http://www.dagbladet.no/2009/07/09/nyheter/obama/g8/utenriks/7129708/
PS.
Og kanskje 3-4 år seinere.
Så var vi tre ute på byen igjen.
På Baracuda, på Sandaker, tror jeg det var, for dit ville broren min gå.
Jeg og broren min, og kameraten til broren min, som var elektriker, og bodde på Helsfyr.
Da hadde han elektrikkeren, flytta til Grunerløkka, og blitt sammen med ei svensk dame, som jeg visste hvem var, med lyst hår vel, som han hadde truffet på Studenten, tror jeg det var.
Så sånn var det.
Og da spurte jeg, om dem skulle ha barn osv., siden dem var så vel etablerte, han kameraten til broren min, og hu svenske dama.
Så sa han 'nei', da, han elektrikkeren, som egentlig var fra Helsfyr vel.
Så går det noen minutter, så legger jeg merke til, at han har fått den pondusen, siden sist da, som var 2-3 år siden da, kanskje.
Så sier jeg, etter noen minutter da, og etter at jeg hadde drukket litt øl, 'jeg syntes du sa at dere ikke skulle ha barn jeg', og agerte litt idiot, og nikka kanskje litt mot pondusen hans da.
Men men.
Så hun svenske dama var nok flink til å lage mat, tror jeg.
Så sånn var nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Axel og han elektriker-kameraten til Axel og meg, vi var ute sammen, på byen i Oslo, kanskje 3-4 ganger.
Axel jobba som kokk, så han var vant til å drikke mye.
Mens jeg jobba som butikksjef på Rimi, så jeg drakk ikke så mye.
Men Axel og sjefen hans, en danske som het Peter osv.
De drakk skikkelig raskt.
Og alle kjøpte runder da.
Så jeg ble alltid rimelig full, for de her folka drakk flere dager i uka.
Så sånn var det.
Men jeg husker, at den første gangen vi var ute på byen.
Så hørte jeg at Axel og han elektrikkeren, dreiv å diskuterte meg.
Jeg syntes det var artig å gå ut på byen med Axel, ettersom at han var lillebroren min, og han var så kul, liksom, så han ville bare gjøre kule ting, som å gå på byen, virka det som for meg.
F.eks., en gang, da han var 18 vel, og jeg var 26, vel, siden jeg er født i 1970, og Axel i 1978.
Da ville Axel at jeg skulle møte dama hans da, ei fra Son, som seinere studerte jus, ei som het Heidi, med langt lyst hår, og klær fra Donna Karen osv.
Så sånn var det.
Og da skulle han møtes på Snorre Kompaniet.
Så jeg måtte dra dit, etter jobben, på en torsdag.
Så sånn var det.
Og han hadde også ei annen jente som het Heidi, tror jeg, fra Nesodden vel.
Og da skulle han møtes på Cafe Leonel, tror jeg den cafeen het, i Lille Grensen vel.
Så broren min var skikkelig sånn, at det skulle være så og så kult da.
Så å møtes vanlig, det var liksom ikke bra nok da.
Men men.
Virka det som for meg ihvertfall.
Derfor var det at omtrent det eneste jeg spurte broren min om, det var om vi skulle gå på byen.
Det bare ble sånn.
Men det var det nok Axel som starta, må jeg si, bare for å få med om det.
Tidligere, før 1996, så pleide Axel og bli med, når jeg og Glenn Hesler, spilte tennis og fotball osv.
Og en gang så dro vel bare jeg og Axel og spilte tennis på Lambertseter, tror jeg.
Men jeg skada kneet, så det fotball og tennis-greiene, det blei det slutt på.
Så da blei det bare å gå ut på byen.
Men jeg hørte at Axel sa at han ikke syntes det var noe kult å gå på byen med meg.
Men jeg hørte at han elektrikkeren svarte, at jeg var flink til å sjekke opp damer, så han ville at jeg skulle være med dem på byen.
Og da var det kanskje sånn, at jeg sjekka opp hun svenske dama, som han elektrikkeren ble sammen med?
