igjen.
For plutselig lå jeg bare i en haug der.
Og da fikk jeg tatt undersøkelse av kneet, på Aker sykehus etterhvert.
Dem kjørte en pasient gjennom gangene der, og alle var i panikk og sa at det hadde vært så mye blod osv.
Så jeg vet ikke hva som foregikk der.
Men dem fant ut at korsbåndet hadde rykki da.
Så sånn er det.
Det var telefonsalg, for Norsk Idrettshjelp, ikke langt fra Burger King i Karl Johan der.
Der var det mest folk som var yngre enn meg da, og fra Oslo Vest.
De trodde ikke på omtrent, at jeg var fra Ellingsrudsåsen.
Eller bodde der da.
Men søstra mi og meg, lærte vel å prate pent av muttern da, som prata som dem i Oslo Vest kanskje.
Noe sånt.
Men jeg trengte penger til lappen, det var derfor jeg jobba der.
Det var vel i 95 da.
Frem til sommeren eller høsten 95.
Og bruttern jobba også med telefonsalg da husker jeg.
Det var vel borte ved Saga Kino der.
Men det var litt kjedelig egentlig.
Man skulle ringe folk og høre om dem ville kjøpe en svær rull med dopapir fra det lokale idrettslaget.
Men jeg var jo vant til å selge dopapir på Rimi, så det gikk vel greit.
Men uansett.
Jeg sparte opp en del penger, så jeg fikk tatt lappen i hvertfall.
Så det var jo greit, forsåvidt.
Og der, til forskjell fra Arvato i England.
Der satt lederne inne på et annet rom.
Det eneste de gjorde, der vi satt og ringte, det var å legge nye ringeskjema fram.
Så der var det ikke noe, negative reinforcement og straff osv.
Untatt jeg husker en gang.
Så ble jeg kallt inn på kontoret til den som hadde ledervakta da.
Da var jeg nok sliten fra Rimi-jobbinga.
Så han kjefta litt, eller han spurte meg om noe greier.
Men jeg var skikkelig trøtt da.
Da han sikkert hørt på linja, at jeg var trøtt i stemmen osv.
Og da ba han meg bare om å gå en runde rundt kvartalet, for å våkne opp da.
Så det var vel egentlig greit nok vel.
En av de siste dagene.
Så måtte jeg sitte der og ringe.
Hele dagen.
Selv om det var sol, og jeg var den enste der.
Det var ikke så artig.
Men det var en fin sommer, den sommeren, så jeg dro mye på Frognerbadet og sånn da.
Siden jeg ikke hadde så mange venner osv. i Oslo da heller.
Men det var fin sommer husker jeg.
Så da var det digg å slappa av på Frognerbadet og i Frognerparken, etter jobbinga på Rimi osv.
Det var vel den sommeren jeg skada kneet.
Jeg ble med noen folk og spilte fotball i Frognerparken.
Og plutselig røyk korsbåndet.
Jeg tråkka/trampa nedover, så var plenen skikkelig hard der.
Som asfalt omtrent.
Så så jeg kneskåla spratt ut noen centimeter og tilbake da.
Så da gikk korsbåndet gikk.
Så da var det legevakta.
Men dem fant ikke ut hva det var.
Så jeg gikk og hinka i noen uker.
Så svikta kneet igjen, når jeg spilte badminton (jeg og Glenn og Magne noen ganger), vi pleide å spille badminton, eller trene da, for Skøyenåsen Badmintonklubb.
Så da trente vi noen dager i Ekeberghallen, og noen ganger i Haugerudhallen.
På høsten 95, så dro jeg med han ene kjørelæreren, og spilte badminton i Haugerudhallen.
Han klagde på at han ikke fikk trent eller noe tror jeg.
Så svikta kneet igjen da.
Så jeg måtte bare dra til legevakta igjen.
For plutselig lå jeg bare i en haug der.
Og da fikk jeg tatt undersøkelse av kneet, på Aker sykehus etterhvert.
Dem kjørte en pasient gjennom gangene der, og alle var i panikk og sa at det hadde vært så mye blod osv.
Så jeg vet ikke hva som foregikk der.
Men dem fant ut at korsbåndet hadde rykki da.
Så sånn er det.
Krig i Norge? XXXV. (In Norwegian).
Jeg tok lappen på en kjøreskole i Frogner, i 95 da.
Mens jeg jobba på Rimi Nylænde, og bodde på Ellingsrudåsen.
Jeg tenkte det var ordentlig firma, hvis det var i Oslo vest.
Og jeg hadde tatt kjøretimer i Drammen, i 88 og 89 også, men jeg fikk ikke rota meg til å ta ferdig lappen, før jeg flytta til Oslo.
Det var mye russefeiring, eksamener, jobbing på CC, ferie til England, søstra mi flytta opp til meg på Bergeråsen, så det var mye festing med søstra mi og de folka hu kjente, på Berger og i Drammen, plus at det var festing i Rødgata i Drammen, der hvor sønnen til Haldis, Jan bodde.
Så det var mye som skjedde det året.
Jeg dro inn Oslo for å møte Nina Monsen husker jeg, og så Roger Rabbit på Eldorado.
Men hu har har visst tatt selvmord nå.
Så det har vel vært litt av hvert som har skjedd antagelig.
Hva var det jeg skulle skrive om da.
Jo, kjøretimene.
Jeg hadde en kjørelærer som var skikkelig kul.
Han var litt eldre enn meg, eller så i hvertfall eldre ut.
Jeg har vel pleid å se yngre ut enn det jeg er.
Jeg bytta forresten kjørelærer i Drammen, for det en i klassen på Sande VGS, som sa at en som het Skjalg eller noe, på kjøreskolen på Strømsø, ved matbutikken der, det supermarkedet, i kan det være Tordenskioldsgate da.
Ja det så ut som om det var Tordenskioldsgate.
Det er samme gata som vannsengsjappa til fattern og Haldis ligger.
Jeg lurte på om det kunne være gata som brannstasjon lå i som het Tordenskioldsgate, men det så det ikke ut som på Google Maps.
På den kjøreskolen, ved supermarketed i Tordenskioldsgate da.
Så var det ei klassen som het Line Nilsen da, som sa at han var ikke så flink han Skjalg, eller hva han het, så da bytta jeg kjørelærer husker jeg.
Men det ble litt rart å bytte kjørelærer, så det rant litt ut i sanden det greiene der.
Og det samme skjedde i Oslo da.
Jeg skulle ha sånn øvelseskjøring, med en annen kjørelærer, før oppkjøringa da.
Men han var i en slags tilstand, han andre kjørelæreren.
Han var vel i noe skillsmisseprosess osv., så han var vel ikke helt nærværende.
Så jeg ble litt frika ut av han karen, så jeg kjørte litt dårligere enn jeg pleide å gjøre da.
Jeg gjorde en del dumme feil.
Så han fikk nok et dårlig inntrykk av min kjøring.
Så da hadde jeg ikke så bra råd, at jeg kunne la han andre kjørelæreren, holde meg tilbake, fra oppkjøringa.
Siden han hadde et dårlig inntrykk da.
Så da bytta jeg likegodt til han kjørelæreren.
Sånn at han ikke skulle ødelegge.
Og da gikk det greit.
Da hadde jeg noen få kjøretimer til, også kjørte jeg opp like før jul.
Og så fikk jeg leilighet i W. Thr. gt. i januar vel.
Så kjøpte jeg HiAce'n av Glenn og Øystein, som hadde kjøpt bilen av faren til Øystein.
Det var vel en firmabil fra Tetra Pak tror jeg.
Som Øystein og Glenn hadde brukt til automatfirma.
Det tok et par timer å rydde ut all søpla dems fra bilen.
Men den kosta bare 5000 da.
Det var kanskje overpris.
Men jeg hadde god råd, og jeg skjønte dem trengte penger.
Jeg hadde spart opp noen penger, jeg hadde bra kontroll på økonomien da.
Og jeg tenkte, at jeg kanskje kom til å glemme det med kjøringa, hvis jeg ikke fikk meg bil.
Så da tenkte jeg det ville være smart å kjøpe bil da.
Det var fordi jeg hadde tenkt å bli butikksjef.
Og da var det jo lurt å ha lappen osv da.
Og også bare sånn generelt sett, så tenkte jeg det var greit å ha lappen.
Det var litt dyrt med bensin osv da.
Rimi assistent lønn da, lå vel på 150-160.000. kanskje.
I 1996.
Så jeg fikk meg ekstrajobb, på Chinatown-expressen Eiksmarka.
Og det var artig.
Da satt jeg på radioen, og hørte på musikk, og cruisa rundt i Bærum og Oslo Vest med kinamat.
Jeg var ikke så kjent der da, så klarte bare to leveringer i timen.
De andre klarte vel tre, eller noe.
Og jeg hadde jo nettopp fått lappen.
Men jeg jobba der bare søndager.
Men det var morsom jobb.
Selv om det blei litt mye jobbing noen ganger, og jeg kjørte feil en gang i et kryss vel, når jeg var trøtt, men ellers gikk det bra.
Det skjedde ikke så mye da egentlig.
Untatt at jeg glemte igjen en sånn dunk, for å holde maten varm, en gang.
Og jeg så noen elger i veien oppe ved galoppbanen, er det vel.
Så det var litt rart egentlig, at det ikke skjedde noe mer.
Hm.
Mens jeg jobba på Rimi Nylænde, og bodde på Ellingsrudåsen.
Jeg tenkte det var ordentlig firma, hvis det var i Oslo vest.
Og jeg hadde tatt kjøretimer i Drammen, i 88 og 89 også, men jeg fikk ikke rota meg til å ta ferdig lappen, før jeg flytta til Oslo.
