lørdag 21. november 2009

Raggar, (som faren min var/er), er nesten det samme som råner. (Jeg var ikke råner, jeg fikk ikke lappen før jeg var 25, var det vel)

raggar råner

http://www.adressa.no/forbruker/bil/article700071.ece

PS.

Men når jeg var 28, og ble butikksjef, så kjøpte jeg meg en ganske kul bil, for da fikk jeg billån, av DnB, på Ensjø.

Og da, så kjøpte jeg meg en svart metallic Ford Sierra 1986-modell, fra noen som visste seg å ha samme etternavn som hu kurdiske Hava, fra Tyrkia, fra Rimi Bjørndal, Øzgyr, eller hvordan det skrives.

(Jeg så at denne bilen var tilsalgs for 17.000, eller noe, i Aftenposten).

Og da, så syntes jeg den bilen så så kul ut, så kjøpte jeg den.

(Jeg hadde fått 25-30.000, i billån, så jeg hadde råd å fikse bilen litt, trodde jeg).

Men det var så mye feil på bilen, så den ble veldig dyr.

Og det var så mye ran, på Rimi Nylænde, i 1999.

Og jeg var veldig nedfor.

Men så var de eneste som ville prate på nettet, det var tre 16-år gamle jenter, fra Lørenskog.

Ei som het Sara, og to andre.

Så da var jeg så deppa, for det var det andre eller tredje ranet, på noen få måneder.

Så da bare måtte jeg komme meg ut, og tenke på noe annet enn Rimi.

Så da ble det til at jeg 'råna' til Robsrudjordet, på Lørenskog, til Statoil-en der.

(Som jeg visste godt hvor var, for tremenningen min, Anita, (kusina til han adoperte tremenningen min, Øystein Andersen), hu har jobba på Robsrudjordet Grill, hvor de hadde veldig gode burgere, og jeg var med Øystein dit et par ganger, og vi fikk gratis burger, av en eller annen grunn, så Hm.).

Så jeg har faktisk vært råner, to-tre ganger.

For da begynte de her jentene og ringe, et par ganger, og skulle ha meg til å kjøre de overalt.

Og jeg var så deppa, så jeg gjorde det et par ganger.

Jeg visste ikke hva jeg skulle si, liksom.

Men tilslutt så ble jeg lei av hu Sara, (som jeg aldri rørte), så jeg sendte bare en tekstmeldig, 'J D S J H E', (eller noe).

Noe sånt, for hu skreiv så fjortis tekstmeldiger, (med mange forkortelser).

Og etter det, så hørte jeg ikke noe mer.

Takk og lov.

Så det var artig.

Jeg var litt nedfor på den tida der, og jeg bare tenkte at så lenge jentene var over 16, så var det greit.

Men når jeg begynte å få for mange sånne fjortis-meldinger, nei da skjønte jeg, at det her orka jeg ikke.

Det ble litt for barnslig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så jeg har også vært råner, ihvertfall et par-tre ganger, faktisk, i Oslo og Lørenskog.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Så det er mye rart.

Mvh.

Erik Ribsskog