Det kan ha vært sånn, for jeg kommer lett i prat med damer.
Men så pleide jeg jo da, selvfølgelig, å introdusere de for broren min og kameraten hans da.
Og da slutta de å prate med meg, de damene jeg sjekka opp da.
Jeg skjønte ikke helt hva jeg gjorde feil.
Men kanskje Axel og dem oppførte seg så tøft, at de damene ble redde, og ikke turte annet enn å prate med dem?
Hva vet jeg.
Jeg husker ihvertfall, at jeg seinere overhørte, at Axel prata masse dritt, til damer jeg hadde sjekka opp.
'Han er 29 år, hva gjør han på Studenten, (et utested med noen og 20 års grense, og jeg gikk ut med Axel siden han var broren min, og det var det eneste jeg trodde at han syntes var kult å gjøre)'.
Så det var helt sykt det opplegget der.
Axel gikk bak ryggen min, og ødela, sånn at jeg ikke klarte å sjekke opp noen damer.
Så det er av sine nærmeste man skal ha det.
Men egentlig var nok ikke jeg og Axel så nærme, for han er så underfundig, og kanskje litt sleip, så det hadde kanskje vært bedre, å ikke gått ut på byen, med Axel.
Det tror jeg nok.
Så sånn var det.
Nyttårsaften, år 2000, så var jeg innbudt, til middagsselskap, hos han elektrikkeren, på Helsfyr.
Sammen med mange av Axel sine venner.
Det var kanskje 10-12 folk der.
Noe sånt.
Axel var jo kokk, så han lagde middag.
Så var det iskrem til dessert, på nyttårsaften, år 2000.
Så hørte jeg at Axel sa, at 'iskrem er det beste dem vet'.
Til han elektrikkeren da.
Og før det, så tulla han liksom med meg, og sa 'til dessert er det is, Erik'.
Det var vel ikke sånn at jeg syntes at is var så gjevt, selv om jeg syntes det var digg, så var det vel ikke så spesielt.
Men faren til Axel, han var skikkelig fan av is.
Så det virka nesten som at Axel satt meg i bås, med faren sin, Arne Thomassen(?)
Som, de som var så utrolig begeistra for is, på en døv måte.
Var det meg og faren hans eller, Arne Thormod Thomassen?
Jeg skjønte at han ikke så så mye opp til meg.
Men at han skulle sette meg og faren sin, i samme bås da?
Axel visste vel, at faren hans ikke var faren min(?)
Altså, Arne Thormod Thomassen, var jo stefaren min, noen år på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi.
Men han var jo ikke faren min.
Han var jo faren til Axel.
Så om Axel identifiserte seg så mye med kamerater, som han elektrikkeren, at han satt folk i slekta si, som meg og faren hans, som egentlig ikke hadde så mye felles, i samme bås, som noen døve folk som var så glade i is.
Ikke vet jeg.
Men Axel er sånn kul kar, og kanskje litt tøffing da, eller kanskje litt breial noen ganger.
Men jeg så hvordan han jobba, på restauranten, som kokk.
Han jobba jo som en slave, må jeg nesten si, og bodde hos sjefen sin, som het Peter, som ei jente kasta en halvliter i trynet på, en 17. mai, som jeg og Axel og han Peter da, og hu jenta, var på Seamen, ved Saga kino, etter at jeg hadde vært sammen med David Hjort og de, tidligere på dagen, men David Hjort og Axel, de likte ikke hverandre.
Bare noe jeg kom på.
Det her må ha vært 17. mai år 2000, eller noe, tror jeg.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Så jeg har advart mot søstra mi, på bloggen, tidligere idag, og jeg tror jeg får advare mot broren min, eller halvbroren min, som han egentlig er, på samme måte, at hvis du ser han noe sted, så gå en annen vei.
For han er ikke helt ufarlig han heller, som søstra mi, som jeg sa var livsfarlig.
Jeg tror ikke at Axel er så sunn å ha for mye med å gjøre med heller.
Så å gå en annen vei, istedet, hvis man ser Axel, jeg tror ikke, at det er et så veldig dårlig råd.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.