Det var mye russefeiring, eksamener, jobbing på CC, ferie til England, søstra mi flytta opp til meg på Bergeråsen, så det var mye festing med søstra mi og de folka hu kjente, på Berger og i Drammen, plus at det var festing i Rødgata i Drammen, der hvor sønnen til Haldis, Jan bodde.
Så det var mye som skjedde det året.
Jeg dro inn Oslo for å møte Nina Monsen husker jeg, og så Roger Rabbit på Eldorado.
Men hu har har visst tatt selvmord nå.
Så det har vel vært litt av hvert som har skjedd antagelig.
Hva var det jeg skulle skrive om da.
Jo, kjøretimene.
Jeg hadde en kjørelærer som var skikkelig kul.
Han var litt eldre enn meg, eller så i hvertfall eldre ut.
Jeg har vel pleid å se yngre ut enn det jeg er.
Jeg bytta forresten kjørelærer i Drammen, for det en i klassen på Sande VGS, som sa at en som het Skjalg eller noe, på kjøreskolen på Strømsø, ved matbutikken der, det supermarkedet, i kan det være Tordenskioldsgate da.
Ja det så ut som om det var Tordenskioldsgate.
Det er samme gata som vannsengsjappa til fattern og Haldis ligger.
Jeg lurte på om det kunne være gata som brannstasjon lå i som het Tordenskioldsgate, men det så det ikke ut som på Google Maps.
På den kjøreskolen, ved supermarketed i Tordenskioldsgate da.
Så var det ei klassen som het Line Nilsen da, som sa at han var ikke så flink han Skjalg, eller hva han het, så da bytta jeg kjørelærer husker jeg.
Men det ble litt rart å bytte kjørelærer, så det rant litt ut i sanden det greiene der.
Og det samme skjedde i Oslo da.
Jeg skulle ha sånn øvelseskjøring, med en annen kjørelærer, før oppkjøringa da.
Men han var i en slags tilstand, han andre kjørelæreren.
Han var vel i noe skillsmisseprosess osv., så han var vel ikke helt nærværende.
Så jeg ble litt frika ut av han karen, så jeg kjørte litt dårligere enn jeg pleide å gjøre da.
Jeg gjorde en del dumme feil.
Så han fikk nok et dårlig inntrykk av min kjøring.
Så da hadde jeg ikke så bra råd, at jeg kunne la han andre kjørelæreren, holde meg tilbake, fra oppkjøringa.
Siden han hadde et dårlig inntrykk da.
Så da bytta jeg likegodt til han kjørelæreren.
Sånn at han ikke skulle ødelegge.
Og da gikk det greit.
Da hadde jeg noen få kjøretimer til, også kjørte jeg opp like før jul.
Og så fikk jeg leilighet i W. Thr. gt. i januar vel.
Så kjøpte jeg HiAce'n av Glenn og Øystein, som hadde kjøpt bilen av faren til Øystein.
Det var vel en firmabil fra Tetra Pak tror jeg.
Som Øystein og Glenn hadde brukt til automatfirma.
Det tok et par timer å rydde ut all søpla dems fra bilen.
Men den kosta bare 5000 da.
Det var kanskje overpris.
Men jeg hadde god råd, og jeg skjønte dem trengte penger.
Jeg hadde spart opp noen penger, jeg hadde bra kontroll på økonomien da.
Og jeg tenkte, at jeg kanskje kom til å glemme det med kjøringa, hvis jeg ikke fikk meg bil.
Så da tenkte jeg det ville være smart å kjøpe bil da.
Det var fordi jeg hadde tenkt å bli butikksjef.
Og da var det jo lurt å ha lappen osv da.
Og også bare sånn generelt sett, så tenkte jeg det var greit å ha lappen.
Det var litt dyrt med bensin osv da.
Rimi assistent lønn da, lå vel på 150-160.000. kanskje.
I 1996.
Så jeg fikk meg ekstrajobb, på Chinatown-expressen Eiksmarka.
Og det var artig.
Da satt jeg på radioen, og hørte på musikk, og cruisa rundt i Bærum og Oslo Vest med kinamat.
Jeg var ikke så kjent der da, så klarte bare to leveringer i timen.
De andre klarte vel tre, eller noe.
Og jeg hadde jo nettopp fått lappen.
Men jeg jobba der bare søndager.
Men det var morsom jobb.
Selv om det blei litt mye jobbing noen ganger, og jeg kjørte feil en gang i et kryss vel, når jeg var trøtt, men ellers gikk det bra.
Det skjedde ikke så mye da egentlig.
Untatt at jeg glemte igjen en sånn dunk, for å holde maten varm, en gang.
Og jeg så noen elger i veien oppe ved galoppbanen, er det vel.
Så det var litt rart egentlig, at det ikke skjedde noe mer.
Hm.