Da bestemor Ingeborg hadde bursdag, i 1997, var det kanskje.
Det var vel da 80-årsdag.
Så spleisa jeg og søstra mi på en flaske cognac, som jeg kjøpte på Vinmonopolet på St. Hanshaugen, var det vel.
Og da kjøpte jeg Jenssen Cognac, for den hadde jeg hørt et eller annet sted, at skulle være bra da.
Så ble det litt surmuling fra bestemor Ingeborg, mener jeg å huske.
Ikke fordi hun fikk cognac, for hun var glad i et glass cognac, portvin eller baileys eller vel også sherry, etter kveldsmaten, i helgene.
Ihvertfall hvis hun hadde besøk, men vel ikke ellers, tror jeg.
Sammen med en Anthon Berg dansk konfektbit, eller noe slikt.
Så bestemor Ingeborg kunne være litt som en snobb, men hun var flink med mat, og det gikk mye i rødspette og annen fisk, som fiskerne i Nevlunghavn, ikke kunne selge, men som bestemor visste hvordan man kunne lage da.
Så sånn var det.
Men jeg mener å huske at det dukket opp noen halvveis skjulte klager, på at cognacen het Jenssen, fra bestemor Ingeborg.
Så bestemor Ingeborg, hun var ikke norsk, selv om hun hadde bodd i Norge, siden etter krigen.
Jeg tror ikke noen norske folk hadde klaget, over Jenssen Cognac, for det var vel en fin flaske, tror jeg og.
Og jeg ser at de lager jubileumscognac for Garden osv., så de må vel nesten være som et slags offisielt norsk merke, selv om det er et privat firma.
Så bestemor Ingeborg, kan ikke sies å ha vært spesielt norsk eller nordisk, vil jeg si, siden hun klaget litt over cognacen, når den het Jenssen.
Selv om jeg må innrømme, at hun snudde til slutt, og sa at Jenssen var visst bra likevel, seinere på kvelden, på bursdagen hennes.
Jeg bare kjøpte det første merket som falt meg inn, jeg var ikke noe ekspert på cognac.
Så sånn var det.
Det var bare å få med seg en flaske i bursdagen liksom, det var det som var målet for meg.
Så jeg var ikke akkurat noen ekspert på Cognac osv., jeg bare sa det første merke jeg kom på.
Så jeg hadde ikke regna med at det skulle bli et sånt halveis skjult sirkus ut av det, når vi kom fram til Nevlunghavn.
Men det er mye rart.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
En gang ringte David Hjort, fra Rimi meg, og ville at jeg skulle kjøre han til Gardermoen, han og dama hans, Linn.
Og det gjorde jeg, selv om jeg hata å bli vekt.
For jeg syntes jeg måtte være høflig da, siden Linn jobba i butikken hvor jeg var sjef, og jeg også kjente David Hjort fra jobb da, og han inviterte meg alltid på Rimi-fester og andre fester.
Og da fikk jeg en flaske Renault Cognac, da han kom tilbake.
Og han er halvt dansk, David Hjort, så om det var noe hevn fra bestemor Ingeborg, for Jenssen Cognacen, fra 1997, så tok hun David Hjort-hevn, i år 2000, eller når det var?
Det er mye rart.
Altså at hun var europeisk da, og ble fornærmet over å få et nordisk cognac-merke, og derfor ga meg et fransk cognac-merke, gjennom David Hjort, for å fornærme meg tilbake?
Hvorfor skulle ellers David Hjort ringe å vekke meg, som var butikksjef i Rimi og hadde nok å gjøre, istedet for å ta flybussen?
Og hvorfor skulle han kjøpe cognac og ikke vodka eller whiskey, til meg en kar i slutten av 20-årene eller begynnelsen av 30-årene da?
Nei, her var det nok noe bestemor Ingeborg-plott, gjennom noe orden da.
Malteserordenen?
Jeg husker at bestemor Ingeborg gjorde et poeng av kong Valdemar seier, borte i Estland, og sagnet om at Danebrog falt ned fra himmelen.
Det var et flagg som hadde falt ned fra et fjell fortalte bestemor Ingeborg meg, på slutten av 90-tallet en gang, var kanskje det her.
Og dette passer jo med Malteserorden-flagget, som det er bilde av øverst på bloggen.
Hvis det hadde blåst av flaggstangen, så ble kanskje det til det danske flagget da, de flaggene er jo ganske like.
Så hvorfor gjorde bestemor Ingeborg et poeng av dette, med at Danebrog, var et flagg som falt ned fra fjellet, i Estland, eller deromkring, foran en konge ved navn Waldemar vel, som sa at dette flagget skal være Danmarks flagg da, visstnok.
Jo, kanskje bestemor Ingeborg var i Malteserordenen?
Eller, søstra mi sier at bestemor Ingeborg er litt tysk-aktig, og sier 'doch' hele tida.
Eller hun gjorde det da, jeg glemmer at hun er død noen ganger, for jeg ble ikke bedt i begravelsen.
Men men.
Så enten Malteserordenen eller den Tyske Orden da.
Eller Rosenkorsordenen, som jeg har skrevet om før.
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog